Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Statsbudsjettet 2015 – utvidede kommentarer

– Det er en del gode satsninger i budsjettet, men også en del kutt vi er skeptiske til. Vi hadde ventet mer fra en regjering som omtaler kunnskap som vår nye olje, sier Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet.

10.10.2014

Forskerforbundets utvidede kommentarer til statsbudsjettet 2015.

Regjeringspartiene har gjennom sine valgkamper og politiske plattformer skapt høye forventninger til kunnskapsinnsatsen i statsbudsjettet. Budsjettforslaget som ble lagt fram 8. oktober betyr:

  • 30,9 mrd til universiteter og høgskoler i 2015. Det er en realvekst på 2,1 % fra 2014 og utgjør om lag 611 mill. kroner. Vel 1/6 av veksten kommer av budsjettekniske endringer, blant annet fordi forskningsinstituttene AFI og NOVA er slått sammen med Høgskolen i Oslo og Akershus og at midler til etter- og videreutdanning av lærere er flyttet inn i budsjettposten.
  • De samlede forskningsinvesteringene gis en realvekst på 1,196 milliarder (4,2 % i vekst), hvor om lag 530 millioner går til EU-kontingenten. 

Regjeringen krever effektivisering i sektoren for om lag 150 mill, og har lagt det inn som kutt i budsjettet. Forskerforbundet mener dette legger et unødvendig press på de ansatte, siden de allerede i dag kan vise til økt produksjon av både forskningspublikasjoner og studieproduksjon. 

– Hvor skal disse pengene tas fra? Det vil gå utover kvaliteten på forskning og utdanning. Regjeringen burde heller rettet innsatsen mot å fjerne tidstyver, blant annet ved å øke basisbevilgningene slik at tid brukt på søknader om forskningsfinansiering via konkurransebaserte arenaer ble redusert, sier Aaslestad. 

Regjeringen har lagt fram et budsjett som betyr en styrking av forskningsmiljøene ved de «gamle» universitetene og NMBU (Ås). Det bevilges 70 mill. kroner til øremerket rekruttering av internasjonale toppforskere ved disse universitetene. Videre bevilges det 60 ekstra mill. kroner til FRIPRO, 115 mill. kroner for å stimulere til økt norsk deltakelse i Horisont 2020 og 100 mill. kroner til forskningsinfrastruktur.

– Satsingene i seg selv er positive, men de burde ikke komme på bekostning av resten av sektoren. Realiteten blir mindre rom for strategisk ledelse for de fleste institusjonene, og dårligere vilkår for mange av forskerne og underviserne. Det går utover kvaliteten i bredden, sier Aaslestad.

Forslaget til statsbudsjett gir ingen styrking av den resultatbaserte finansieringen (RBO), slik Forskerforbundet foreslo i sine budsjettinnspill. RBO er en lukket pott som fordeles ut fra forskningsinnsatsen til institusjonene.

– Vårt utgangspunkt er at økt forskningsaktivitet skal føre til økte bevilgninger, ikke bare omfordeling mellom institusjonene. En større pott vil dessuten styrke handlingsrommet og bidra til økt kvalitet, sier Aaslestad.

Forskerforbundet støtter ikke regjeringens forslag om å innføre studieavgift for studenter utenfor EØS. Den reduserte bevilgningen som følge av dette er på 80 mill. kroner.

– Det strider mot gratisprinsippet i høyere utdanning, og fører i verste fall til at Norge går glipp av talenter som bidrar til positivt studiemiljø og gode forskningsresultater, sier Aaslestad.

Forskningsinstituttene og arkiv-, bibliotek- og museumssektoren

Bevilgningene til forskningsinstituttene og ABM-sektoren ser ut til å bli videreført på samme nivå som i 2014, bortsett fra at det er lagt inn 0,5 % i kutt som ledd i generell effektivisering av virksomhetene.  Forskerforbundet mener kuttene er unødvendig fordi det allerede i dag arbeides godt med effektivisering.  Ved forskningsinstituttene er administrasjonen allerede kuttet til beinet.

– Konsekvensene av kuttene er først og fremst redusert kvalitet og mindre forskning.  Forskerne må gjøre enda mer administrasjon, og får mindre tid til faglig utvikling. Dette budsjettet legger ikke opp til å utnytte forskningspotensiale i disse sektorene, sier Aaslestad.

Budsjettet inneholder en satsing på nasjonale museumsnettverk. Det er Forskerforbundet er positiv til, men bemerker at det bare er 12 av 65 museer som får en reell økning i bevilgningene. For eksempel så får Nasjonalbiblioteket et kutt på 5,6 % og Arkivverket et kutt på 3,4 %. Kulturrådets midler til forskning og utvikling får en reduksjon på 2,2 %.

– Bevilgningene burde vært opprettholdt, og høynet for økt forskningsinnsats. I vårt budsjettinnspill foreslo vi et eget program for forskning i museumssektoren. Vi ba også om økte grunnbevilgninger til forskingsinstituttene, slik at de får like vilkår som sine konkurrenter i Europa, sier Aaslestad.

De 115 millioner kroner som er bevilget til å stimulere til økt norsk deltakelse i Horisont 2020 kommer forskingsinstituttene til gode.

– Det er veldig bra. Forskningsinstituttene trenger denne drahjelpen i kampen om midler fra EU-programmene, sier Aaslestad.

Bygg

Riksrevisjonen har vist at 40 % av bygningsmassen ved selveiende institusjoner i universitets- og høyskolesektoren er i dårlig stand. Regjeringen forslår 85 millioner kroner til oppgradering av bygg ved selveiende institusjoner.

– Det er en start, men det er beskjedent med tanke på det dokumenterte behovet. Her burde langtidsplanen hatt en langt mer konkret og planmessig tilnærming til vedlikeholdet. Vi forventet ikke at alt skulle tas på et år, men regjeringen burde lagd en prioriteringsliste over behovene for nybygg og vedlikeholdsetterslepet med en plan for når det skal tas, sier Aaslestad.

Midlertidig tilsetting

I budsjettforslaget kan det virke som regjeringens holdning til bruken av midlertidig tilsetting i universitets- og høyskolesektoren er endret. Tidligere het det i statsbudsjettsammenheng at bruken av midlertidig tilsetting i sektoren er for høy. Nå omtales bruken som «noe høy», uten at nedgangen har vært veldig stor: 

«Universitets- og høgskolesektoren har noko høgre del mellombels tilsette enn andre sektorar. Det heng saman med mange tilsette på tidsavgrensa ekstern finansiering, og at det er mogleg å tilsette mellombels på kvalifikasjonsvilkår. Delen tilsette i mellombelse stillingar er noko redusert i dei siste åra og var 16 pst. i 2013. Størst er delen mellombelse stillingar i undervisnings- og forskarstillingar.»

– Det er overraskende at regjeringen ikke er tydelig på at flere skal over i fast jobb. Det strider mot det de har sagt før, og det de skriver i egen plattform, sier Petter Aaslestad.

Andre kommentarer

  • Det er positivt med 53,4 millioner kroner til 47 nye rekrutteringsstillinger innenfor helse- og sosialfag, lærerutdanning og ingeniørutdanning.
  • Styrking av Skattefunn, BIA og FORNY-programmet stimulerer til økt forskningsinnsats i næringslivet, og ønskes velkommen som et godt bidrag for å nå forskningsmålet på 3 %.
  • Det bevilges 25 millioner kroner ekstra til strukturarbeidet i universitets- og høyskolesektoren.
  • 1500 nye studentboliger neste år er viktig for studentvelferden.
  • 447 millioner kroner til videreutdanning for lærere i skolen. Forskerforbundet er positive, men tar et forbehold. Det er ingen øremerkede midler til høyskolene som skal gi lærerne etterutdanningen. Det foreligger heller ingen plan for den 5-årige mastergraden til lærere.
  • Det er positivt at regjeringen setter seg som mål å innfri det offentliges forskningsmål innen 2019-2020. Den offentlige forskningsinnsatsen anslås av regjeringen å være 2,35 mrd kroner unna forskningsmålet på 1 % i 2015.
  • Del denne siden: