Forventer reallønnsvekst i både stat og kommune

– Jeg er fornøyd med at vi klarte å bli enige med arbeidsgiver i alle de tre forhandlingsområdene.

Det sier Forskerforbundets forhandlingssjef Jorunn Solgaard. Hun oppsummerer resultatet i lønnsforhandlingene som ble avsluttet forrige uke: I staten, KS og Oslo kommune.

Avgjørende for enigheten er utsikten til reallønnsvekst for Unios medlemmer – altså at lønnsveksten ser ut til å bli høyere enn prisstigningen. Den økonomiske rammen endte på 4,4 prosent i alle de tre tariffområdene, et oppgjør på linje med frontfaget. Med en beregnet prisvekst på 2,7 prosent, kan det bli mer å rutte med for fagorganiserte i stat og kommune. 

Staten: Forhandlet ned overhenget

Årsrammen i staten ble som forventet identisk med frontfaget på 4,4 %. Når overheng (1,4 %) og glidning (0,8 %) er trukket fra, gjenstår det en disponibel ramme på 3,3 % (2,2 på årsbasis) som skal forhandles med virkning fra 1. mai 2025.

– Vi er særlig fornøyde med at overhenget endte på 1,4 %. På grunn av streiken i fjor ble overhenget beregnet til 1,6 %, fordi Rikslønnsnemnda satt virkningstidspunktet for oppgjøret til 5. juni, den dagen streiken sluttet. Hadde vi måttet akseptere et overheng på 1,6 %, ville vi ha fått dobbelt straff for streiken: Både en måned mindre etterbetalt og en mindre disponibel ramme i 2025. Heldigvis nådde vi gjennom med et krav om at overhenget skulle beregnes som om ikke streiken hadde funnet sted. Dette er et viktig prinsipp, som vi er glade for å få gehør for, sier Solgaard.

Hele den disponible rammen er lagt ut til lokale forhandlinger, i tråd med Unios krav og resultatet i Rikslønnsnemnda.

– Vi vet at de lokale tillitsvalgte gjør en god jobb i forhandlingene, og vil sikre medlemmene en god lønnsvekst for 2025. Dersom prognosen for prisvekst fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) står seg, vil det bli reallønnsvekst også i år, oppsummerer Solgaard.

Se også: Hvor ble det av lønnsveksten? En guide til lønn og lønnsvekst (krever innlogging)

KS: På linje med frontfaget

Også i kommunal sektor endte forhandlingene på en årsramme i samsvar med frontfaget, på 4,4 %. 

– Det var lange og harde forhandlinger i KS, men partene kom til slutt til enighet. De fleste av Forskerforbundets medlemmer får forhandlet lønnen lokalt, og nå har de et godt utgangspunkt for disse forhandlingene, sier Solgaard.

Siden LO og YS brøt forhandlingene, medfører det at de lokale forhandlingene i kapittel 3 og 5 ikke kan starte før resultatet etter mekling er klart. 

– I de sentrale forhandlingene (kapittel 4) kom Forskerforbundets medlemmer forholdsvis godt ut, og er sikret en reallønnsvekst. For våre grupper vil tillegget utgjøre mellom 15.200 og 21.200 kroner, opplyser forhandlingssjefen.

Oslo kommune: Gjennomslag for å se på lønnsrammer

Også i Oslo kommune, som er et eget forhandlingsområde, ble det enighet med arbeidsgiver.

– I Oslo kommune kan vi være glade for at vi kom til enighet med arbeidsgiver om en økonomisk ramme som sikrer våre medlemmer en solid reallønnsvekst. Alle får 3,62 % på lønnsrammen, minimum kr. 20 100. Det såkalte «knekkpunktet» ligger på lønnstrinn 31. Det vil si at lønnstrinn 31 er det første som gir prosenttillegg i stedet for kroner, forteller Solgaard.

I tillegg anførte Unio en protokolltilførsel om behovet for justeringsforhandlinger, og fikk med en ensidig protokolltilførsel fra arbeidsgiver om behovet for «teknisk vedlikehold av lønnsrammene». 

– Dette er positivt for Forskerforbundet, for vi har kliniske ernæringsfysiologer og førstekonservatorer som ligger i «feil» lønnsramme. De kliniske ernæringsfysiologene ligger i en lønnsramme som ikke tilgodeser at utdanningen har gått fra fireårig til femårig. Mens førstekonservatorene ligger i samme lønnsramme som ordinær konservator, som betyr at de lønnsmessig når taket og må tre ut av stillingskoden for å få lønnsutvikling.