Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Revidert nasjonalbudsjett 2020:
– Ville prioritert annerledes

– I den situasjonen universitetene og høyskolene er i nå, ville jeg ikke prioritert å bruke en kvart milliard i året på flere rekrutteringsstillinger, sier Guro Elisabeth Lind. Hun mener institusjonene trenger pengene for å sikre høy kvalitet på forskning og undervisning i tiden framover.

12.05.2020

Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind

(Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind)

Regjeringen la 12. mai fram sitt forslag til Revidert nasjonalbudsjett for 2020. De største satsingene innenfor forskning og høyere utdanning, er penger til 4000 nye studieplasser og 250 nye rekrutteringsstillinger (stipendiater og postdoktorer).

Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind er glad for økte midler, men uenig i prioriteringen.
– Universitetene og høyskolene er i en vanskelig økonomisk situasjon, etter måneder med store ekstrautgifter. Samtidig har de krevende oppgaver foran seg, knyttet til omorganisering av undervisning og viktig forskningsaktivitet. Da mener jeg flere rekrutteringsstillinger er å starte i feil ende, sier hun.

Hun reagerer også på formuleringen om at rekrutteringsstillingene "er knyttet til dagens situasjon i arbeidsmarkedet med høy arbeidsledighet, og vil bringes tilbake til det normale etter hvert som konjunktursituasjonen normaliseres."

– Det tar jo tre år for en stipendiat å kvalifisere seg for undervisning, så det er merkelig å argumentere for at disse stillingene vil være et godt tiltak for å møte studentveksten vi opplever nå, fastslår Lind.

Hun påpeker at det allerede finnes en stor gruppe kvalifiserte forskere i midlertidige stillinger.

Min oppfordring til Henrik Asheim er å starte med disse, og sikre dem fast jobb. De er mer enn klare til å bidra til forskning og undervisning, slik at studentveksten ikke går utover kvaliteten og den langsiktige forskningsaktiviteten. I tillegg må vi sørge for at de stipendiatene og postdoktorene som er forsinket på grunn av koronaepidemien, sikres forlengelse, sier Lind.

En sektor som er spesielt hardt rammet av koronaepidemien, er instituttsektoren. Lind forventer at forskningsinstituttene prioriteres i krisepakken som er varslet 29. mai.

–  Den nye krisepakken før sommeren skal inneholde stimuleringstiltak som får hjulene i norsk økonomi i gang igjen. Hvis aktiviteten på forskningsinstituttene stopper opp, vil det ramme innovasjon, omstilling og nødvendige klimatiltak i hele næringslivet. Forskningsrådet har foreslått en ekstraordinær grunnbevilgning på 700 millioner kroner, og de pengene må på plass i neste krisepakke, avslutter Lind.

  • Del denne siden: