Når gode intensjoner blir til dårlige forskrifter
Forskerforbundet vil endre forskriften med detaljerte krav til undervisningskompetanse for å bli førsteamanuensis eller professor.
– Fagmiljøene må gis frihet til en faglig vurdering av den reelle kompetansen, mener leder Guro Elisabeth Lind.
14.10.2020
Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind
Forskriften som styrer hva som må til for å bli ansatt i en stilling som førsteamanuensis og professor er blitt for komplisert å tolke for universiteter og høyskoler. Det som skaper problemer, er hvordan man skal forstå kravene til undervisningskompetanse som ble innført i 2018. Nå har Kunnskapsdepartementet overlatt til NOKUT å rydde opp, og en ny forskrift er sendt på høring.
– Intensjonene om å sikre utdanningsfaglig kvalitet er gode. Men så ender man opp med en detaljert tekst med flere uklarheter. I praksis skyves ansvaret for formalisert undervisningskompetanse over på jobbsøkerne, som har liten mulighet til å skaffe den, sier Guro Elisabeth Lind.
Hun mener det er et stort paradoks at man klarer å beskrive forskningskompetansen som skal til for å bli ansatt med én linje, men trenger flere avsnitt for å spesifisere undervisningskompetansen.
– Våre tillitsvalgte og medlemmer opplever stor ulikebehandling og at kravet til å skaffe seg formell undervisningskompetanse skyves over på de som skal ansettes. Det hindrer mobilitet mellom sektorene og fører til økt bruk av midlertidighet. Kapasiteten til å tilby kurs i UH-pedagogikk er mange steder sprengt og i liten grad noe ansatte i rekrutteringsstilling får tilbud om. Dette forsinker muligheten til fast ansettelse og opprykk, understreker Lind.
Forskerforbundet har derfor oversendt et høringssvar hvor det foreslås en mindre detaljert forskrift, sammen med krav til institusjonene om å utvikle undervisningskompetansen.
– Evnen til å gi god forskningsbasert undervisning kan ikke reduseres til å delta på et kurs, den må man arbeide med gjennom hele karrieren. Det hviler et ansvar på institusjonene for å sørge for at de ansatte får muligheter til å utvikle seg utdanningsfaglig, sier Lind.
Hun mener en mindre detaljert forskrift må erstattes med faglig skjønn.
– Det må være institusjonene og fagmiljøene som avgjør hvilken kompetanse som er formålstjenlig når de lyser ut en stilling, som vurderer den reelle kompetansen. Ikke hvilke kurspapirer søkerne har, avslutter Lind.