Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Økt andel kvinnelige forskere

Kvinneandelen i vitenskapelige stillinger på universiteter og høyskoler fortsetter å øke.
– Dette er positive tall, men det gjenstår å øke andelen kvinner på professornivå, sier Forskerforbundets leder Petter Aaslestad.

14.12.2018

Forskerforbundets leder Petter Aaslestad

(Forskerforbundets leder Petter Aaslestad) Foto: Erik Norrud

Ferske tall fra Statens database for høyere utdanning (DBH) viser at kvinneandelen i vitenskapelige stillinger på universiteter og høyskoler fortsetter å øke. Samlet sett har kvinneandelen i ordinære vitenskapelige stillinger gått fra 42,3 % til 47,4 % på ti år.

– Disse tallene viser at det samlet sett er tilnærmet kjønnsbalanse innen undervisnings- og forskerstillinger i akademia. Hovedoppgaven fremover må være å bedre kvinneandelen på professornivå, sier Aaslestad.

For professorer har det de siste tre årene vært en jevn vekst i kvinneandelen, ca. 1,5 prosentpoeng hvert år. For første gang er andelen kvinnelige professorer i UH-sektoren nå over 30 prosent (30,8). 

– Om trenden fortsetter med dette tempoet, vil andelen kvinner i professorstilling nå førti prosent rundt 2025 og om lag halvparten rundt 2030. Men det er ingen garanti for at det blir slik, og det er all grunn til å fortsette å arbeide systematisk for økt kvinneandel i vitenskapelige toppstillinger, sier Aaslestad.

Verd å merke seg er at OsloMet allerede har et flertall kvinnelige professorer (56 %). Blant de andre universitetene ligger UiT (35 %) og UiO (33 %) best an, mens NTNU og NMBU er klart svakest med rundt 25 % kvinneandel. På andre områder er kjønnsbalansen motsatt: I lektorstillingene er kvinner i klart flertall (62,5 %) og blant de administrativt ansatte er nesten tre av fire kvinner. 

Kvinneandelen blant topplederne – rektorer, dekaner og direktører – er nå på 50 prosent etter en kraftig økning de siste ti årene. På mellomledernivå er kvinneandelen enda høyere – 55,8 prosent. 

– Det er dermed ingen grunn til å mene at det finnes noe «glasstak» for kvinner med lederaspirasjoner innen UH-sektoren. Det er svært gledelig, avslutter Aaslestad.

Se hele statistikken her – "Kvinneandel i vitenskapelige og administrative stillinger i universitets- og høyskolesektoren (2018)"

  • Del denne siden: