Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

En av tre professorer er kvinner

For første gang er minst en av tre professorer i universitets- og høyskolesektoren kvinner.
– Dette er gledelige tall, selv om mye likestillingsarbeid gjenstår, sier Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind.

13.01.2021

Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind

(Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind)

Nye tall fra DBH (Database for statistikk om høgre utdanning) viser en positiv utvikling i kvinneandelen i høyere utdanning. For første gang har andelen kvinnelige professorer i universitets- og høyskolesektoren passert en tredjedel.

– Dette er gledelige tall, som viser at likestillingsarbeidet i akademia nytter. Hvis utviklingen fortsetter i dette tempoet, vil vi nå 40 prosent kvinnelige professorer i 2025, sier Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind.

Hun er opptatt av at utviklingen ikke må tas for gitt.

– Det er fortsatt noen tydelige kjønnsforskjeller i akademia. To av tre professorer er menn. Menn forsker mest, og kvinner underviser mest. I Forskerforbundets undersøkelse om arbeidssituasjonen under pandemien, kommer det fram at kvinner jobber mer ut over normalarbeidsdagen enn menn, og trives dårligere med dette merarbeidet. I noen fag er kjønnsforskjellene store, i ulike retninger. Målet må være at kvinner og menn har de samme mulighetene til en karriere i akademia innenfor alle stillingskategorier og fag, sier Lind.

Mer om tallene

Tallene fra DBH viser at kvinneandelen i vitenskapelige stillinger fortsetter å øke, og nå er på 50 prosent i alle stillinger innen undervisning, forskning og formidling (inkluderer åremålsstillingene). Kvinneandelen i rekrutteringsstillinger er stabilt over 50 prosent, og i de ordinære vitenskapelige stillingene er den økt fra 41,7 % i 2010 til 48,5 % i år. Vi kan derfor konkludere med at tallene på et samlet og overordnet nivå viser full likestilling innen undervisnings- og forskerstillinger.

Det gjenstår imidlertid en god del på professornivå. For professorstillingen har det de siste årene vært en jevn vekst i kvinneandelen med ca. 1,5 prosentpoeng hvert år, så også for 2020. Andelen kvinnelige professorer i UH-sektoren er nå 33,3 prosent (eksklusiv professor II). Om trenden fortsetter med det tempoet, vil andelen kvinner i professorstilling nå 40 % rundt 2025 og tilnærmet full likestilling i denne vitenskapelige toppstillingen rundt 2030. Verd å merke seg blant universitetene er at OsloMet allerede har et flertall kvinnelige professorer (54 %). Blant de andre universitetene er det UiT (40 %) som ligger best an. Universitetene med en sterkest realfagsprofil, NTNU og NMBU, har en fremgang, men er klart svakest med 25-27 % kvinneandel.

Når det gjelder rekrutteringsstillinger er kjønnsbalansen ganske god. Kvinner er i flertall blant stipendiater (54 %), mens det er flere mannlige postdoktorer (54,4 %). Gitt at postdoktor og forsker 1109 (med 43,8 % kvinneandel) er de nærmeste nasjonale rekruttene til førstestillinger, er det tvilsomt om vi kan anta at kvinneandelen i vitenskapelig toppstillinger skal øke særlig mye raskere enn i dag.

I lederstillinger er kvinner i flertall. Kvinneandelen blant topplederne – rektor/dekan og direktørsjiktet – er nå på 53,1 % og har gjort kraftige byks framover de siste ti årene. På mellomledernivå er kvinneandelen 55,8 %. Det er dermed ingen åpenbare tegn til «glasstak» for kvinner med lederaspirasjoner innen UH-sektoren.

Les mer: Kjønnsbalanse i universitets- og høyskolesektoren (2020)

  • Del denne siden: