Landsråd i Forskerforbundet: Vil gjøre mer for de unge forskerne
Strengere regulering av adgangen til midlertidige stillinger. Mer langsiktig finansiering. En målrettet bruk av postdoktorstillingen. Mindre bruk av åremål. Det var blant innspillene da Forskerforbundets digitale landsråd diskuterte karriereveier for unge forskere.
24.03.2021
Landsrådet er et rådgivende organ for Forskerforbundets hovedstyre, som møtes en gang i året. Da Landsrådet var samlet til digitalt møte 23. og 24. mars, var karriereveier og midlertidighet et av punktene på agendaen. Hva kan Forskerforbundet gjøre for å bidra til bedre vilkår for de unge forskerne?
– Det er dagens unge forskere som vil avgjøre om vi lykkes med de store ambisjonene vi har for norsk forskning og høyere utdanning. Samfunnet er helt avhengige av dem. Og likevel behandles mange stipendiater, postdoktorer og andre unge forskere alt for dårlig, sa Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind i sin innledning.
Et stort problem er at mange unge forskere blir gående i årevis uten fast jobb. Denne usikkerheten er en viktig grunn til at bare halvparten av dagens unge forskere vil anbefale andre unge en forskerkarriere.
– Bruken av midlertidige stillinger må ned, og bruken av postdoktorstillingen må strammes inn, mente Lind, og presenterte en ny modell for postdoktorstillingen foreslått av Forskerforbundet og Akademiet for yngre forskere.
Hun varslet at dette vil være en hovedprioritering for Forskerforbundet når forslaget til ny Universitets- og høgskolelov skal behandles i Stortinget denne våren.
At lovverket bør skjerpes, var også noe flere av delegatene på Landsrådet var opptatt av.
– Et problem for oss er at vi og Oslo Universitetssykehus tolker lovverket forskjellig. Det gjelder blant annet anledningen til å ansette midlertidig på prosjektmidler. Vi er helt avhengig av endringer i lovverk og finansering hvis vi skal kunne sikre flere faste ansettelser, sa tillitsvalgt Linda Møllersen ved OUS, som er en av institusjonene med høyest bruk av midlertidige ansettelser.
Andre så muligheten for å gjøre endringer ved den enkelte institusjon.
– Vår erfaring er at det er viktig å få på plass god statistikk, som alle parter kan enes om. Det er et viktig grunnlag for å gjøre noe med rutiner og kultur, sa Ragnar Øygård fra NMBU.
Anders Eggen fra Norges Musikkhøgskole var opptatt av å få ned den høye bruken av åremål.
– Bruken av åremålsstillinger er en stor utfordring ved utdanningsinstitusjoner med kunstnerisk virksomhet. Anledning til åremål bør begrenses i den nye Universitets- og høyskoleloven, sa han.
Hovedstyret tar med seg rådene fra Landsrådet i sitt videre arbeid.