Innspill til Kompetanseløft for profesjonsutdanningene

Innspill til Kompetanseløft for profesjonsutdanningene

Forskerforbundet viser til invitasjon om å fremme innspill til en ny satsing på kompetanseløft innenfor profesjonsutdanninger med lav forskningstradisjon, nærmere bestemt ingeniørutdanning, lærerutdanning, helse- og omsorgsutdanning og økonomiske-administrative utdanninger.  Satsingen har som mål å bidra til styrket forskningskompetanse innenfor utdanningenes kjerneområder og å bedre kvaliteten på utdanning og undervisning. Den skal også fremme en sterkere kultur for forskning, bidra til samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i tillegg til økt internasjonalisering.

Forskerforbundet er svært positive til den foreslåtte satsingen og vil innledningsvis berømme det initiativet som her er tatt. Vi ser satsingen som en nødvendig oppfølging av Strategiske høgskoleprosjekter (SHP) som nå fases ut. SHP hadde som formål å styrke forskning, faglig utviklingsarbeid og FoU-kompetanse i høgskolene. Evalueringen fra 2010 viste at SHP har bidratt til å styrke FoU-miljøene i høgskolene, til å øke den vitenskapelige kvaliteten og til fokus på langsiktig kompetansebygging i sektoren. Satsingen omtales også som en nødvendig vitamininnsprøytning i sektor. Det er det viktig å videreføre.

Hovedpunkter i Forskerforbundets innspill:

• Satsingen må bygge videre på erfaringer og målsettinger for SHP, og omfatte både statlige og private institusjoner.
• Satsingen må særlig stimulere til videreutvikling av profesjonsutdanningenes praksisnære profil og regionale rolle.
• Lærerutdanning og ingeniørutdanning må prioriteres i den første utlysningen og tildelingen.
• Satsingen må ha kompetansebygging for forskning og forskningsbasert utdanning som overordnet målsetting.
• Prosjekter for kvalifisering til førstestillingskompetanse må prioriteres.
• Prosjektene bør forankres i institusjonenes strategiske tenkning omkring spissing og faglig profil.

Et virkemiddel for samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon?

Strukturreformen i universitets- og høyskolesektoren har sterkere fagmiljøer og arbeidsdeling som sentrale målsettinger. Forskningsrådet ber om innspill på hvordan satsingen Kompetanseløft for profesjonsutdanningene kan bidra til å fremme arbeidsdeling og konsentrasjon.

Institusjonslandskapet i UH-sektoren er vesentlig endret på kort tid. Svært mange utdanninger og fagmiljøer inngår nå i nye organisatoriske og institusjonelle rammer. Fusjonene i sektoren åpner for mer samarbeid og faglig profilering av utdanningstilbudet og forskningsaktiviteten. Flere av profesjonsutdanningene det her er snakk, er imidlertid utdanninger med et særlig nasjonalt ansvar med tydelig krav og føringer til det utdanningstilbudet som gis. Eksempelvis må det innenfor lærerutdanningene finnes tilstrekkelig forskningskompetanse i alle de obligatoriske fagene i utdanningen ved alle institusjoner som tilbyr den. Dette setter noen opplagte grenser for arbeidsdeling og profilering. 

Forskerforbundet mener likevel prosjektene det søkes om må inngå i en strategisk og helhetlig tenkning om faglig profilering ved den enkelte institusjon. Dette må imidlertid sees i sammenheng med det faktiske behovet for kompetanse og også balanseres opp mot hensynet til faglig frihet. I SHP ble det satt tak på antall søknader per institusjon. Institusjonene måtte prioritere og rangere søknadene. Det bidro til å stimulere den strategiske tenkningen, og vi mener en tilsvarende ordning med fordel kan videreføres i den nye satsningen. En slik begrensning vil bidra til at flere institusjoner nyter godt av midlene. Samtidig bør det i tråd med anbefalingene fra evalueringen av SHP vurderes om begrensningen i antall søknader bør variere i henhold til institusjonenes størrelse og dokumenterte behov for førstekompetanse.

Forskerforbundet mener videre at man i satsningen bør legge vekt på prosjekter som i tillegg til kompetansebygging har som mål å stimulere til faglig samarbeid i nylig sammenslåtte institusjoner. Målsetting om sterkere fagmiljøer utfordres av stor avstand mellom campuser. Vi støtter derfor forslaget om at det i tilknytning til prosjektene kan søkes om midler til nettverksaktiviteter for å fremme samarbeid både innenfor og på tvers av institusjoner.

Særlig store behov innenfor lærerutdanning og ingeniørutdanning

På Forskningsrådets seminar 14. oktober ble det vist til store kompetansebehov innenfor alle de fire fagområdene i satsningen. Forskerforbundet mener likevel lærerutdanning og ingeniørutdanning bør prioriteres særlig høyt i den første utlysningen og tildelingen, og vil begrunne dette under.

Omleggingen til femårige grunnskolelærerutdanning på mastergradsnivå i 2017 stiller høyere krav til fagmiljøenes kompetanse. Følgegruppen for den forrige grunnskolelærerreformen påpekte allerede i 2013 at andelen med førstestillingskompetanse var urovekkende lav ved mange læresteder og/eller fagområder. Manglende tid til forsknings- og utviklingsarbeid ble trukket fram som er stor utfordring for kvaliteten i utdanningen. Følgegruppen viste til at utviklingen går i riktig retning. Kravet om mastergrad gjør imidlertid at satsing på forskningsvilkår og ansattes muligheter til å kvalifisere seg nå framstår som enda viktigere for å lykkes med de målsettingene som er satt for den nye grunnskolelærerutdanningen.

Forskerforbundet har derfor vært positive til at regjeringen over statsbudsjettet har avsatt særskilte midler til styrking av grunnskolelærerutdanningene. I 2017 er det foreslått bevilget 150 millioner kroner til formålet. Det kan stilles spørsmål ved om dette er tilstrekkelig, og det er også grunn til å minne om kompetansebehovene i andre lærerutdanninger. Blant annet viser Følgegruppen for barnehagelærerutdanningen til at mange i barnehagelærerutdanningen er urolige for at store investeringer i grunnskolelærerutdanningene vil utsette tilsvarende nødvendige investeringer i barnehagelærerutdanningen.

I en undersøkelse Forskerforbundet gjennomførte blant sine medlemmer i lærerutdanningene vinteren 2016, oppgir flertallet av de vitenskapelig ansatte at de har for liten tid og ressurser til FoU-virksomhet og egen faglig utvikling. Dette er særlig tydelig innenfor barnehagelærer- og grunnskolelærerutdanningene. Over halvparten sier også at de trenger tiltak for å videreutvikle seg som lærerutdannere.  Det er lektorgruppen som i størst grad mener de trenger å utvikle seg ytterligere, og det er også denne gruppen som har minst tid avsatt til FoU på arbeidsplanen. Samtidig er det kun én av ti av universitets- og høyskolelektorene som oppgir at de ikke har ambisjoner om å ta en doktorgrad eller kvalifisere seg til førstelektor. Dette viser at motivasjonen er der, men at rammebetingelsene mangler. Slik sett er den foreslåtte satsningen et kjærkomment og nødvendig tiltak. 

Ingeniørutdanning har per i dag ingen særskilte programmer under Forskningsrådet for fremming av forskning og kompetanse. Samtidig viste NOKUTs evaluering av Norsk ingeniørutdanning i 2008 at det er et stort behov for å stimulere til satsing og oppbygging av FoU-aktivitet innen dette utdanningsområdet. Som for lærerutdanningene, har det vært en positiv utvikling siden 2008, samtidig er det fortsatt behov for en tydelig målrettet satsing og oppbygging av denne aktiviteten. I Meld. St. 18 (2014-2015) er det både pekt på stor variasjon på tvers av institusjonene når det gjelder andel med førstestillingskompetanse og at forskningsaktiviteten, målt i antall publikasjoner, mange steder er lav.

Norge står overfor store omstillinger. Teknologiutvikling, det grønne skiftet og behovet for nye næringer tilsier satsing på framtidsrettede ingeniørutdanninger av høy kvalitet. Produktivitetskommisjon påpeker at for få velger realfaglige utdanninger, og det er også nødvendig at langt flere velger utdanning på mastergrads- og doktorgradsnivå dersom Norge skal opprettholde og styrke sin konkurransekraft og innovasjonsevne. Attraktive og forskningsbaserte ingeniørutdanninger spiller her en nøkkelrolle. NOKUT påpekte også i sin evaluering at ingeniørutdanningenes forskningsforankring var mangelfull. I rapporten het det:

For å bygge opp en forskningsvirksomhet trengs ressurser, gjennomarbeidete, godt forankrede strategier og langsiktige satsinger. Institusjonene kan med allerede tilgjengelige ressurser gjøre en rekke tiltak for å forbedre undervisningens forskningstilknytning, men evalueringen har vist at ressursene er for knappe til å bygge opp FoU-virksomheten. Til en viss grad kan en slik oppbygging finansieres med eksterne midler, men det er sårbart å basere seg på det. Myndighetene må sørge for at de høyere utdanningsinstitusjonene får tilstrekkelig statlige midler til å bygge opp FoU-virksomheten som grunnlag for å kunne gjennomføre sitt oppdrag i samsvar med loven.

Altså er det nødvendig med både solide basisbevilgninger og særskilte tiltak, dersom en skal klare å styrke forskningsprofilen i utdanningene. 

Virkemidler for kompetansebygging og forskningsforankring

Forskningsrådet ber om innspill på satsingens innretning, og da spesifikt på om en bør vektlegge noen få, store prosjekter, eller flere mindre. Sett i lys av behovene for kompetansebygging blant de vitenskapelig ansatte i de profesjonsutdanningene det her er snakk om, mener Forskerforbundet at satsingen bør vektlegge flere mindre prosjekter framfor få og store. Prosjektene må likevel ha et omfang og en varighet som muliggjør faglig utvikling og kvalifisering. Forskerforbundet mener lønnsmidler for kvalifisering til førstestilling/dosent/professor er en særlig relevant støtteordning innenfor satsningen. Dersom det benyttes rekrutteringsstillinger, bør det primært forankres i dokumenterte rekrutteringsbehov. 

Det bør også åpnes for prosjekter som fremmer forskningsbasert utviklingsarbeid i samarbeid med praksisfelt og næringsliv. Prosjekter med en ramme på 2-3 millioner per år i en fire års periode, anser vi som relativt store prosjekter. Et slikt virkemiddel bør inneholde forskningsaktiviteter som vektlegger faglig samarbeid og bidrar til å løfte hele fagmiljøet. 

I utlysninger og tildelinger bør det i tillegg til vitenskapelig kvalitet, legges vekt på prosjekter som er relevant for profesjonsutdanningene. Skal man sikre forskningsbasert undervisning på fagfelt som tradisjonelt har begrenset forskningstradisjon, er det viktig at denne finansieringsordningen har dette som er særlig siktemål. I prosjektsøknadene bør det også kunne framgå hvordan forskningsprosjektet tenkes koplet til utdanningen. Dette for å styrke forskningsprofilen i utdanningene.

Kompetansebygging i et langsiktig perspektiv

Som nevnt innledningsvis har satsingen flere målsettinger, deriblant høyere internasjonal deltakelse. Vi støtter i prinsippet langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og dens målsettinger om økt internasjonalisering av norsk forskning. Når utfordringen i dette tilfellet først og fremst er for lav kompetanse og for lav forskningskapasitet, må dette likevel komme i annen rekke i denne satsningen. Et tilleggsargument her er den ventede aldersavgangen blant vitenskapelig ansatte i sektoren, som gjør det ekstra viktig å bygge kompetanse for fremtiden. 

SHP viste at en særskilt satsing på kompetansebygging bidrar til økt bevissthet rundt FoU og til en sterkere akademisk kultur. Styrking av forskningskompetansen er slik sett en helt grunnleggende forutsetning for høyere forskningsaktivitet og forskningssamarbeid på lengre sikt, både nasjonalt og internasjonalt. Erfaringer fra forskningsprogrammet Utdanning 2020, viste at høyskolemiljøer som over tid hadde satset på kompetansebygging fikk stort gjennomslag i konkurransen om forskningsmidler. Flere av de innvilgede prosjektene har også markert norsk forskning internasjonalt. Forskerforbundet mener dette viser nødvendigheten av langsiktighet og av at Kompetanseløft for profesjonsutdanningen må hvile på en tenkning om at de enkelte prosjektene ikke nødvendigvis skal imøtekomme flere til dels svært ulike målsettinger samtidig.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Petter Aaslestad
Leder

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær