Statsbudsjettet for 2017: Notat til KUF-komiteen

Kommentarer til forslaget til statsbudsjettet for 2017

Det vises til Prop. 1 S (2016-2017) med forslag til statsbudsjett for 2017.

Forslag til statsbudsjett for 2017 er isolert sett et godt kunnskapsbudsjett. Forskerforbundet berømmer regjeringen for den vekt som legges på forskning og at Norge har nådd delmålet om at det offentliges forskningsinnsats skal utgjøre 1 % av BNP. Vi er positive til oppfølgingen av langtidsplanen, samt styrkingen av SFF, STIM-EU og FRIPRO. At det fortsatt er langt til målet om at minst 3 % av BNP skal gå til FoU, og store behov for forskningsbasert omstilling og innovasjon i årene framover, tilsier ytterligere satsing – også fra det offentliges side. 

Styrk institusjonenes basisbevilgninger

Forskningsinnsatsen har gjennom mange år vært spisset mot nytteverdi, programsatsinger og store samfunnsutfordringer. Slike strategiske prioriteringer er nødvendig, men kan gå på bekostning av uavhengig grunnforskning og den vitenskapelige bredden. Bredde er viktig for at vi skal være rustet til å møte det nye og ukjente. Forskerforbundets medlemmer melder om dårligere vilkår for langsiktig og uavhengig forskning og at for mye forskningskompetanse og tid går til å sikre finansiering heller enn til å drive kunnskapsutvikling. Flere analyser tyder på at den akademiske friheten utfordres og mange universiteter og høgskoler opplever mindre forutsigbarhet fordi finansiering i økende grad knyttes til eksternt finansierte tidsavgrensede prosjekter med kortere tidshorisonter. Det gjør det vanskeligere å tilby forskerne fast jobb, utvikle gode forskerkarrierer og forskningsmiljøer, og investere i kvalitet i utdanningene. Forskerforbundet mener at en forskningsinnsats som ikke er rettet inn mot å heve hele akademia undervurderer forskningens muligheter og Norges potensial som kunnskapsnasjon. Vi mener derfor regjeringen må styrke hele utdannings- og forskningssektoren gjennom økte og ikke reduserte basisbevilgninger.

Tilsvarende gjelder for instituttsektoren. Forskningsinstituttene står for om lag ¼ av all forskning i Norge målt som andel av samlet investering i FoU, men andelen er synkende. Stadig mer tid går til prosjektakkvisisjon og basisbevilgningen er uforholdsmessig lav. Den utgjør i snitt 11 %, mens instituttsektoren i andre land mottar i gjennomsnitt 25-50 % basisbevilgning. Det er disse vi skal konkurrere mot om internasjonale forskningsmidler. Basisbevilgningen er vesentlig for at sektoren skal kunne tilby næringsliv og offentlig sektor relevant kompetanse og forskningstjenester av høy kvalitet, og for å kunne hevde seg i konkurranse om internasjonale forskningsmidler. Forskerforbundet mener det må til en gradvis og prosentvis økning av instituttenes basisbevilgning til den er på nivå med europeiske konkurrenter og utgjør 25 prosent. De med lavest basisbevilgning må få raskest økning.

Trekk forslaget om BOA-indikator

Vi er imot innføringen av den resultatbaserte BOA-indikatoren i finansieringen av universiteter og høyskoler. Forskerforbundet støtter intensjonen om å styrke samarbeidet med nærings- og arbeidsliv, men er kritisk til valg av virkemiddel. Vi minner om at en slik indikator bare dekker utvalgte sider av et slikt samarbeid og er i strid med anbefalingene fra regjeringens egen ekspertgruppe. At indikatoren finansieres ved å ta av UH-institusjonenes basisbevilgninger er ekstra uheldig. Det fører til mer byråkrati og at ressurser som skal gå til arbeidet med studiekvalitet og uavhengig forskning reduseres. Det er også fare for at BOA-indikatoren vil fungere konkurransevridende i forhold til forskningsinstituttene. De frittstående instituttene har som samfunnsoppdrag å drive anvendt oppdragsforskning og har i motsetning til universiteter og høyskoler oppdragsinntekter som den viktigste delen av inntektsgrunnlaget. At flere institusjoner skal konkurrere på et marked som allerede er preget av hard konkurranse, vil svekke arbeidsdelingen og samarbeidet mellom de to forskningssektorene.

Generelt ser innføringen av nye resultatbaserte indikatorer ut til å slå ulikt ut for institusjonene. Forskerforbundet mener de faktiske effektene den nye modellen får, må følges tett, ikke minst med tanke på mulige utilsiktede virkninger. Modellen må ikke bidra til å sementere allerede uheldige forskjeller i institusjonenes rammevilkår.

Reversér effektiviseringskuttet

Regjeringens effektiviseringsreform er ikke forankret i virkelighetene ved institusjonene, og bidrar ikke til mer effektivitet i akademia. Analyser viser at det har vært en betydelig produktivitetsvekst i universitetene og høyskolene de siste ti årene. Tilsvarende har forskningsinstituttene drevet effektivisering i lang tid og kan ikke sies å være en administrasjonstung sektor.  Eksempelvis vil effektiviseringskuttet i UH-sektoren så langt i regjeringsperioden utgjøre en reduksjon av basisoverføringene på over 0,5 mrd. kr. Dette rammer kvaliteten i utdanningene og i forskningen, muligheten til å tilby konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår og det fører også til at institusjonene ikke selv er i stand til å vedlikeholde en bygningsmasse som sårt trenger oppgradering. Det kan neppe være hensikten, og Forskerbundet ber om at det reverseres. 

Regjeringen har med den kommende humaniorameldingen vist evne og vilje til å løfte humaniora. Det bør også gjenspeiles i budsjettet, og konkret ved at det avsettes midler til å videreutvikle CRIStin til å inkludere forskningsaktiviteter i arkiv, bibliotek og museumssektor. Først når ABM-sektorens forskning medregnes, får man en konsistent og sammenlignbar rapportering av forskningsresultater innen humaniora. I tillegg blir det en stor og viktig del av humanioraforskningen lite tilgjengelig for andre når den ikke inngår i en nasjonal oversikt.

Avslutningsvis vil Forskerforbundet understreke at vi imøteser bevilgningene til fusjonsprosessene i UH-sektoren og til gjennomføring av lærerutdanningsreformen. I begge tilfeller er ekstra ressurser avgjørende for å sikre at kvaliteten i utdanningene kan opprettholdes parallelt med at omstilling, kompetansebygging og fagutvikling skal finne sted.  Vi mener også satsingen på studentboliger og opptrappingen til 11 mnd. studiestøtte er viktig for å sikre studieinnsats og gjennomstrømming. Samtidig deler vi NSO sin oppfatning om at opptrappingen ikke skal finansieres med høyere renter. 

Oppsummering av forbundets viktigste kommentarer

• Tenk rekruttering – prioriter bredde og forskernes arbeidsvilkår
• Styrk basisbevilgningene til universitetene, høyskolene og forskningsinstituttene
• Unngå insentiver som virker konkurransevridende og svekker arbeidsdeling og samarbeid – trekk tilbake forslaget om en BOA-indikator
• Reverser kuttet på 0,5 % slik at FoU-aktivitet og utdanning skjermes
• Videreutvikle CRIStin til å inkludere forskningsaktiviteter i ABM-sektoren

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Petter Aaslestad
Leder

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær