Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Verdiplattform

Verdiplattformen er Forskerforbundets overordnede dokument som forteller hvem vi er, hva vi står for og arbeider for.
Vedtatt av Forskerforbundets Representantskap 21.–22.10.2021.

Forskerforbundets formål og grunnverdi

Forskerforbundet er en partipolitisk uavhengig fagforening for ansatte og studenter i forsknings- og kunnskapssektoren som omfatter universitetene, høyskolene, forsknings­instituttene, sykehusene, offentlig forvaltning sammen med museene, arkivene, bibliotekene og industrien.

Forskerforbundet skal bedre lønns- og arbeidsvilkårene innen forsknings og kunnskapssektoren og ivareta medlemmenes økonomiske og yrkesmessige interesser. Ivaretakelse av bærekraftsmålene gjennom arbeidet med å fremme forskning, utdanning, likestilling og et anstendig arbeidsliv er en del av Forskerforbundets kjerneaktivitet. Forskerforbundet skal være en miljøbevisst organisasjon som arbeider for redusert klimaavtrykk på en rettferdig måte.

Forbundets medlemmer og tillitsvalgte er helt sentrale for oppgaveløsingen ved institusjonene og Forskerforbundet er en ansvarlig part i arbeidet med å skape gode løsninger til beste for virksomhetene og for å styrke det norske velferdssamfunnet.

Forskerforbundet skal opptre etterrettelig, ansvarsfullt og tydelig i alle sammenhenger.

Akademisk frihet og faglig skjønn

Akademisk frihet ligger til grunn for alt forsknings- og utviklingsarbeid (FoU). Intellektuell frihet er en grunnleggende forutsetning for all sannhetssøkende og kunstnerisk skapende virksomhet. Forskningsinstitusjonene må sikre forskerens frihet i valg av tema, metode, samarbeidspartnere, gjennomføring av forskning og publisering av resultater.

Lønns- og arbeidsvilkår

Kunnskapsarbeiderne i forsknings- og kunnskapssektoren er virksomhetenes viktigste ressurs. For å kunne rekruttere og beholde dyktige ansatte må institusjonene være attraktive arbeidsplasser som gjenspeiler mangfoldet i samfunnet og ha konkurransedyktige betingelser. Dette innebærer lønn på nivå med sammenlignbare stillinger i samfunnet for øvrig, tilstrekkelig tid og ressurser til å utføre arbeidsoppgavene. Kunnskapsarbeidere skal sikres trygge arbeidsforhold.

Fast ansettelse og stillingstrygghet er av stor betydning både av hensyn til den enkelte, og til fagmiljøet og arbeidsmiljøet ved virksomhetene. For vitenskapelig ansatte bidrar fast ansettelse til å sikre forskernes akademiske frihet, langsiktighet og samfunnets tillit til at forskningen skjer på en kritisk og uavhengig måte. Det skal ikke forekomme diskriminering på noe grunnlag, og det må legges til rette for gode rekrutteringsprosesser som sikrer kjønnsbalanse i alle stillingsgrupper.

Respekt for individets grunnleggende rettigheter og demokratiske spilleregler er forutsetninger for å finne gode løsninger og skape et godt samfunn. Arbeidsplasser med velfungerende ordninger for medvirkning for ansatte er en viktig del av dette. Åpenhet og innsyn i beslutningsprosesser sikrer mulighet for medvirkning og motvirker at utenforliggende hensyn legges til grunn.

Den norske modellen med trepartssamarbeid mellom myndighetene, arbeidstaker- og arbeids­giverorganisasjonene utgjør grunnmuren i den norske velferdsstaten. De tillitsvalgte er bindeleddet mellom ansatte og arbeidsgiver og bidrar til best mulige løsninger for ansatte og virksomheten. Medbestemmelse og medvirkning for ansatte og tillitsvalgte gir bedre og mer produktive virksomheter. Modellen ligger til grunn for utviklingen av norsk velferd og arbeidsliv og må beholdes, styrkes og videreutvikles.

Tariffavtaler sikrer kollektive forhandlinger og utvikling av lønns- og arbeidsvilkår. Forbundets viktigste verktøy for å sikre medlemmenes lønnsutvikling og gode arbeidsvilkår vil være utvikling og etablering av tariffavtaler sentralt og lokalt. Muligheter for kompetanseutvikling, faglig fornyelse og gode karriereveier er en forutsetning for å rekruttere og vedlikeholde gode fagmiljøer.

Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU)

Kunnskap og kompetanse er grunnlaget for demokratiet samt den velferd og velstand vi har i dag. Nasjonale og globale utfordringer som bærekraftig økonomisk utvikling, miljø, energi, demokrati, migrasjon, fattigdom, matproduksjon og helse, krever at det satses sterkere på kunnskapsutvikling. Satsing på kunnskap, forskning og innovasjon er et nødvendig virkemiddel for å løse samfunnsutfordringer, opprettholde konkurransekraft, videreutvikle velferdssamfunnet og sørge for at enkeltmenneskers ressurser og potensial kan realiseres.

For å møte og skape en fremtid vi ennå ikke kjenner og svare på spørsmål vi ennå ikke har, må forskningsinnsatsen styrkes og det må legges til rette for uavhengig, kreativ og nytenkende forskning. En nasjonal forskningspolitikk må derfor gi rom for åpenhet og langsiktig kompetanse­bygging i forsknings- og kunnskapssektoren. En offensiv kunnskapspolitikk er en god investering for Norge, og et vesentlig bidrag til å skape nye og kunnskapsbaserte arbeidsplasser.

Kunnskapsarbeidere skal ha gode rammevilkår for faglig utvikling. Det innebærer sammen­hengende tid til FoU i et forutsigbart system, driftsmidler og tilgang til moderne forsknings­infrastruktur samt kompetente ledere og støtteapparat.

Utdanningspolitikk og kunnskapsforvaltning

Utdanning og kompetanse er viktig for vår selvforståelse og kultur. Et høyt utdanningsnivå i befolkningen har betydning for den økonomiske veksten og gjør arbeidsstyrken mer produktiv og omstillingsdyktig.

Frie og uavhengige institusjoner i forsknings- og kunnskapssektoren er langsiktige og faglig selvstendige forvaltere av kunnskap. Befolkningens tillit til kunnskapsproduksjonen er avhengig av at institusjonene har åpenhet for debatt, kritikk og meningsytringer. Høy etisk standard skal gjenspeiles i arbeidet. Den akademiske friheten er ikke bare den beste garantien for en fri og uavhengig forskning, men også et forbilde i utvikling av demokratiske idealer. Virksomhetene i forsknings- og kunnskapssektoren har et ansvar for også å forvalte små fag og kunnskapsområder. Norge trenger en kunnskapsberedskap for fag- eller temaområder vi i dag ikke ser nytten av, slik kunnskap vil ofte være for tidkrevende eller vanskelig å opparbeide den dagen behovet oppstår.

Politiske myndigheter har et overordnet ansvar for institusjonene innen forsknings- og kunnskaps­sektoren. Disse institusjonene er viktige kulturbærere, har akademisk og kunstnerisk frihet og er faglig uavhengige. Statens rolle er å være en garantist for institusjonenes uavhengighet og akademiske frihet. Dette forutsetter at institusjonene har en finansiering og en styringsordning som sikrer autonomi fra eier. Høyere utdanning skal være forsknings- og utviklingsbasert, og studentene gis mulighet for å få erfaring med forskning gjennom hele utdanningsløpet.

Lik rett til utdanning er et grunnleggende prinsipp i norsk høyere utdanning. Det forutsetter gratis høyere utdanning og statlig studiestøtte som gjør det mulig å være heltidsstudent. Lik rett til utdanning og gratisprinsippet sikrer en mangfoldig, likestilt og omstillingsdyktig arbeidsstyrke med riktig kompetanse.

Virkemidler

Forskerforbundet skal være organisert på en hensiktsmessig måte, med riktig kompetanse i alle ledd og med gode arenaer for samhandling i forbundet. Forskerforbundet legger vekt på å være en transparent organisasjon som fremmer åpenhetskultur mellom alle ledd i forbundet. Forskerforbundet skal ha en bevisst retorikk i spørsmål om lønn, utdannings- og forskningspolitikk som favner hele bredden i vår medlemsmasse.

  • Del denne siden: