Ansattes arbeidsvilkår avgjørende for å nå målsettingene i Bologna-prosessen

En ny rapport understreker sammenhengen mellom de vitenskapelig ansattes arbeidsvilkår og kvaliteten på undervisningen.
– Dessverre går utviklingen i mange land i feil retning, sier to av bidragsyterne.

Article Image

Fagsjef Jorunn Dahl Norgård og spesialrådgiver Jon Wikene Iddeng i Forskerforbundet har bidratt til den nye Bologna-rapporten

I juni 2019 ble 20-årsjubileet for den europeiske Bologna-erklæringen markert. Nå foreligger rapporten fra konferansen – Bologna Process Beyond 2020: Fundamental Values of the EHEA

Rapporten framhever betydningen av å verne om grunnleggende verdier i høyere utdanning – som akademisk frihet, institusjonell autonomi, likeverd og integritet. Rapporten peker også på en urovekkende utvikling når det gjelder vilkårene for akademisk frihet i Europa.

Blant bidragsyterne er Forskerforbundets fagsjef Jorunn Dahl Norgård og spesialrådgiver Jon Wikene Iddeng. I kapittelet Supportive working environment as key in Bologna beyond 2020 – narrowing the gap between rhetoric and reality ser de nærmere på sammenhengen mellom vitenskapelig ansattes arbeidsvilkår og kvaliteten på undervisningen.  

– I Forskerforbundet er vi opptatt av de ansattes arbeidsvilkår og gjennom vårt arbeid for å redusere midlertidigheten i akademia har vi også stilt spørsmål ved i hvilken grad arbeidsvilkårene påvirker de ansattes mulighet til å gi god undervisning. I flere europeiske land er det dessverre mange eksempler på at utviklingen går i feil retning hva arbeidsbetingelser angår, ikke minst som følge av finanskrisen. Dette rammer særlig yngre ansatte i usikre ansettelsesforhold, forteller Norgård og Iddeng.

De to har sett på hva forskningen sier om sammenhengen mellom arbeidsbetingelser og studiekvalitet.

– Forskningen tyder på at en stor og økende andel midlertidige ansatte svekker forutsetningen for god dialog med og oppfølging av studentene, for studentaktiv læring, for utviklingen av undervisningsprogram i takt med forskningsfronten, med mer. Eksempelvis viser forskning i USA og Storbritannia at en høy andel ansatte på midlertidige kontrakter påvirker studentenes gjennomføringsgrad og karakternivå negativt.

Selv om situasjonen er langt bedre i Norge enn i mange andre europeiske land, mener Norgård og Iddeng det er grunn til å være oppmerksomme på de trendene som viser seg innenfor høyere utdanning i Europa.

– Dette er ikke en bekymring som bare fagforeningene løfter fram. EU-kommisjonen har lenge ment at ansettelsesvilkår er avgjørende for kvalitet i forskning og utdanning. OECD er blant aktørene som nå etterspør mer kunnskap om konsekvensene av midlertidighet i høyere utdanning, og som nylig har initiert et større prosjekt om temaet, sier de.

Rapporten inngår i kunnskapsgrunnlaget for det videre arbeidet i Bologna-prosessen.  De europeiske utdanningsministrene skulle etter planen vært samlet i Roma i juni for å vedta kommuniké for neste treårsperiode. På grunn av koronapandemien er imidlertid ministermøtet utsatt til november.

Dette er Norgård og Iddengs oppsummerende råd i det videre arbeidet med Bologna-prosessen:

  • Greater commitment by governments, institutions & education trade unions to reduce job insecurity in higher education
  • Increased level of sustained core public funding for research and training
  • Better data collection on higher education staff and more research on effects of precarious employment on research, teaching and students’ learning
  • More emphasize on “staff dimension”, including terms and conditions, in quality assurance within HE.