Statsbudsjettet for 2017: Notat til Næringskomiteen

Kommentar til forslag til statsbudsjettet for 2017

Det vises til Prop.1 S (2016-2017) med forslag til statsbudsjett for 2017.

Regjeringens forslag til budsjett er isolert sett et godt budsjett for forskning der det ser ut til at Norge når 1 - prosentmålet. Forskerforbundet er tilfreds med at langtidsplanen for forskning og høyere utdanning virker forpliktende på langsiktige bevilgninger til forskning. Det er en realvekst i de samlede forskningsbevilgningene, men det er viktig å påpeke at mange forskningsinstitutter opplever en realnedgang i driftsbevilgningene.  Det er uheldig.

Vi imøteser insentiver og virkemidler for økt forskningsaktivitet i næringslivet, herunder styrking av SKATTEFUNN-ordningen. At næringslivet motiveres til å øke sin innsats på forskning og utvikling er viktig for instituttsektoren og for nødvendig kunnskapsutvikling. Tilsvarende vil midler til Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og FORNY2020 bidra til å styrke verdiskaping gjennom kommersiell utnyttelse. Disse virkemidlene må imidlertid være av langsiktig karakter og ikke komme i form av ettårige bevilgninger. Det er avgjørende for en vellykket kobling av forskning og innovasjon. Forskerforbundet imøteser også økningen i STIM-EU midler og i frie forskningsmidler. 

Instituttsektoren i Norge utfører nesten ¼ av all forskning i Norge målt som andel av samlet investering i FoU.  Andelen er synkende, og stadig mer av verdifull forskningstid benyttes til prosjektakkvisisjon. Det er tverrpolitisk enighet om at instituttsektoren fyller en viktig forskningsbasert og rådgivende funksjon og en viktig rolle som leverandør av anvendt forskning. For instituttsektoren har imidlertid FoU-andelen sunket med nesten to prosent til 22 prosent, mens den har økt i andre sektorer. Samtidig har instituttene økt sine driftsinntekter med 200 millioner fra 2014 til 2015.

Styrk forskningsinstituttenes basisbevilgninger

Norske forskningsinstitutters basisbevilgning varierer, men utgjør i gjennomsnitt 11 prosent av instituttenes omsetning. Samtidig mottar instituttsektoren i andre land i gjennomsnitt 25-50 prosent basisbevilgning. En fortsatt levedyktig instituttsektor krever en styrket basisbevilgning. Den statlige basisfinansieringen brukes til langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging og skal stimulere instituttene til kvalitet, internasjonalisering og samarbeid. Det er nødvendig for at sektoren skal kunne tilby næringsliv og offentlig sektor relevant kompetanse og forskningstjenester av høy kvalitet, og for at sektoren skal kunne hevde seg i konkurranse om internasjonale forskningsmidler. 

De teknisk – industrielle instituttene, som er næringskomiteens ansvar, har en basisbevilgning som er enda lavere (ca. 7 prosent). Denne basisbevilgningen må minimum økes til gjennomsnittet på 11 prosent. Internasjonale institutter som de teknisk- industrielle forskningsinstituttene kan sammenlikne seg med, og som de skal konkurrere og samarbeide med, har en betydelig høyere basisbevilgning (30 -50 prosent). Norske forskere og forskningsinstitutter kan ikke konkurrere under slike vilkår over tid. Det er ikke en bærekraftig utvikling for instituttene som er viktige katalysatorer for omstilling og innovasjon og som burde prioriteres deretter.

Konkurransevridning og svekket arbeidsdeling

Forskerforbundet er kritiske til innføringen av den resultatbaserte BOA-indikatoren (bidrags-og oppdragsfinansiert aktivitet) i finansieringen av universiteter og høyskoler.  Indikatoren skal gi universitetene og høyskolene insentiv til mer samarbeid med arbeids- og næringsliv. Forskerforbundet støtter en slik intensjon, men er skeptiske til valg av virkemiddel. At indikatoren finansieres ved å redusere UH-institusjonenes basisbevilgninger er i seg selv uheldig, men det er også fare for at BOA-indikatoren vil fungere konkurransevridende i forhold til forskningsinstituttene. De frittstående instituttene har som samfunnsoppdrag å drive anvendt oppdragsforskning og har i motsetning til universiteter og høyskoler oppdragsinntekter som den viktigste delen av inntektsgrunnlaget. At flere institusjoner skal konkurrere på et marked som allerede er preget av hard konkurranse, vil svekke arbeidsdelingen og samarbeid mellom universiteter, høyskoler og forskningsinstitutt. 

Effektiviseringsreformen

Forskerforbundet er kritiske til regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Effektiviseringen er sjablongmessig satt til 0,5 prosent av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet, uavhengig av hvor effektivt den enkelte virksomhet driver og uavhengig av type virksomhet. Effektivitetskutt må være forankret i virkeligheten ved institusjonene. Instituttsektoren har drevet effektivisering i lang tid og kan ikke sies å være en administrasjonstung sektor. Forskerforbundet mener kuttene rammer både den akademiske friheten og muligheten til langsiktighet i forskningen, og ber om at de reverseres. 

Oppsummering av punkter

• Styrk forskningsinstituttenes basisbevilgninger
• Unngå insentiver som virker konkurransevridende og svekker arbeidsdeling og samarbeid
• Reversér kuttene i driftsutgifter

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Petter Aaslestad
Leder

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær