Glad for evaluering av strukturreformen

Når man skal evaluere hvordan fusjonsprosessene har påvirket kvaliteten på forskning og undervisning, må erfaringene til forskere, undervisere og andre ansatte få en viktig plass, mener Forskerforbundets leder Petter Aaslestad.

Petter Aaslestad

Petter Aaslestad

Denne uken ble det klart at 15 millioner kroner settes av til en evaluering av strukturreformen innen høyere utdanning. Forskningsrådet har lyst ut evalueringsprosjektet, som skal ha deadline i desember 2023.

Forskerforbundet har lenge ivret for en slik evaluering, og blant annet foreslått dette i sitt innspill til statsbudsjettet for 2019. Forbundsleder Petter Aaslestad er glad for gjennomslaget.

– Det er svært positivt at vi nå får en forskningsbasert evaluering av strukturreformen. Det er en av de største reformene i universitets- og høyskolesektoren i vår tid, og det er viktig å lære av den. Det er et grunnleggende prinsipp at kunnskapspolitikken må være kunnskapsbasert, mener Aaslestad.

Han håper på en bred evaluering, som undersøker fusjonsprosessene fra ulike ståsted.

– Målet med sammenslåingene var økt kvalitet på forskning og undervisning. Det blir viktig å undersøke hvordan forskere og undervisere opplever vilkårene for sitt faglige arbeid. Hva har blitt bedre, og hva har blitt vanskeligere? Målet må være å kunne gjøre endringer som styrker de gode sidene ved fusjonsprosessene, og retter opp i de dårlige, understreker han.

Forskerforbundets tillitsvalgte har gitt uttrykk for stort arbeidspress under fusjonene og omstillingene i etterkant. Graden av medbestemmelse har variert mye fra institusjon til institusjon.

– Følgeevalueringen fra NTNU viste at 70 prosent av de ansatte opplevde redusert innflytelse over viktige beslutninger etter fusjonen. Det er grunn til å tro at en lignende utvikling kan ha skjedd også andre steder. En bred evaluering bør også se på vilkårene for akademisk frihet og faglig innflytelse, avslutter Aaslestad.