Økt produktivitet – ett av flere mål

Forrige uke la produktivitetskommisjonen fram sin første rapport. Det er ventet at kommisjonen kommer med flere konkrete forslag i senere rapporter. De vil inngå i grunnlaget for regjeringens arbeid med å styrke vekstevnen i norsk økonomi. Forskerforbundet er opptatt av god og effektiv ressursbruk, men advarer samtidig regjeringen mot å se seg blind på målet om økt produktivitet.

– Kommisjonens oppgave er å foreslå tiltak som øker produktiviteten. Regjeringens oppgave blir å avveie forslagene opp mot andre hensyn. For eksempel kan grundig forskning og tett oppfølging av store studentkull slå negativt ut på produktivitetsmålingene i sektoren, sier Aaslestad.

Viktig med bedre oppfølging av studentene

Kommisjonen uttrykker bekymring for frafallet i høyere utdanning. I rapporten står følgende: «Den vedvarende lave gjennomføringen i høyere utdanning innebærer sløsing med ressurser. Det ser ut til at mange studenter har for svake forkunnskaper, får for dårlig oppfølging, jobber for mye ved siden av studiene eller ikke er tilstrekkelig motivert for å fullføre et utdanningsløp».

I den forbindelse skriver kommisjonen:

• Terskelen for å komme inn i høyere utdanning bør heves. Studiestedene kan for eksempel få større autonomi til å fastsette opptakskrav, herunder opptaksprøver, som hindrer at studenter med svært lav sannsynlighet for gjennomføring blir tatt opp.
• Studieavgifter kan vurderes som et mulig element i endring av studiefinansiering og forbedring av studentenes insentiver.
• Tiltak for å redusere omfanget av lønnsarbeid ved siden av studiene bør vurderes, herunder bedre studiefinansiering, studentboliger, og oppmøteplikt til undervisning. Det bør iverksettes tiltak for å bedre oppfølgingen av nye studenter.

Forskerforbundet støtter ønsket om å øke gjennomføringsevnen i høyere utdanning.

– Det bør imidlertid skje ved at studentene sikres bedre oppfølging, framfor at gratisprinsippet svekkes. Norge trenger mer arbeidskraft med høy utdanning, for eksempel lærere, sykepleiere og ingeniører. Da er vi tjente med at så mange som mulig får sjansen innen høyere utdanning, selv om det isolert sett ikke er bra for produktiviteten, sier Aaslestad

Sterk produktivitetsvekst i universitets- og høgskolesektoren

Rapporten beskriver produktivitetsutviklingen i universitets- og høyskolesektoren som positiv. De aller fleste institusjonene har økt produktiviteten, og det er kun noen få institusjoner som ser ut til å få mindre ut av ressursene nå enn i 2004. Det ser ikke ut til å være systematiske forskjeller mellom private og offentlige institusjoner.

– Det er viktig å være bevisst på ressursbruken, både i privat og offentlig sektor. Tidligere års positive utvikling i produktiviteten viser at vi har vært opptatt av dette. Det kommer Forskerforbundet også til å være i årene framover, men vi kommer også til å advare dersom det går utover kvaliteten på arbeidet i sektoren, sier Aaslestad.

Kommisjonens omtale stemmer overens med tidligere undersøkelser. Kunnskapsdepartementet (KD) ga i august 2014 Frischsenteret i oppdrag å utarbeide en analyse av produktiviteten i universitets- og høgskolesektoren. I rapportens sammendrag står følgende:

«Analysen viser at produktivitetsveksten har vært rundt 20-25 % de 10 årene analysen dekker; noe større for de store enhetene enn for de minste. Brorparten av de 43 enhetene som utgjør panelet for hele perioden har hatt signifikant vekst i produktivitet, men det er betydelig forskjell på de enkelte enhetene i effektivitet og produktivitetsnivå. Analysen finner ikke klare stordriftsfordeler unntatt for de aller minste enhetene.»

Les hele rapporten fra Frischsenteret.