Studiekvalitetsmeldingen (Meld. St. 16, 2016–2017)

Bakgrunnsnotat til åpen høring om Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning

Et godt, men lite forpliktende utgangspunkt

Forskerforbundet er fornøyd med at meldingen framhever kvaliteten i universitets- og høgskolesektoren som gjennomgående god, og at den betydelige innsatsen som er lagt ned de siste 10-15 årene anerkjennes. Vi imøteser også regjeringens arbeid for å øke kvaliteten ytterligere, og mener stortingsmeldingen inneholder flere perspektiver og tiltak som trekker i riktig retning.

Vårt viktigste ankepunkt er at stortingsmeldingen er for lite forpliktende på hva regjeringen selv vil gjøre med hensyn til mål og tiltak. Den er i for stor grad en oppramsing av regjeringens forventninger til institusjoner og ansatte. Man overser at økt studiekvalitet og tettere oppfølging av studentene krever mer ressurser. Vitenskapelig ansatte står allerede i et forventningspress mellom tid brukt til henholdsvis forskning, undervisning og formidling. Meldingen bidrar til å forsterke krysspresset. 

Rammevilkår for kvalitet

Forskerforbundet savner en tydeliggjøring av hva de ulike tiltakene vil bety for arbeidsvilkårene til de ansatte i sektoren. Kvalitet er ikke bare noe som er opplevd av studentene, eller som dekker arbeidslivets behov; kvalitet er også de ansattes opplevelse av å gi god, forskningsbasert undervisning og veiledning. For å utvikle og sikre god undervisning må de ansatte gis tid og ressurser, og de må inngå i et kollegium som samarbeider om og verdsetter utdanningskvalitet. NOKUTs underviserundersøkelse (2016) viser at de ansatte er opptatt av å gi god undervisning, men at de både savner tid til å utvikle god undervisning og til å gi bedre oppfølging. Dette misforholdet vil forsterkes med de målsettingene som ligger i meldingen, dersom ikke forventninger og krav følges av midler. 

Kvalitet i utdanningen henger også sammen med tilgang til egnede undervisningslokaler, arbeidsplasser, biblioteksressurser, gode digitale løsninger og annen infrastruktur. Ifølge Riksrevisjonen (Dokument 3:4, 2012-2013) er en tredjedel av den statlige eiendomsmassen i universitets- og høgskolesektoren i en dårlig tilstand. Utdaterte laboratorier og lesesaler og dårlige IKT-løsninger for forskere og studenter går utover så vel kvaliteten på utdanningen som motivasjon, trivsel og gjennomføring. I meldingen heter det at institusjonene forventes å ha langsiktige og strategiske planer for å sikre en fremtidsrettet campus som støtter opp om utdanning og forskning av høy kvalitet (s 39). Det påviste etterslepet knyttet til undervisningsbygg og infrastruktur omtales derimot ikke. Forskerforbundet mener det er en stor svakhet med meldingen. Vi forventer at dette adresseres i stortingsbehandlingen og at også ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning inneholder en forpliktende investeringsplan for læringsfremmende bygg og infrastruktur i universitets- og høgskolesektoren. 

Merittering og praksisprofessor

Forskerforbundet har lenge arbeidet for at undervisningen ved universiteter og høyskoler skal verdsettes høyere og støtter arbeidet med å etablere meritteringsordninger for undervisning hvor ansatte stimuleres og motiveres til å utvikle sin undervisning. Kriteriene for merittering må være tydelige og forutsigbare.  Meritteringsordningene må videre gjøres overførbare og ubyråkratiske, og fortrinnsvis utvikles innenfor et system med overordnede nasjonale retningslinjer som har legitimitet på tvers av institusjoner og fagmiljøer. Ordningen må knyttes til lokal karriere- og lønnspolitikk og sikres tilstrekkelig finansiering slik at meritterte medarbeidere oppleves som og får mulighet til å være en ressurs i fagmiljøet.

Forskerforbundet støtter også målsettingen om tettere samspill mellom akademia og arbeidslivet og mener økt bruk av eksterne foredragsholdere vil kunne berike undervisningen. Vi vil imidlertid advare mot forslaget om å etablere fulltids praksisprofessorater for personer med bakgrunn fra arbeidslivet. Det bryter med prinsippet om forskningsbasert undervisning og innebærer en nedvurdering av professorkompetansen. Vi mener dagens ordninger med II-stillinger og bruk av gjesteforelesere ivaretar behovet for innhenting av undervisere med en annen kompetanse og/eller fagbakgrunn. Heller enn å styrke undervisningen gjennom nye stillingskategorier, bør det legges vekt på å tydeliggjøre og øke bruken av karriereveien lektor-dosent.

Kvalitet og konkurranse

Regjeringen har en tydelig ambisjon om at finansieringen av høyere utdanning på sikt i større grad skal baseres på konkurranse. Det mener vi er en lite ønsket utvikling. Kvalitet forutsetter stabile og solide grunnbevilgninger i hele sektoren. Det kan være hensiktsmessig med særlige insentiver for å jobbe med utvikling av utdanningskvaliteten og å sørge for en bedre koordinering av stimuleringsordningene som finnes i dag.  Forskerforbundet forutsetter i så fall at dette finansieres ved hjelp av friske midler.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Petter Aaslestad
Leder

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær