Anmodning om møte vedrørende stipendiater og fullføring

Forskerforbundet har ved flere anledninger vært i kontakt med Arbeids- og sosialdepartementet om rettighetene til dagpenger for doktorgradskandidater. I dag regnes doktorgradskandidater som ikke har levert avhandlingen som under utdanning, og dessuten en form for utdanning som ikke kommer inn under unntaksbestemmelsene i dagpengeforskriften. Vi får mange henvendelser fra doktorgradskandidater som oppfatter dette som urimelig og frustrerende. Mange anfører at det er urealistisk å bli ferdig med avhandlingsarbeidet på 2,5 år, slik det er i dag. ASD er imidlertid restriktive til ytterligere utvidelser av unntaksbestemmelsene av flere grunner, også fordi det knytter seg stor usikkerhet til omfanget av potensielle dagpengesøkere. Det grunnleggende premisset for alle må være at det er realistisk å fullføre doktorgraden innenfor rammen av tre år med rein forskerutdanning slik stipendiatforskriften anfører.

Forskerforbundet har derfor også fulgt opp saken i et møte med Kunnskapsdepartementet og statssekretær Rebekka Borsch 5. november 2018. Her diskuterte vi også kunnskapsgrunnlaget og mulige tiltak for at flere skal kunne fullføre innenfor ansettelsesperioden. Vi kommer imidlertid ikke så mye lenger uten et utvidet kunnskapsgrunnlag og nødvendige data om gjennomføring. Derav denne henvendelse til UHR.

Utdyping av problemet

NIFU fører bruttotall på lengden mellom oppstart på phd.-program (hentet fra NSDs Database for statistikk om høyere utdanning) og disputasdato (hentet fra NIFUs doktorgradsregister). Gjennomsnittstiden for fullført doktorgrad er etter disse tallene på 5,3 år, for de som har disputert i perioden 2012-17. Ett av styringsparameterne departementet opererer med, er fullført doktorgrad innen 6 år basert på disse oversiktene. Siste tilstandsrapport for høyere utdanning (2018) viser at bare 66 % har fullført etter seks år – dvs. at seks år etter opptak er det stadig én av tre som ikke har fullført doktorgrad. Ikke alle doktorgradskandidatene i denne oversikten har imidlertid vært stipendiater og tallene er rene bruttotall uten at forlengelser, redusert stillingsbrøk, permisjoner og annet er hensyntatt. Dessuten inneholder de også tiden mellom innlevering og disputas (hvor kandidatene ikke er under utdanning og også kan motta dagpenger). Likevel indikerer både gjennomsnittslengden og frafallet at antallet som fullfører forskerutdanningen innenfor normert tid er oppsiktsvekkende lavt.

Stipendiatene er nøye selekterte og topp motiverte kandidater som blir ansatt med det ene formål å bli ferdig innenfor rammen av stipendiatperioden. Fra tidsbruksundersøkelsene i sektoren vet vi også at de i snitt arbeider langt ut over ordinær arbeidstid. At så vidt mange ikke makter å fullføre innenfor tidsfristen, er følgelig en tydelig indikasjon på at noe er galt. Et hovedproblem er imidlertid at vi ikke vet hvor mange det er snakk om og heller ikke hvilke fagområder, utdanninger eller institusjoner som skiller seg ut. Tilsynelatende fører ikke institusjonene oversikt over dette selv. Det burde være enkelt å føre en oversikt over hvorvidt stipendiatene har levert avhandlingen til bedømmelse da ansettelsesperioden utløper og dessuten føre annen oversikt over gjennomføring.

Vi vil derfor gjerne møte og diskutere med UHR hvorledes institusjonene og rådet kan samarbeide om en slik kartlegging og utdypende situasjonsbeskrivelse. Vi ønsker også en innledende samtale om mulige tiltak for at flere stipendiater evner å fullføre innenfor ansettelsesperioden.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Petter Aaslestad
Leder

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær