Tar fra basis for å gi til basis

Venstre og Krf er enige med regjeringspartiene om en ny budsjettavtale. Avtalen innebærer økte basisbevilgninger til universiteter og høyskoler, men de finansieres i stor grad av nye administrasjonskutt for de samme institusjonene.

Petter Aaslestad

Petter Aaslestad

Onsdag 22. november ble Venstre og Krf enige med Høyre og Frp på Stortinget om en avtale for statsbudsjettet for 2018.

Avtalen innebærer blant annet 100 millioner i økt basisfinansiering for universitets- og høyskolesektoren, der halvparten er øremerket digitalisering. Samtidig økes administrasjonskuttet i UH-sektoren fra 0,5 til 0,7 prosent.

– Det er flott med større basisbevilgninger til UH-sektoren, men med en slik økning i administrasjonskuttet finansierer sektoren i stor grad denne satsingen selv. Man kan spørre seg om hvorfor politikerne ser seg nødt til å flytte penger over hodet på institusjonene. Det er en form for overstyring her som burde være unødvendig, mener Forskerforbundets leder Petter Aaslestad.

Han minner om at forhandlingene med Krf og Venstre har ført til økte administrasjonskutt i hver eneste budsjettavtale.

– Det virker som om administrasjonskutt har blitt en lettvint løsning for å skaffe penger til andre satsinger. Nå nærmer de totale kuttene seg en milliard kroner, og det er naivt å tro at de ikke rammer kjerneoppgaver som forskning og undervisning, sier Aaslestad.

Han understreker at det også finnes andre positive tiltak i budsjettavtalen.

– Jeg vil særlig trekke frem satsingen på frie forskningsinstitutter, innovasjon og næringsrettet forskning. 500 nye studieplasser og 50 nye stipendiatstillinger er andre gode tiltak. Men også slike satsinger krever et administrativt apparat rundt forskeren og studenten, avslutter Aaslestad.