Vil ha utforming av bygg inn i Langtidsplanen

Aaslestad tar til orde for dette når han oppsummerer Forskerforbundets debatt om åpne kontorlandskap under Arendalsuka nylig.

Han mener det er naturlig at både statens arealnorm og prosessene rundt nye kontorløsninger berøres i Langtidsplanen.

– En prioriteringsliste for nye bygg har vært spilt inn til Langtidsplanen. Jeg mener planen også bør slå fast de ansattes rett til medbestemmelse i arbeidet med nye bygg, og presisere at statens arealnorm bare er en retningsgivende norm som må brukes fleksibelt. Det avgjørende må være hva som er best for kvaliteten på forskning, undervisning og læring, mener Aaslestad.

Han forteller at spørsmålet vekker stort engasjement blant Forskerforbundets medlemmer.

– Dette er en sak som griper rett inn i våre medlemmers konkrete arbeidshverdag. Mange erfarer prosessene rundt nye kontorbygg som lite inkluderende, samtidig som aktivitetsbaserte løsninger oppleves som lite egnet til deres arbeidsoppgaver. Jeg mener myndighetene må vise mye større fleksiblitet i framtiden, og i større grad tilpasse hvert enkelt kontorbygg til arbeidet som skal gjøres der, sier Aaslestad.

Han var glad for en åpen og nyansert debatt under Arendalsuka.

– Det tjener ingen hvis debatten om åpne kontorløsninger føres fra skyttergravene. Vi trenger å diskutere mulige løsninger sammen, og debatten må være kunnskapsbasert. I Forskerforbundet er vi aller mest opptatt av å komme videre, slik at prosessene rundt framtidens kontorbygg i større grad involverer de ansatte og tar hensyn til deres behov, sier han.

Åpen debatt om åpne kontorlandskap
«Clean desk, klart hode?» var tittelen da Forskerforbundet inviterte til debatt om åpne kontorlandskap under Arendalsuka 2018. Statsbyggs administrerende direktør Harald Nikolaisen møtte forskerne Knut Inge Fostervold og Mari Anna Chatarina Skogland, prosjektdirektør for campusutvikling ved NTNU, Merete Kvidal, og Unio-tillitsvalgt for de ansatte i regjeringskvartalet, Gro Beate Vige, til diskusjon om framtidens kontorbygg.

Debatten viste at det er stor uenighet knyttet både til om såkalte «aktivitetsbaserte arbeidsplasser» egner seg for kunnskapsarbeidere, og om den statlige arealnormen på 23 kvadratmeter per ansatt er tilstrekkelig for å sikre gode arbeidsforhold.

Harald Nikolaisen fra Statsbygg tok til orde for at arbeidshverdagen endrer seg hele tiden, og at utformingen av kontorarealene må ta hensyn til dette.

– Arealnormen er ikke riktig adressat, det handler om god utforming. 23 kvadratmeter er mer enn nok, og mer enn i andre land. Jeg er sikker på at det er mulig å skape gode løsninger for statlige kunnskapsarbeidere, også innenfor en arealnorm på 23 kvadratmeter, mente han.

Han minnet om at hensynet til bærekraft og miljø er en viktig begrunnelse for arealnormen. Tomme kontorlokaler er lite bærekraftig. Forsker Knut Inge Fostervold (UiO) mente bærekraft også måtte knyttes til arbeidsmiljøet.

– Vi ønsker at folk skal stå i jobb til de er 70. Da må vi også ha bærekraftige arbeidsplasser. Jeg er litt redd for at aktivitetsbaserte arbeidsplasser tilrettelegger for de som er unge og friske, ikke for bredden av arbeidsstokken. Men også de som er unge i dag, vil en dag bli gamle i arbeidslivet, sa Fostervold.

Han mente de tradisjonelle cellekontorene fortsatt har mye å bidra med.

– Det utskjelte cellekontoret er den mest fleksible løsningen du kan få tak i. Der kan du sitte alene, ha møter, åpne døren eller lukke den. Hvis målet er å konsentrere seg, og unngå støy og stress, er cellekontorene fortsatt godt egnet, konkluderte Fostervold.

Tidligere NTNU-forsker Mari Anna Chatarina Skogland (nå arkitektkontoret Tegn_3) la vekt på at også forskningsarbeidet er i endring.

– Mer av arbeidet handler nå om samhandlingsaktivitet og teamarbeid, og det krever løsninger som tar hensyn til dette. Cellekontor kan oppleves som en fleksibel løsning for den enkelte, men er ikke nødvendigvis det beste og mest fleksible for hele arbeidsplassen, sa Skogland.

Hun mente vi måtte lete etter nye løsninger på konflikten mellom stille arbeid og nye former for teamarbeid. Merete Kvidal, som har ledet arbeidet med utvikling av et nytt campus ved NTNU, står midt i et slikt arbeid.

– NTNU som en kunnskapsbedrift må basere utformingen av campus på kunnskap. Det viktigste for oss er at vi får forvalte de 23 kvadratmeterne på en måte som passer for hele mangfoldet hos oss. Vi er nødt til å sørge for at helt ulike typer forskere får arbeidsbetingelser som passer for deres arbeid. Det kan vi ikke kompromisse på, understreket hun.

Gro Beate Vige, Unio-tillitsvalgt for ansatte i regjeringskvartalet, er blant initiativtakerne til et historisk opprop der 2500 regjeringsansatte protesterer mot utformingen av det nye regjeringskvartalet. De ansatte krever faste plasser til alle ansatte, tilrettelegging for konsentrasjonsarbeid og en økning av arealnormen ut over de 23 kvadratmeterne per ansatt.

Hun understreket at oppropet handler om at de ansatte først og fremst vil gjøre en god jobb.

– Vi gjør viktig arbeid på vegne av regjeringen og demokratiet, og vi er opptatt av å gjøre vårt arbeid på en best mulig måte. Vi vil ikke kaste bort tid på å rigge til datamaskinen eller finne papirene våre hver gang vi setter oss. Tidstapet blir stort. I noen av departementene sitter vi allerede i åpne landskap, og vår erfaring er at det ikke er en god løsning for det konsentrasjonskrevende arbeidet vi gjør, sa Vige.