Regjeringens omstillingspakke lagt fram

Guro Elisabeth Lind er glad for bevilgninger til forskningsinstitutter, universiteter og museer, men vil følge utviklingen nøye framover. – Flere institusjoner er i en veldig krevende situasjon. Det vil være behov for nye tilleggsbevilgninger allerede i høstens statsbudsjett, varsler hun.

Article Image

Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind

Regjeringen la i dag fram sin omstillingspakke for å ta Norge ut av koronakrisen.

Tiltakene i pakken har som mål å styrke norske bedrifter og arbeidsplasser, og bidra til grønn omstilling. Det foreslås blant annet en «grønn omstillingspakke» på 3,6 milliarder over 3 år, og en milliard kroner til grønn omstilling i næringslivet, der Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva i samarbeid skal velge ut de beste prosjektene fra næringslivet og forskningsinstituttene.

Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind mener utgangspunktet for krisepakken er godt.

– Det er bra regjeringen ser nødvendigheten av å satse på forskning og kompetanse for å gi Norge flere bein å stå på. Og det er bra at omstilling og bærekraft ses i sammenheng, sier Lind.

Forrige uke krevde hun sammen med Abelia og Universitets- og høgskolerådet en ekstraordinær grunnbevilgning til forskningsinstituttene på 700 millioner, slik Forskningsrådet har anbefalt. Intituttsektoren er hardt rammet av manglende oppdrag fra næringslivet.

Og i omstillingspakken ligger det en bevilgning på 260 millioner kroner til de teknisk-industrielle og marine forskningsinstituttene.

– Dette er en viktig bevilgning, selv om vi skulle ønske at den lå nærmere Forskningsrådets anbefaling. Mer problematisk er det at det ikke ligger midler til forskningsinstitutter i andre sektorer, som også gir svært viktige bidrag til den grønne omstillingen. Jeg håper Stortinget ser behovet for ytterligere midler til instituttsektoren, sier Lind.

Stipendiater og postdoktorer
Regjeringen bevilger 40 millioner kroner til stipendiater som er finansiert gjennom næringsliv eller EU og som blir forsinket på grunn av koronakrisen.

– Det er gledelig at regjeringen ser verdien av at stipendiater får fullført doktorgraden sin, og disse pengene vil bety mye for de stipendiatene som omfattes av ordningen. Men jeg vil minne om at de fleste stipendiatene ikke omfattes av denne ordningen, og er prisgitt universiteter og høyskoler i en presset økonomisk situasjon. Det samme gjelder postdoktorer, som er forsinket i sitt kvalifiseringsarbeid. Jeg forventer at Henrik Asheim følger opp med egne tiltak rettet mot disse stipendiatene og postdoktorene, sier Lind.

Stipendiater som er forsinket på grunn av koronaepidemien kan medføre en ekstraregning på opptil én milliard kroner, anslo Universitets- og høgskolerådet tidligere denne uken.

Regjeringen bevilger også 100 millioner til oppgradering og tilpasning av forsknings- og læringsarenaer for universiteter og høyskoler.

– Disse pengene vil komme godt med når institusjonene skal planlegge et annerledes semester, understreker Lind.

Museumssektoren
Tilskuddene til museer, musikk- og scenekunstinstitusjoner økes med 200 millioner kroner. Økningen i tilskuddene tilfaller institusjoner som har over 60 prosent av sine inntekter fra offentlige tilskudd og som i dag ikke faller inn under kompensasjonsordningen for kulturarrangementer. 120 millioner går til museene og 80 millioner til scenekunstinstitusjonene.

Forskerforbundets leder håper dette vil hjelpe på situasjonen for museene.

– Våre medlemmer i museumssektoren har vært gjennom en krevende tid med redusert aktivitet og mange permitteringer, så disse midlene er kjærkomne. Men når Museumsforbundets undersøkelse anslår at museene har mistet 124 millioner bare i tapte billettinntekter, er det klart at dette kan bli knapt, sier Lind.