Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

– Forskere er også forfattere!

– Dette er starten på en viktig diskusjon som må tas videre fremover, konkluderte Forskerforbundets Frank O. Anthun og NFFs Tore Slaatta etter et fullsatt seminar om akademisk frihet i NFFs lokaler tirsdag.
– Vi må huske på at forskere også er forfattere.

25.05.2016

Fra seminar om akademisk publisering 24. mai 2016

(Fra seminar om akademisk publisering 24. mai 2016) Foto: Gøran Karlsvik, NFF

Det var fullt hus da Forskerforbundet og Norsk faglitterær forfatterforening (NFF) inviterte til debatt om «Akademisk publisering – mellom frihet og tvang», tirsdag 24. mai.

Seminaret startet med at professor Arild Underdal redegjorde for og utdypet begrepet «akademisk frihet»:
– Akademisk frihet som er lovhjemlet i UH-lovens §1-5, inneholder både institusjoners autonomi og den enkelte forskerens frihet.

Deretter møttes flere sentrale aktører til panelsamtale om de utfordringene den akademiske friheten i UH-sektoren står overfor i dag med sammenslåing av institusjonene, nye styringsformer, finansiering, studiedimensjonering, tellekanter, internasjonalisering, omlegging til åpen tilgang, samt en fortsatt høy andel av midlertidig ansatte. Arrangørene var særlig opptatt av hvilke kår den akademiske publiseringen og ytringsfriheten har mot dette bakteppet. Hvordan bør sentrale aktører forholde seg til slike problemstillinger?

– UH-sektoren i Norge har svært gode betingelser sammenlignet med de fleste andre land, konkluderte Kunnskapsdepartementets Jana Weidemann, og pekte på at man har høye grunnbudsjetter sett i europeisk sammenheng.
– Den er annerledes organisert i Norge, og det at andre land er dårligere, er intet argument for at ikke vi kan bli bedre, sa Forskerforbundets Jon Iddeng.

Fra seminar om akademisk publisering 24. mai 2016

(Fra seminar om akademisk publisering 24. mai 2016) Foto: Gøran Karlsvik, NFF

Det oppstod brede og konkrete diskusjoner om rettighetspolitikk og systemer for å beskytte akademisk frihet.
– Hvordan går man fra akademisk frihet som et ideal til forskningsfrihet som er mer konkret? Spurte Vidar Enebakk (NESH).
– Når så mange forskere føler at den akademiske friheten har blitt redusert de siste årene så er det empiri vi må forholde oss til, fortsatte han.

Det var bred enighet om at debatten om Open Access er blitt langt bedre og mindre preget av steile fronter enn før. Hege Gundersen i Universitetsforlaget og Olav Torvund fra Opphavsrettsutvalget i Forskerforbundet trakk opp noen av utfordringene med åpen tilgang sett fra et forlags- og ansattståsted. Kjell Lars Berge viste til uheldige sider ved tellekantsystemet og at publisering og formidling av kunnskap må finne mange ulike former. Katrine Bjerde (CRIStin) redegjorde for arbeidet så langt, takket for alle kritiske og konstruktive røster og kunne berolige forsamlingen om at tempoplanen ikke var urealistisk rask og at man ville finne gode, ubyråkratiske løsninger.
– Det innebærer at vi ikke skal ha et system hvor enkeltforskere skal måtte søke om publiseringsstøtte for hver artikkel, slo hun fast.

Panelet var enige om at bekymringen for norsk sakprosa er reell, og at man må finne alternative og gode løsninger der hvor systemer med åpen tilgang vil medføre en svekkelse at støtteordningene for eksempel gjennom Det faglitterære fond.

Hør opptak fra møtet på NFFs youtubekanal

  • Del denne siden: