Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Statsbudsjettet for 2014 - Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen

(13.11.13) Forskerforbundets notat til Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om forslaget til statsbudsjett for 2014.

Til Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
Stortinget

Vår ref: 94925/1                                                                             Vår dato: 13.11.2013

Kommentar til forslaget til statsbudsjett for 2014

Det vises til Prop. 1 S (2013-2014) med forslag til statsbudsjett for 2014, samt Prop. 1 S Tillegg 1 (2013-2014). 

Forskerforbundet mener at tilleggsbudsjettet fra regjeringen Solberg er et skritt i riktig retning når det gjelder forskning og høyere utdanning. Forskerforbundet er imidlertid kritisk til noen elementer som ikke er berørt i forslaget til statsbudsjett. 

Forskerforbundet mener arbeidsvilkårene til forskerne i instituttsektoren gir grunn til bekymring. Over tid har det utviklet seg en situasjon der de ansatte bruker stadig mer av tiden på akkvisisjon hvor bare en liten brøkdel av søknadene blir innvilget, og det blir stadig mindre tid til å drive faglig utvikling. På bakgrunn av tilbakemeldinger fra tillitsvalgte og ansatte i sektoren ønsker vi å formidle at situasjonen er alvorlig. Vi foreslår blant annet at grunnbevilgningene til instituttene økes for å sikre forskerne tid til faglig utvikling. 

Flere undersøkelser viser at vitenskapelig tilsatte ved universiteter og høyskoler opplever at det ikke er tid til å gjøre forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) innenfor rammen av normal arbeidstid. FoU-arbeidet må ofte legges utenfor alminnelig arbeidstid. Dette gir blant annet mindre forskning, strider mot arbeidstidsbestemmelsene og medfører systematiske forskjeller mellom hvem som har anledning til å bruke fritiden til meritterende arbeid. Kvinner og ansatte med omsorgsoppgaver får dermed mindre anledning til å drive FoU-arbeid. Forskerforbundet håper den nye regjeringen vil utrede tiltak som kan løse problemet med at de ansatte ikke får tid til å utføre forskningsplikten innenfor alminnelig arbeidstid. Vi foreslår derfor at det avsettes 10 mill kroner til igangsetting av et prosjekt som skal identifisere tiltak for at forskningsplikten lar seg løse innenfor normalarbeidsdagen.

Oppsummering av forslag:

  • Tallfest de økte investeringer i forskning og høyere utdanning i en årlig opptrappingsplan med sikte på å øke forskningsinnsatsen til 3% av BNP innen 2030.
  • Gjør om den resultatbaserte forskningsbevilgningen til universiteter og høyskoler (RBO) til en åpen ramme som gir økt bevilgning når sektoren produserer mer slik at det ikke lenger vil være et nullsumspill innenfor en lukket ramme.
  • Styrk FRIPRO med ytterligere 100 mill. kroner uten føringer - Kap 285 innenfor Kunnskapsdepartementets budsjett økes tilsvarende.
  • Styrk basisbevilgningen til de samfunnsvitenskapelige instituttene med om lag 15 mill kroner til 205 mill kroner på kap 287 hos Kunnskapsdepartementet.
  • Opprett et eget forskningsprogram i NFR for at forskningsinstituttene skal kunne nyttiggjøre de store mengdene data som i dag ikke blir brukt. Styrk kap 285 på Kunnskapsdepartementets budsjett med 50 mill kroner til dette formålet.
  • Gjeninnfør skatteunntaket for forskningsinstituttene.
  • Sett av 10 mill kroner til igangsetting av et prosjekt som skal identifisere tiltak for at forskningsplikten lar seg løse innenfor normalarbeidsdagen.
  • Reduser den resultatbaserte delen av utdanningskomponenten (RBO) fra 40 % til 20 %, slik at 80 % av midlene utbetales når studentene tas opp og 20 % etter to år.
  • Styrk Kap 260 Universitet og høgskoler med 200 mill kroner for å bringe bevilgningene litt mer i samsvar med det reelle studentantallet.
  • Gjenreis heltidsstudenten – innfør 11 måneders studiestøtte
  • Forskerforbundet er kritisk til at det skal utredes en ordning med studieavgift. 

Lanser et krafttak for kunnskap

Gjør Norge best i Norden på forskningsinnsats!

Norge det eneste landet i Norden som ikke har nådd EUs mål om at minst 3 % av bruttonasjonalproduktet (BNP) skal gå til FoU. Vi ligger langt bak de andre nordiske landenes forskningsinnsats både målt som andel av BNP og som innsats per innbygger. Den norske økonomien er i stor grad oljeavhengig og en solid investering i forskning og kunnskap er avgjørende for å stimulere til innovasjon og utvikling av nye kunnskapsintensive næringer og bedrifter. Dette er nødvendig for å sikre fremtidig verdiskaping og fremtidig velferd i et høykostland som Norge. Forskningen i Norge må ha et omfang og en kvalitet som gir oss tilgang til den internasjonale forskningsfronten, slik at ny teknologi og viten kan hentes tilbake. Et offensivt kunnskapssystem er en god investering for Norge og et godt bidrag til langsiktig løsning på de store utfordringene ikke bare i Europa, men også globalt. 

Forskerforbundet foreslår derfor at Norge må sette seg som mål å bli best i Norden på forskningsinnsats. Det er nødvendig å starte arbeidet nå. Tallfest de økte investeringer i forskning og høyere utdanning i en årlig opptrappingsplan med sikte på å øke forskningsinnsatsen til 3% av BNP innen 2030. 

Styrk den langsiktige grunnleggende forskningen

For å møte og skape en fremtid vi ennå ikke kjenner og kunne svare på fremtidens spørsmål må det legges bedre til rette for uavhengig, kreativ og nytenkende forskning. Det er behov for å øke ressursene som går til langsiktig grunnleggende forskning og grunnforskning. Dette gjøres best ved å øke grunnbevilgningene til forskningsinstitusjonene og ved å styrke FRIPRO i Forskningsrådet. 

Forskerforbundet er positiv til at den resultatbaserte forskningsfinansieringen (RBO) til universiteter og høyskoler styrkes med 100 mill kroner. Forskerforbundet er imidlertid kritisk til at RBO er en ren omfordeling mellom institusjonene innenfor en lukket ramme fordi det medfører usikkerhet for institusjonene og svekker koblingen til oppnådde resultater. Forskerforbundet mener at RBO må endres slik at det ikke lenger vil være et nullsumspill innenfor en lukket ramme. Dagens nullsumspill er grunnleggende uheldig fordi man kan risikere lavere bevilgning selv om forskningsproduksjonen øker. 

Innvilgelsesprosenten til FRIPRO er bare 7% av antall innsendte søknader på forskerprosjekt i 2013. Dette indikerer at Norge går glipp av mye god forskning. Det er derfor gode grunner til å øke volumet til FRIPRO vesentlig. Forskerforbundet foreslår derfor at post 52 på Kap 285 innenfor Kunnskapsdepartementets budsjett økes med ytterligere 100 mill. kroner uten føringer.

Rammevilkår for instituttsektoren

Instituttsektoren i Norge utfører nesten ¼ av all forskning i Norge målt som andel av samlet investering i FoU. Det er tverrpolitisk enighet om at instituttene fyller en viktig funksjon både som forskningsbasert rådgivning til forvaltningen samt som leverandør av anvendt forskning. Det er imidlertid grunn til bekymring for arbeidsvilkårene for ansatte ved instituttene. Instituttene konkurrerer med andre institutter, med konsulentselskaper og i økende grad også med universitets- og høyskolesektoren. Over tid har det utviklet seg en situasjon der de ansatte bruker stadig mer av tiden på akkvisisjon hvor bare en liten brøkdel av søknadene blir innvilget. Samtidig blir det stadig mindre tid til å drive faglig utvikling. Dersom det fortsatt er ønskelig med en levedyktig instituttsektor er det helt nødvendig å gjøre noe med situasjonen.

Norske forskningsinstitutters basisbevilgning varierer, men utgjør i gjennomsnitt 11 % av instituttenes omsetning. Samtidig mottar de store europeiske forskningsinstituttene mellom 15 -30 % basisbevilgning. Grunnbevilgningene til de norske forskningsinstituttene må økes slik at de ansatte sikres tid til faglig utvikling. Basisbevilgningen til de samfunnsvitenskapelige instituttene ble svekket i forslaget til statsbudsjett for 2014. Vi forslår at de styrkes med om lag 15 mill kroner til 205 mill kroner på kap 287 hos Kunnskapsdepartementet.

Forskerforbundet foreslår i tillegg at det opprettes et eget program i Forskningsrådet forbeholdt instituttsektoren til å nyttiggjøre de store mengdene data som i dag ikke blir brukt til annet enn å skrive rapporten til oppdragsgiver. Her ligger en uutnyttet kilde til god og nyttig forskning som må utnyttes. Forskerforbundet foreslår at det kap 285 på Kunnskapsdepartementets budsjett styrkes med 50 mill kroner til dette formålet. 

Videre mener vi at skatteunntaket for de private forskningsinstituttene må gjeninnføres. Forskningsaktiviteten ved instituttene kan i sin hovedsak ikke anses som erverv og verken universiteter, høyskoler, statlige forskningsinstitutter eller utenlandsk forskning har skatteplikt. 

Kvalitet i høyere utdanning

De ansatte er den viktigste ressursen for å kunne tilby god forskningsbasert utdanning ved universiteter og høyskoler. I lys av stor aldersavgang, økende studenttilstrømming og ambisjoner om økt forskningsinnsats er det helt avgjørende for kvaliteten i høyere utdanning av universitetene og høyskolene kan tilby konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår. For å sikre rekrutteringen er det nødvendig å redusere bruken av midlertidig tilsetting, forbedre mulighetene til FoU i normalarbeidstiden og sikre et konkurransedyktig lønnsnivå.

Iverksett tiltak for at forskningsplikten lar seg løse i normalarbeidstiden

Vitenskapelig tilsatte ved universiteter og høyskoler opplever at det ikke er tid til å gjøre forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) innenfor rammen av normal arbeidstid. Dette er påvist flere ganger og senest gjennom en kartlegging som Arbeidsforskningsinstituttet leverte våren 2012 på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Forskerforbundet er kritisk til at den rød-grønne Regjeringen ikke har fulgt opp undersøkelsen.

Forskerforbundet mener det er på tide å begynne arbeidet med å finne tiltak som kan løse problemet med at de ansatte ikke får tid til å utføre forskningsplikten innenfor alminnelig arbeidstid. Vi foreslår derfor at det avsettes 10 mill kroner til igangsetting av et prosjekt som skal identifisere tiltak for at forskningsplikten lar seg løse innenfor normalarbeidsdagen. 

Behov for å dempe insentivvirkningen i utdanningskomponenten

En årsak til det høye arbeidspresset i sektoren er at universitetene og høyskolene har tatt opp langt flere studenter enn de får fullfinansiering for. Dette går ut over de ansattes arbeidsvilkår og mulighetene til å utføre god undervisning og forskning. Det er derfor nødvendig å dempe insentivvirkningen i utdanningskomponenten i finansieringssystemet. En redusert insentivvirkning vil dempe insitamentet for å ta opp studenter, samt bidra til at institusjonene i større grad kan prioritere å beholde og videreutvikle gode fagmiljø som i perioder opplever sviktende studenttilstrømming.

Forskerforbundet foreslår at den resultatbaserte delen av utdanningskomponenten reduseres fra 40 % til 20 %, slik at 80 % av midlene utbetales når studentene tas opp og 20 % etter to år.

Kvalitet i høyere utdanning – fullfinansierte studieplasser

De fleste universitetene og høyskolene produserer flere studiepoeng enn studentmåltallet som de får finansiering til. Studiepoengproduksjonen ut over måltallet er finansiert gjennom den resultatbaserte komponenten som er beregnet til å utgjøre 40 % av de samlede kostnadene. I 2012 ble 28,4 % av studiepoengsenhetene ved statlige universiteter og høyskoler produsert med 40 % finansiering. Dersom merproduksjonen skulle blitt finansiert fullt ut mangler sektoren anslagsvis 2 mrd kroner.

Vi foreslår at det på Kunnskapsdepartementets budsjett bevilges 200 mill kroner på Kap 260 Universitet og høgskoler som et skritt på veien for å bringe bevilgningene mer i samsvar med det reelle studentantallet ved institusjonene.

Gjenreis heltidsstudenten – innfør 11 måneders studiestøtte

Forskerforbundet støtter fra Norsk Studentorganisasjon om at 11 måneders studiefinansiering må legges inn i neste års statsbudsjett. Dette vil styrke kvaliteten og redusere frafallet i høyere utdanning.

Studieavgift for utenlandsstudenter

Regjeringen varsler i tilleggsproposisjonen at det skal utredes en ordning med studieavgift for utenlandsstudenter med sikte på innføring fra høsten 2015 ved statlige universiteter og høgskoler. Forskerforbundet mener det er viktig å opprettholde gratisprinsippet for høyere utdanning. Gratisprinsippet er en bærebjelke i norsk høyere utdanning og det viktigste virkemiddelet for å sikre lik rett til utdanning. Utdanning er avgjørende for demokrati og samfunnsutvikling, og må i utgangspunktet være tilgjengelig for alle. Det at utenlandske studenter kommer til Norge og at norske studenter reiser til utlandet bidrar til økt kulturforståelse og kunnskapsutvikling som kommer hele samfunnet til gode. Innføring av studieavgift vil gjøre at utdanningene forbeholdes de med god råd.

Forskerforbundet er derfor kritisk til at det skal utredes en ordning med studieavgift.

Med vennlig hilsen

Forskerforbundet

 

Petter Aaslestad

Leder

 

 

 

 

Sigrid Lem

Generalsekretær

Kopi:   Finanskomiteen

Kunnskapsdepartementet

  • Del denne siden: