Hva betyr forslaget til ny pensjonsavtale for deg? - Forskerforbundet

Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Hva betyr forslaget til ny pensjonsavtale for deg?

Partene i offentlig sektor er enige om en ny offentlig tjenestepensjon, som nå skal til uravstemning hos Forskerforbundets medlemmer. Forhandlingssjef Jorunn Solgaard oppsummerer her hva forslaget innebærer.

06.03.2018

Lørdag 3. mars inngikk Unio, LO, YS, Akademikerne, KS og Spekter en avtale med Arbeids- og sosialdepartementet om en ny offentlig tjenestepensjon. Avtalen skal nå forankres hos de ulike fagforbundene, med frist 1. juli. Hvis medlemmene stiller seg bak, vil statsråd Anniken Hauglie ta saken videre til Stortinget. Avtalen vil så gjelde fra 2020.

Hvorfor var det egentlig nødvendig å forhandle fram en ny pensjonsavtale – kunne vi ikke bare fortsatt med den avtalen vi har i dag?

– Nei, det var helt nødvendig å få til en ny offentlig tjenestepensjon. Grunnen til det er at Stortinget i 2005 vedtok en såkalt levealdersjustering av pensjonen, som fikk virkning fra 2011. Fordi vi lever lenger enn før, bestemte Stortinget at vi også må jobbe lenger for å få samme pensjon som tidligere.

– Levealdersjusteringen gjør at dagens pensjonsordning blir stadig dårligere, særlig for våre yngre medlemmer. Derfor hastet det med å få på plass en pensjonsordning som tar hensyn til levealdersjusteringen, slik avtalen i privat sektor allerede gjør.

Hvilke medlemmer gjelder den nye avtalen for?

– Den gjelder for alle som i dag er dekket av de offentlige tjenestepensjonsordningene, altså SPK, KLP og andre pensjonskasser i staten, kommunene, helseforetakene osv. Til sammen gjelder den for 800.000 ansatte i offentlig sektor.

Vil avtalen ha samme konsekvenser uavhengig av hvor gammel du er?

– Nei. Dette er først og fremst en avtale med konsekvenser for de yngre generasjonene. Er du født etter 1970, vil du fullt ut omfattes av den nye ordningen.

– Er du født før 1963, beholder du i grove trekk dagens ordning – både den såkalte bruttoordningen og ordningen med AFP som tidligpensjon. Så for de av våre medlemmer som er i denne aldersgruppen, betyr den nye avtalen relativt lite.

– Alle som er født før 1963 får et garantitillegg som skal sikre at du får 66 prosent av sluttlønnen din i pensjon også etter levealdersjustering, hvis du har hatt full opptjeningstid. Dette garantitillegget trappes ned for dem som er født mellom 1959 og 1962. Men for disse gruppene gir levealdersjusteringen lite utslag, det kan være snakk om å jobbe noen måneder lenger.

– Er du født i årene 1963-1970, blir du del av en overgangsordning hvor den gamle AFP-ordningen fases ut. Ønsker du å gå av mellom 62 og 67 år, vil du få et tidligpensjonstillegg som trappes ned for hvert årskull. Årskullene fra 1963 og senere får en pensjonsrett på det de har opptjent i den gamle bruttoordningen, men fra 1.1.2020 begynner de opptjening i den nye påslagsordningen.

Vi går altså fra en bruttoordning til en påslagsordning – hva er forskjellen?

– Bruttoordningen som vi har i dag garanterer en pensjon på to tredeler av din egen sluttlønn – forutsatt at du har minst 30 års opptjeningstid. Med den nye påslagsordningen vil alt arbeid telle, og det er ikke lenger noe tak på hvor mye du kan få i pensjon.

– Påslagsordningen er et svar på levealdersjusteringen Stortinget har vedtatt, hvor prinsippet er at det skal lønne seg å stå lenge i jobb.

Kan du beskrive hovedtrekkene i den nye pensjonsordningen?

– Det viktigste er at alt arbeid, gjennom alle år, vil telle med. Og jo senere du begynner å ta ut pensjon, jo høyere blir pensjonen. Det betyr at du kan få en høyere pensjon enn i dag, men det betyr også at du må jobbe lenger for å nå en pensjon på 66 prosent av sluttlønnen din.

– La meg ta et eksempel. Anne er født i 1993, starter i jobb som 27-åring og har normal lønnsutvikling. Med den nye ordningen vil hun måtte jobbe til hun er 70 for å få en pensjon på 66 prosent av sluttlønnen. Men hvis vi fortsetter med dagens ordning, vil Anne måtte jobbe til hun er 73 for å få samme pensjon. Det er derfor det var så viktig for organisasjonene å få på plass en ny pensjonsavtale.

Hva med AFP?

– AFP-ordningen blir lagt om fra å være en ren førtidspensjonsordning til å bli en tilleggspensjon som varer livet ut. Du kan ta ut AFP fra du er 62 til du er 70 år, og jo senere uttak, jo høyere blir din årlige AFP. Den nye ordningen kan også kombineres med arbeidsinntekt.

– Den nye avtalen inneholder også noe som kalles «betinget tjenestepensjon». Det er en ordning som skal sikre arbeidstakere som ikke kvalifiserer til ordinær AFP, og var viktig for at arbeidstakerorganisasjonene kunne gå med på en ny ordning.

– Et annet viktig poeng er at offentlig og privat sektor nå får samme AFP-ordning, slik at du kan bytte jobb mellom privat og offentlig sektor uten at dette får konsekvenser for retten til AFP.

Hvis du skal oppsummere kort, hvorfor mener du at den nye avtalen er bra for Forskerforbundets medlemmer?

– For det første fordi dagens ordning ikke er tilpasset Stortingets vedtak om levealdersjustering, og derfor slår svært dårlig ut for våre yngre medlemmer. Med den nye avtalen tar det kortere tid for våre yngre medlemmer å oppnå «full pensjon», enn hvis vi hadde fortsatt med dagens system.

– For det andre fordi alt arbeid teller i den nye avtalen. Vi har mange medlemmer som ønsker å stå lenge i jobb, og de vil kunne få høyere pensjon med den nye modellen.

– Det at alt arbeid teller, vil også være bra for medlemmer som har mange kortere, midlertidige oppdrag, som for eksempel feltarkeologer.

Nå skal forhandlingsresultatet til uravstemning, både hos Forskerforbundet og hos andre forbund. Hva vil skje hvis resultatet blir nei?

– Da vil vi fortsette med dagens pensjonsordning. Med de konsekvensene det vil ha, særlig for våre yngre medlemmer.

  • Del denne siden: