– Ap og Sp bør gi ny retning i kunnskapssektoren

Arbeiderpartiet og Senterpartiet starter nå forhandlinger om en ny regjeringserklæring.
– Partienes programmer gir håp om en tillitsreform, mer langsiktig finansiering, bedre arbeidsvilkår for forskerne og en styrking av den norske modellen, sier Guro Lind.

Arbeiderpartiets og SP's logoer

Etter at sonderingene med SV ikke førte frem, går Arbeiderpartiet og Senterpartiet nå over til reelle forhandlinger om en ny regjeringserklæring. Forskerforbundets leder Guro Lind oppfordrer partiene til å følge opp enighetene i partienes stortingsprogrammer.

– Ap og Sp er enige om noen viktige retningsvalg innenfor forskning og høyere utdanning. Begge partiene vil ha mer tillitsbasert styring i offentlig sektor, ser verdien av langsiktig grunnforskning og vil styrke den norske arbeidslivsmodellen. Dette bør bli sentrale punkter i en ny regjeringserklæring, mener Lind.

Hun har finlest de to partienes stortingsprogrammer for perioden 2021–2025.

– Det er positivt at både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har fått med seg viktige utfordringer innenfor forskning og høyere utdanning. De er bekymret for en utvikling der mål- og resultatstyring fortrenger faglig frihet og skjønn, de ser at medbestemmelsen i arbeidslivet er under press, og de vektlegger den frie grunnforskningens betydning for samfunnet vårt. De ser også betydningen av forskernes arbeidsvilkår, ikke minst problemet med den høye bruken av midlertidige stillinger. Forhandlingene må sørge for at disse analysene blir omsatt til konkret politikk, sier Lind.

Hun hjelper gjerne til.

– Forskerforbundet har sendt partiene forslag til punkter og formuleringer som kan følge opp dette i praksis. Vi hjelper gjerne til underveis, og ønsker partiene lykke til i viktige forhandlinger, avslutter hun.

Forskerforbundets anbefalinger til en ny regjeringserklæring

Formuleringer fra de to partienes stortingsprogrammer

Tillitsreform

Arbeiderpartiet vil ha en tillitsreform basert på fem punkter:
1. Styre sektoren mer basert på tillit, med overordnede mål.
2. Avvikle unødvendige og byråkratiske kontrollregimer.
3. Gjennomgå finansieringsordningen slik at den fremmer lærestedenes brede samfunnsoppdrag, bidrar til bedre studiekvalitet, livslang læring og de faktiske utdanningskostnadene dekkes.
4. Gjøre universiteter og høgskoler til en mer attraktiv arbeidsplass ved å bedre kjønnsbalansen, stramme inn regelverket for bruk av midlertidige stillinger og sørge for at midlertidigheten kommer ned på nivå med arbeidslivet for øvrig
5. Iverksette en bred handlingsplan for økt gjennomføring utviklet i samarbeid med representanter for de ansatte, studentene og forskere.

Senterpartiet skriver blant annet at «universitets- og høyskolesektoren har behov for mer tillit og mindre detaljstyring» og vil
– Gjennomføre et tillitsløft i statlig sektor med sikte på redusert mål- og resultatstyring og gi mer handlingsrom i førstelinjen. Et tillitsløft skal gjennomføres i nært samarbeid med de ansatte og organiseres gjennom et trepartssamarbeid.
– At New Public Management ikke skal dominere som ledelsesmodell i det offentlige.
– Forenkle kontroll- og rapporteringssystemene i det offentlige slik at flere ressurser kan brukes til tjenesteproduksjon.

Grunnforskning og forskningsfinansiering

Arbeiderpartiet vil videreføre treprosentmålet i forskningspolitikken. De skriver at «en satsing på grunnforskning og bredde i akademia handler også om «kunnskapsberedskap» og om å få fram ideer og resultater vi ennå ikke vet om vi vil få behov for.» De vil satse mer på langsiktig forskning gjennom ordninger som Sentre for fremragende forskning (SFF), Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), kompetanseklynger og flerårige forskningsprogrammer.

Senterpartiet vil øke basisfinansieringen av universitetene og høyskolene. De skriver at «grunnleggende og langsiktig oppbygging av kunnskap må basere seg på fri, kritisk og uavhengig forskning. Vår nasjonale forskningsinnsats har betydning for å videreutvikle velferdsstaten og omfanget av og kvaliteten på vår forskningsinnsats vil ha avgjørende betydning for vår konkurranseevne internasjonalt.» De skriver også at «det offentlige har et særlig ansvar for å ivareta vilkårene til grunnforskning.» Sp vil «styrke FOU-arbeidet for å nå målet om at forskning skal utgjøre 3 % av BNP innen 2030» og sikre forskningsinstituttene økt basisfinansiering.

Arbeidsliv

Ap vil blant annet fjerne adgangen til midlertidige ansettelser i arbeidsmiljølovens §14-9 F, doble fagforeningsfradraget, sørge for at partene i arbeidslivet er representert i alle relevante regjeringsutvalg, styrke kravene til forsvarlig arbeidsmiljø, og gjøre partssamarbeid til «en viktig del av jobben til offentlige ledere på alle nivåer i offentlig sektor». Ap vil stramme inn regelverket for bruk av midlertidige stillinger og sørge for at midlertidigheten i akademia kommer ned på nivå med arbeidslivet for øvrig.

Senterpartiet vil «videreutvikle den norske arbeidslivsmodellen mellom arbeidslivets parter og myndighetene, kjennetegnet ved maktfordeling basert på medvirkning, medbestemmelse og medansvar» og «arbeide for å øke andelen fagorganiserte gjennom blant annet å øke skattefradraget for fagforeningskontingent». De vil også fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser.

Både Ap og Sp har formuleringer knyttet til forskernes arbeidsvilkår. Ap vil legge frem en strategi for å styrke forskning som attraktiv arbeidsplass, mens Sp vil «arbeide for at forskere får gode rammevilkår».