Krever løft i forskningsbevilgningene

Valgkampen denne høsten har handlet om hva Norge må gjøre for å redusere sine klimautslipp og omstille økonomien til å bli mindre avhengig av oljeutvinning. Likevel har den nesten ikke handlet om forskning. Ingen omstilling uten forskning (khrono.no) Men nå skal Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning revideres, og Forskerforbundet har levert sine høringsinnspill nettopp med denne omstillingen som utgangspunkt. Revisjon av langtidsplan for forskning og høyere utdanning - Forskerforbundet

– Pandemien vi nå legger bak oss har vist hvor avhengig samfunnet vårt er av sterke forskningsmiljøer som driver grunnforskning med et langsiktig perspektiv. Klimakrisen og den grønne omstillingen vil bare forsterke dette bildet. Det er helt nødvendig for samfunnet vårt at vi får til en kraftfull satsing på forskning og kunnskapsarbeid i årene foran oss. Vi må rett og slett bruke en større del av samfunnets ressurser på forskning, sier Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind.

Hun peker på at situasjonen de siste statsbudsjettene har vært motsatt.

– Trenden de siste statsbudsjettene har vært at veksten i forskningsbevilgningene har vært klart lavere enn veksten i statsbudsjettet som helhet. Forskningen har vært nedprioritert. Dette har ikke Norge råd til. Vi taper i kappløpet med landene rundt oss, vi mangler kraft i den grønne omstillingen, og vi svikter den langsiktige samfunnsberedskapen, sier hun.

Norge er fortsatt langt unna målet om å bruke tre prosent av BNP på forskning og utviklingen innen 2030, og ligger betydelig bak Sverige, Danmark og Finland samt gjennomsnittet for OECD.

– En ny, revidert langtidsplan må inneholde en forpliktende opptrapping av de offentlige forskningsbevilgningene slik at treprosentmålet er realistisk. Det offentlige må ta et større ansvar for forskningsinnsatsen enn dagens ambisjon om én prosent av BNP, samtidig som det utvikles sterkere insentiver for mer forskning i næringslivet, foreslår Lind.

Hun mener langsiktig finansiering med høy grunnbevilgning er det beste virkemiddelet for kvalitet i forskning.

– Vi ser dessverre tendenser i retning av en nedprioritering av fri grunnforskning til fordel for overdreven politisk styring. Ved siste revisjon av langtidsplanen var fremragende forskning ikke lenger en selvstendig pilar, og også i Horisont Europa nedtones fremragende forskning til fordel for samfunnsutfordringer og industrielt lederskap. Fri og uavhengig forskning er en del av vår samfunnsberedskap og avgjørende for innovasjon, omstilling og næringsutvikling. Det må gjenspeiles i langtidsplanen, avslutter Lind.