Nye forslag skal begrense midlertidige ansettelser

En arbeidsgruppe med representanter fra ni universiteter og høyskoler har levert Iselin Nybø en rapport med forslag til tiltak for å redusere bruken av midlertidighet. Noen er gode, mens andre er mer problematiske.

Article Image

Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind

I fjor vår ga forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø rektorene i UH-sektoren i hjemmelekse å få ned den høye bruken av midlertidige ansettelser.
En arbeidsgruppe fra HR-seksjonene på ni universiteter og høyskoler fikk i oppgave å utvikle tiltak for å få ned midlertidigheten. 10. januar overleverte denne gruppen en rapport til Kunnskapsdepartementet.

Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind roser initiativet.

– Det er veldig bra at vi har en utålmodig statsråd som forventer rask nedgang i bruken av midlertidighet ved universiteter og høyskoler, og som presser på for dette. De nyeste tallene viste at midlertidigheten bare gikk marginalt ned i 2019, til tross for sterke politiske signaler over mange år. Nye tiltak må stå i forhold til dette, sier Lind.

18,1 prosent av forskere og undervisere ved universiteter og høyskoler er midlertidig ansatt, mot et gjennomsnitt på 8,7 prosent i arbeidslivet for øvrig. Arbeidsgruppen foreslår tiltak som skal tette dette gapet. Noen av forslagene er gode, mener Lind.

– Det er bra at arbeidsgruppen vil ansvarliggjøre lederne mer, og at den foreslår måltall for reduksjon av midlertidighet. Jeg er også enig med arbeidsgruppen i at mer må gjøres på prosjektledernivå. Nøkkelen ligger i systematisk arbeid med problemstillingen over tid, sier Lind.

Men hun er også kritisk til enkeltforslag i rapporten.

– Jeg skulle ønske arbeidsgruppen lot være å lete etter kreative ad hoc-tiltak som hjelper på statistikken, men ikke på problemet. Forslaget om tilpassede arbeidsavtaler for eksternt finansierte er en problematisk særordning for vitenskapelige ansatte, når målet burde være at de behandles på samme måte som ansatte i arbeidslivet for øvrig, sier Lind, og viser til forslaget om at et fast ansettelsesforhold skal kunne deles opp i en deltids forskerdel og en deltids undervisningsstilling.

Også når det gjelder forslaget om såkalt «brofinansiering» (en pott som kan finansiere ansattes arbeidsforhold mellom to prosjekter), er ikke Lind helt fornøyd.

– Det er positivt at arbeidsgruppen har fokus på brofinansiering. Slik finansiering kan bidra til at risikoen ved eksternfinansiering flyttes fra enkeltforskeren og over til institusjonen. Men arbeidsgruppens forslag kan også innebære svekkede rettigheter for den ansatte. Poenget må være å finne tiltak som reduserer midlertidigheten, uten å svekke rettighetene til de ansatte. Vi bidrar gjerne i et videre arbeid for å sikre slik brofinansiering, avslutter Lind.