Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Ny policy for FoU i høyskolene

(26.04.13) Forskerforbundets innspill til Forskningsrådets arbeid med ny policy for forsknings- og utviklingsarbeid i høyskolesektoren.

Norges forskningsråd

Deres ref: Vår ref: 84255/1 Vår dato: 26.04.2013

Innspill til arbeidet med å utarbeide ny policy for FoU i høgskolene

Forskerforbundet viser til invitasjon om å fremme innspill til Forskningsrådets arbeid med ny policy for forsknings- og utviklingsarbeid i høyskolesektoren og benytter anledningen til å trekke frem noen hovedpunkter som vi mener NFR bør vektlegge.

Ansatte ved høyskolene har generelt mindre tid og ressurser til å utøve egen forskning, inkludert anledning til å bruke nødvendig tid på søknadsprosesser og etablere faglige kontaktnett m.m. NFR's policy må legge dette til grunn og ha virkemidler som bidrar til å styrke FoU-virksomheten ved høyskolene. Vi understreker betydningen av at policyen omfatter både statlige og private høyskoler.

Hovedpunkter i Forskerforbundets innspill:

  • NFR sin policy må omfatte både statlige og private høyskoler
  • Policyen må særlig stimulere til videreutvikling av høyskolenes praksisnære fagprofil og regionale rolle
  • På grunn av høyskolenes lave FoU-ressurs per stilling må policyen vektlegge langsiktige virkemidler
  • Policyen bør vektlegge tiltak som kan styrke høyskolenes særegenhet inn i FoU-arbeidet, og stimulere til økt samarbeid og arbeidsdeling.
  • Ordningen med Strategiske høgskoleprogram (SHP) bør utvides
  • Den nye policyen bør omfatte virkemidler for ressurser til videreutvikling og oppdatering av de ansattes forskningskompetanse
  • Policyen bør vektlegge behovet for god integrering av stipendiatene ved at det stilles krav om at det oppnevnes en lokal veileder der det er mulig
  • Det kan vurderes å innrette deler av midler til studentaktiv forskning spesielt mot profesjonsfagene og praksisfeltet

Høyskolesektorens mangfold og egenart

Generelt er det kanskje største hindret for FoU-aktivitet ved høyskolene den manglende FoU-ressursen som ligger til de faglige stillingene ved de fleste høyskolene – jf AFI-rapporten om tidsressurser i UH-sektoren på oppdrag fra Forskningsrådet. Prosjekter gjennom NFR er derfor svært viktig for forskningsvirksomheten ved høyskolene. Vi mener dette understreker betydningen av langsiktighet og forutsigbarhet i de virkemidlene NFR råder over for styrking av FoU-arbeidet ved høyskolene.

Et annet problem for høyskolene er at de i stor grad sammenlignes og konkurrerer med universiteter og andre forskningsinstitusjoner når det gjelder forskning. Forskerforbundet har etterlyst tydeligere arbeidsdeling innen og mellom de ulike forskningsutførende sektorene. Vi mener derfor at NFR sin politikk bør vektlegge tiltak som kan styrke høyskolenes særegenhet inn i FoU-arbeidet. Samtidig er det viktig å legge til rette for et økt samarbeid mellom institusjonstypene.

Vi mener at NFR bør beholde og gjerne utvide ordningen med Strategiske høgskoleprogram (SHP) som ble innført i 2002. Denne institusjonsstrategiske satsingen rettet mot statlige høgskoler og private høgskoler med institusjonsakkreditering har på en god måte stimulert forskningen også utenfor instituttene og universitetene. I konkurranse med disse institusjonene, taper ofte forskningsmiljøene ved høgskolene fordi de er små, og fordi de til dels har annet fokus på forskningen sin. Blant annet er det stort behov for forskning på problemstillinger som berører profesjonsutdanningene. Skal man sikre forskningsbasert undervisning på fagfelt som tradisjonelt har begrenset forskningstradisjon, er det viktig med finansieringsordninger som gir rom for tema som er relevante her. Små institusjoner (som mange av høgskolene er) kan i mange tilfeller by på gode muligheter for tverrfaglig forskning på grunn av nærhet til aktuelle samarbeidspartnere lokalt, men tverrfaglige prosjekt er generelt vanskeligere å få tilslag på enn fagspesifikke prosjekt. SHP kan være et nyttig redskap for sikre deres finansiering.

Styrking av høyskolenes FoU-kompetanse og FoU-arbeid

Det har lenge pågått en kompetansehevingsprosess ved høyskolene der ansatte deltar i kompetansehevingsprogram med sikte på videre kvalifisering. Formålet er økt andel ansatte i førstestillinger og styrket forskningsarbeid og forskningstilknytning i utdanningene. Forskerforbundet foreslår at virkemidler for ressurser til videreutvikling og oppdatering av de ansattes forskningskompetanse legges inn i den nye policyen. Her kan et konkret forslag være at midler til studentaktiv forskning også kan rettes spesielt mot profesjonsfagene og praksisfeltet.

Et annet tiltak som kan styrke høyskolenes FoU-aktivitet er forslaget om en offentlig PhD-ordning som ble lansert i forskningsmeldingen Lange linjer. Forskningsrådet bør vurdere om deler av denne satsingen kan legges til høyskolene.

Flere høyskoler øker sin FoU-innsats ved å ansette stipendiater. Det er en positiv utvikling som kan bidra til å heve forskerkompetansen og styrke den forskningsbaserte undervisningen ved høyskolene. Vi erfarer imidlertid at stipendiatene i mange tilfeller ikke er godt nok integrert i høyskolenes øvrige virksomhet. Ved mange høgskoler utøver stipendiatene forskning, mens de øvrige ansatte med forskerkompetanse på samme høgskole og fagmiljø hovedsakelig underviser og bare i mindre grad utøver FoU. Forskerforbundet foreslår at NFR i sin policy vektlegger behovet for god integrering av stipendiatene ved at det stilles krav om at det oppnevnes en lokal veileder der det er mulig som et tillegg til hovedveilederen ved institusjonen som forvalter doktorgradsprogrammet.

Det er et uttalt mål at UH-institusjonene skal bidra til en modernisering av offentlig sektor og bedre skole, helse- og velferdstjenester. Vi foreslår derfor at NFR videreutvikler strategier og tiltak for utviklingsarbeid innenfor disse områdene samt innen praksisfeltet.

Høgskolene har et tungt ansvar for FoU innen profesjonsområdene lærerutdanning/pedagogikk - og helsefag/sykepleie. Forskning her vil ha et nasjonalt så vel som internasjonalt nytteområde, men kan utøves regionalt. Dette er fagområder som har minst tradisjon for FoU, og med relativt liten andel førstestillinger. NFR- insitamenter til å øke antallet stipendiater i disse fagområdene er viktige. Fagdidaktisk forskning er og bør være et spesialfelt for høgskolene med særskilt fokus på hva som øker læringsutbyttet blant elevene.

Fagmiljøene i høyskolesektoren utenom profesjonsfagene har en variert faglig tilhørighet. En policy her må knyttes til å øke disse miljøenes mulighet til å utøve sin rolle som regionale aktører. FoU som er god regionalt har som regel også nytteverdi både nasjonalt og internasjonalt.

NFRs policy må bidra til at høgskolene kan bygge robuste fagmiljøer der disse har regional/nasjonal betydning. Da må NFR også være åpen for de programområdene som den enkelte høgskole ser det naturlig å satse på. Det betyr å være lydhøre for lokale behov og hjelpe til med å bygge opp de satsingsområdene den enkelte høgskole finner naturlig. NFR må i sin policy-utforming utfordre den enkelte høgskole tydeligere enn i dag og deretter være villig til å utvikle satsingsområder som er tilpasset behovene sett nedenfra. Dette kan og bør skje ved at det legges til rette for styrket samarbeid innen og mellom høyskolene, universitetene og instituttsektoren.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Petter Aaslestad
Leder

Sigrid Lem
Generalsekretær

Kopi:
- Kunnskapsdepartementet
- Unio

  • Del denne siden: