Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Strategi for deltakelse i Horisont 2020 – supplerende innspill

Forskerforbundets supplerende innspill til Kunnskapsdepartementets arbeid med strategi for Norges deltakelse i Horisont 2020 og ERA.

Kunnskapsdepartementet
ved Simen Enger 

Deres ref:     Vår ref: 101541/1 og 99527/1    Vår dato: 03.02.2014

Supplerende innspill til arbeidet med strategi for deltakelse i Horisont 2020 og ERA

Forskerforbundet viser til møte 15. januar i år om Horisont 2020 og vårt innspill i forkant av møtet. Vi oversender med dette et supplerende innspill til departementets arbeid med strategi for Norges deltakelse i det kommende rammeprogrammet.

I etterkant av møtet 15. januar sendte vi et spørreskjema til alle medlemmer vi har registrert i vitenskapelig stilling hvor vi ba dem vurdere sin egen deltakelse, eller mangel på sådan i forhold til en serie påstander. Vi hadde veldig kort tidsfrist på kartleggingen, men fikk likevel inn 2 639 svar med noenlunde god spredning på ulike tariffområder, stillingstyper, kjønn, alder og fagbakgrunn (se oversikt til slutt i dokumentet).

På grunnlag av tilbakemeldingene i vår kartlegging bør strategien for Norges deltakelse i Horisont 2020 særlig vektlegge

  • Utvikling av gode støtte- og informasjonssystemer rundt fagmiljøene – tilbakemeldingene antyder at søknadssystemet fungerer som en barriere for økt deltakelse.
  • Utvikling av rutiner for erfaringsutveksling mellom de som har suksess med deltakelsen i rammeprogrammene og potensielle søkermiljø.
  • Legg til rette for samarbeid mellom ulike fagmiljø for sikre mer robuste søkermiljø.
  • Utvikling av tiltak og virkemidler for å sikre at forskere får avsatt tid og ressurser til å delta i søknader til rammeprogrammene. Tilbakemeldingene tyder på at tid er en knapphetsfaktor også i denne sammenhengen. 
  • Utvikling av nye, og videreutvikling av eksisterende, nasjonale ordninger tilsvarende STIM-EU slik at flere fagmiljø blir motivert til å søke. Tilbakemeldingene er tydelige på at de indirekte kostnadene i søknadsprosessene er for store.
  • Tiltak for å skape flere møteplasser mellom akademia og næringslivet.
  • Tiltak for hvordan institusjonene på en bedre måte kan bidra til at fagmiljøene får etablert det nødvendige forskernettverket internasjonalt.

Til orientering følger en kort presentasjon av kartleggingen nedenfor.

Kort presentasjon av Forskerforbundets kartlegging

Innledningsvis fikk respondentene følgende spørsmål: «Har du noen gang søkt forskningsmidler fra EUs rammeprogram?» Svarfordelingen på dette spørsmålet viste at de fleste aldri har vurdert å søke rammeprogrammet, at 1/3 har søkt og at 27% har vurdert å søke:

Tabell 1: Har du noen gang søkt forskningsmidler fra EUs rammeprogram?

  N % Kum.%
Ja, som hovedsøker/prosjektleder
211 7,9 8
Ja, som medsøker og aktiv utvikler av forskningsprosjekt
642 24,2 32,3
Nei, men har vurdert, planlagt eller arbeidet med en EU-søknad 716 26,9 59,5
Nei, har aldri vurdert å søke EUs rammeprogram 1070 40,3 100
Totalt 2639 100 100

De som har søkt fikk spørsmål om de hadde hatt gjennomslag. Det viser seg at av den tredelen som har søkt om midler fra rammeprogrammet har nærmere 60% fått gjennomslag. Av disse oppgir hele 22,7% at de ikke vurderer å søke til EUs rammeprogram igjen på tross av at de hadde gjennomslag.

Tabell 2: Har du/dere (noen gang) fått gjennomslag og finansiering til prosjektet dere søkte på?

  N
%
Kum.%
Ja, og jeg vurderer å søke EU igjen
371
44
43,5
Ja, men jeg vurderer ikke å søke EU igjen
111
13
56,6
Nei, men jeg vurderer å søke EU igjen 288
34
90,3
Nei, og jeg vurderer ikke å søke EU igjen 83
9,7
100
Totalt 853
100
100

Av alle respondentene er det 67% som ikke har søkt EUs rammeprogram om midler. Av disse har 60% aldri vurdert å søke, mens 40% har vurdert, planlagt eller arbeidet med en EU-søknad.

Vi delte inn respondentene i fire grupper for å se hva de mente om hindringene for økt deltakelse i rammeprogrammene:

A. Gruppen som har søkt, og uttrykker at de vil søke igjen (N=659)
B. Gruppen som har søkt, men som gir uttrykk for at de ikke vil søke igjen (N=194)
C. Gruppen som ikke har søkt, men har vurdert, planlagt eller arbeidet med en EU-søknad (N=716)
D. Gruppen som aldri har vurdert å søke EUs rammeprogram (N=1070)

A. Gruppen som har søkt, og uttrykker at de vil søke igjen (N=659)

Gruppen utgjør ca 25% av respondentene. Disse har erfaring med å søke og gir uttrykk for at de kommer til å søke igjen. De tre viktigste tilbakemeldingene fra gruppen er som følger:

  • 91% mener at søknadssystemet svært omfattende
  • 88% mener at søknadssystemet krever mer av søkeren enn nasjonale arenaer
  • 80% mener at søknader til rammeprogrammene krever større og mer robuste fagmiljø

Strategien for deltakelse i Horisont 2020 bør i tråd med dette legge stor vekt på å øke innsatsen for støtte- og informasjonssystemer rundt fagmiljøene slik at søknadssystemet ikke blir en barriere for økt deltakelse. Vi mener også at det bør utvikles rutiner for erfaringsutveksling fra de som har suksess med deltakelsen i rammeprogrammene. Videre bør det legges til rette for samarbeid mellom ulike fagmiljø for sikre mer robuste søkermiljø.

Tabell 3: Oversikt over gruppens vurdering av påstandene i undersøkelsen – i prosent

Gi en vurdering av søknadsprosessene om forskningsmidler fra EUs rammeprogram:

 
Stemmer overhodet ikke
Stemmer i liten grad
Stemmer i noen grad
Stemmer helt
Uaktuelt
Sum 'i noen grad'+helt
Søknadssystemet er svært komplisert/omfattende 1,4
5,3
34,5
56,9
1,8 91,4
Søknadssystemet krever mer av søkeren enn nasjonale finansieringsarenaer 1,2
7,2
26,5
61,1
4,0
87,6
Søknader til EUs rammeprogram krever større og mer robuste forskningsmiljøer enn søknader til NFR  2,4 10,8
33,6
46,1
7,0
79,7
Institusjonen min stiller tid og ressurser til rådighet for meg (mitt fagmiljø) i søknadsprosessen 10,2
23,2
37,3
26,0
3,2
63,3
Forskningsområdene i EUs utlysninger er godt tilpasset norsk forskning og forskningsmiljøer 3,5
24,2
46,5
15,0
10,7
61,5
Institusjonen min har en god strategi/støttetjeneste for søknader til EU 9,8
25,0
38,6
22,8
3,8
61,4
Søkere til EUs rammeprogram får god, systematisk oppfølging 6,5
22,6
38,7
 12,3 20,0
51,0

B. Gruppen som har søkt, men som gir uttrykk for at de ikke vil søke igjen (N=194)

Dette er en liten gruppe respondenter som utgjør ca. 7% av undersøkelsen. Tilbakemeldingene fra disse anses likevel å være viktig fordi det kan tolkes som uttrykk for hva som er de største tersklene for deltakelse.

De tre viktigste årsakene til at disse respondentene ikke vil delta i en ny søknad er som følger:

  • 86% mener søknadssystemet er for komplisert
  • 86% mener også at søknadsarbeidet innebærer for store kostnader
  • 58% mener at egen institusjon ikke stiller nok tid og ressurser til rådighet

Etablering av gode støtte- og informasjonstjenester er viktig også sett fra denne gruppen. I tillegg er det nødvendig å legge bedre til rette for at forskere får avsatt tid og ressurser til å delta i søknader til rammeprogrammene. Tilbakemeldingene tyder på at tid er en knapphetsfaktor også i denne sammenhengen.

Tabell 4 Oversikt over gruppens vurdering av påstandene i undersøkelsen – i prosent

Hva er årsakene til at du ikke vil ta aktiv del i en ny søknad om forskningsmidler fra EUs rammeprogram?

  Stemmer overhodet ikke Stemmer i liten grad Stemmer i noen grad Stemmer helt Uaktuelt Sum 'i noen grad'+helt
Søknadssystemet er for komplisert 3,9 7,8 33,9 51,7 2,8 85,6
Institusjonen min stiller ikke tid og ressurser til rådighet for meg (mitt fagmiljø) til å søke
17,2 22,2 31,7 26,7 2,2 58,4
Institusjonen min mangler en god strategi/støttetjeneste for søknader til EU 20,7 21,2 29,3 23,4 5,4 52,7
Mitt forskningsområde samsvarer ikke med utlysningene 24,7 17,6 31,3 17,6 8,8 48,9
Har tilstrekkelige ressurser til FoU-aktivitet gjennom annen ekstern finansiering 27,1 23,7 36,2 7,3 5,6 43,5
Forskningsmiljøet er ikke stort og robust nok 31,1 20,6 33,9 8,3 6,1 42,2
Mangler nødvendige samarbeidspartnere i næringslivet 22,8 17,2 21,7 14,4 23,9 36,1
I ferd med å avslutte den aktive forskerkarrieren -vil ikke involveres i nytt stort prosjekt 49,7 9,1 17,1 18,2 5,9 35,5
Misnøye med oppfølgingen fra EUs rammeprogram 14,0 16,2 19,0 14,5 36,3 33,5
Har tilstrekkelige ressurser til FoU-aktivitet i basisbevilgningene 37,6 26,0 25,4 5,5 5,5 30,9
Mangler nødvendig internasjonalt forskernettverk
47,5 26,5 21,5 3,9 0,6 25,4
Mangler nødvendig forskningskompetanse 60,7 23,0 9,0 2,2 5,1 11,2

C. Gruppen som ikke har søkt, men har vurdert, planlagt eller arbeidet med en EU-søknad (N=716)

Dette er den nest største gruppen i kartleggingen og utgjør om lag 27% av respondentene. Denne gruppen leker allerede med ideen om å søke rammeprogrammene, og burde slik sett i utgangspunktet være den letteste gruppen å mobilisere.

De tre viktigste årsakene til at disse respondentene/deres fagmiljø ikke har tatt aktivt del i en søknad til EUs rammeprogram:

  • 77% mener at søknadssystemet er for komplisert
  • 75% mener at søknadssystemet innebærer for store indirekte kostnader
  • På delt tredjeplass plasserte 50% av respondentene følgende alternativ:
    - Mangler strategi/støttetjeneste for søknader til EU
    - Institusjonen stiller ikke tid og ressurser til rådighet
    - Forskningsmiljøet er ikke stort og robust nok
    - Mangler nødvendige samarbeidspartnere i næringslivet
    - Mitt forskningsområde samsvarer ikke med utlysningene

Utbygging av støtte- og informasjonstjenester er den viktigste tilbakemeldingen også fra denne gruppen. Videre at det er knyttet store indirekte kostnader til gjennomføring av en søknad. Vi mener derfor at det blir viktig å videreutvikle nasjonale ordninger tilsvarende STIM-EU slik at flere fagmiljø blir motivert til å komme i gang med en søknad. Tilbakemeldingene fra gruppen antyder videre at strategien for Horisont 2020 må vurdere tiltak for å skape flere møteplasser mellom akademia og næringslivet, legge til rette for bedre samarbeid mellom fagmiljø ved ulike institusjoner for å skape mer robuste fagmiljø samt sikre at forskere får nødvendig tid og ressurs til å delta i søknadsprosessene.

Tabell 5: Oversikt over gruppens vurdering av påstandene i undersøkelsen – i prosent

Hva er årsakene til at du/ditt fagmiljø ikke har tatt aktiv del i en søknad om forskningsmidler fra EUs rammeprogram?

  Stemmer overhodet ikke Stemmer i liten grad Stemmer i noen grad Stemmer helt Uaktuelt Sum i noen grad+helt
Søknadssystemet er for komplisert 5,1 13,3
46,2
30,6
 4,7 76,8
Søknadsarbeidet innebærer for store indirekte kostnader 4,9
12,0
41,0
33,5
8,6
74,5
Mangler strategi/støttetjeneste for søknader til EU 13,4
29,0
32,9
20,8
4,0
53,7
Institusjonen stiller ikke tid og ressurser til rådighet 15,6
28,4
33,7
18,4
3,9
52,1
Forskningsmiljøet er ikke stort og robust nok 20,6
25,9
38,3
13,1
2,1
51,4
Mangler nødvendige samarbeidspartnere i næringslivet
10,5
17,7
28,9
21,8
21,1
50,7
Mitt forskningsområde samsvarer ikke med utlysningene
18,0
28,4
36,9
11,4
5,3
48,3
Får tilstrekkelige ressurser til FoU-aktivitet gjennom annen ekstern finansiering 28,6
22,7
31,0
10,7
6,9
41,7
Mangler nødvendig internasjonalt forskernettverk 28,8
31,2
30,4
8,4
1,1
38,8
Har tilstrekkelige ressurser til FoU-aktivitet i basisbevilgningene 38,3
26,1
23,4
6,3
6,0
29,7
Institusjonen gir ikke støtte til søknader om eksterne forskningsmidler for personer i min stilling 54,3
18,1
15,4 7,5
4,7 22,9
Mangler nødvendig forskningskompetanse 47,5
28,2
18,8
4,0
1,4
22,8
Min stilling åpner ikke for å drive selvstendig forskning 66,1
14,7
10,8
6,4
2,0
17,2

D. Gruppen som aldri har vurdert å søke EUs rammeprogram (N=1070)

Dette er den største gruppen i kartleggingen og utgjør om lag 40% av respondentene. Tilbakemeldingene fra disse er viktige for å peke på hva som skal til for å kunne mobilisere flere til å begynne å vurdere å søke på rammeprogrammene.

De tre viktigste årsakene til at disse respondentene/deres fagmiljø ikke har tatt aktivt del i en søknad til EUs rammeprogram:

  • 63% mener at søknadssystemet er for komplisert
  • 61% mener at søknadssystemet innebærer for store kostnader
  • 56% mener at manglende internasjonalt forskernettverk er viktig

Denne gruppen peker dermed også på behovet for at det etableres bedre informasjons- og støttetjenester, at det etableres ordninger som dekker kostnadene med søknadsprosessen. I tillegg må den videre strategien med Horisont 2020 vurdere hvordan institusjonene kan bidra til at fagmiljøene får etablert det nødvendige forskernettverket internasjonalt.

Tabell 6: Oversikt over gruppens vurdering av påstandene i undersøkelsen – i prosent

Hva er årsakene til at du/ditt fagmiljø ikke har tatt aktiv del i en søknad om forskningsmidler fra EUs rammeprogram?

  Stemmer overhodet ikke Stemmer i liten grad Stemmer i noen grad Stemmer helt Uaktuelt Sum i noen grad+helt
Søknadssystemet er for komplisert
5,0
7,9
33,1
30,2
23,8
63,3
Søknadsarbeidet innebærer for store indirekte kostnader 4,5
9,8
27,9
32,9
25,0
60,8
Mangler nødvendig internasjonalt forskernettverk 17,3
19,5
35,3
20,4
7,5
55,7
Mangler nødvendige samarbeidspartnere i næringslivet 8,1
10,4
24,8
27,1
29,6
51,9
Forskningsmiljøet er ikke stort og robust nok 19,5
18,5
34,9
16,2
10,8
51,1
Mangler strategi/støttetjeneste for søknader til EU
11,8
17,2
27,4
21,2
22,3
48,6
Institusjonen stiller ikke tid og ressurser til rådighet 15,0
22,8 26,6
18,4
17,3
45,0
Mitt forskningsområde samsvarer ikke med utlysningene 9,2
15,8
26,4
14,6 34,1
41,0
Har tilstrekkelige ressurser til FoU-aktivitet i basisbevilgningene
26,8
19,7
26,2
10,5
16,8
36,7
Mangler nødvendig forskningskompetanse 34,0
22,9 25,1
9,8
8,2
34,9
Får tilstrekkelige ressurser til FoU-aktivitet gjennom annen ekstern finansiering 29,0
17,7 21,7 11,7
19,8
33,4
Min stilling åpner ikke for å drive selvstendig forskning
47,7 17,8 19,3
8,4 6,8 27,7
Institusjonen gir ikke støtte til søknader om eksterne forskningsmidler for personer i min stilling 41,8
18,9
13,4
8,5 17,4
21,9

Oversikt over respondentene

Det er nesten like mange kvinner (47%) som menn (53%) som har svart.

Tabell 7: Fordeling etter tariffområde

Sektor
Antall
Stat
2 160
Abelia
279
KS
1
Spekter helse
124
Virke museum
3
Virke høyskoler 45
Øvrig privat
46

Tabell 8: Fordeling etter type stilling

Stilling Antall
Høgskolelektor
148
Universitetslektor 60
Amanuensis 13
Førsteamanuensis
543
Førstelektor 99
Professor 640
Dosent/Høyskoledosent 30
Stipendiat 214
Postdoktor 128
Forsker III (1108/grunnivå) 88
Forsker II (1109/mellomnivå)
347
Forsker I (1110/1183/toppstilling) 255
Forskningssjef 39
Annen vitenskapelig stilling 35
Totalt 2 639

Figur 1: Aldersfordeling (N)

Figur 1: Aldersfordeling

Figur 2: Fordeling etter fagbakgrunn (N)

Figur 2: Fagbakgrunn

 

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Bjørn T Berg
Avdelingssjef

  • Del denne siden: