Evaluering av forskerutdanningen

Kommentar til rapporten ”PhD education in a knowledge society” – evaluering av forskerutdanningen (NIFU 25/2012)

Forskerforbundet vil med dette knytte noen kommentarer til evalueringsrapporten om forskerutdanning fra NIFU og dens anbefalinger. Rapporten skal etter den informasjonen vi har fått fra KD ikke på høring, men vil inngå som grunnlagsmateriell for den nye forskningsmeldingen departementet arbeider med.

1. Generelle kommentarer til rapporten

Kvalitet og effektivitet.
Evalueringen gir et godt bilde av dagens forskerutdanning i Norge. Den bekrefter at den faglige kvaliteten og organiseringen samsvarer med internasjonale standarder, og peker på noen fortrinn og utfordringer i en internasjonal sammenheng. Rapporten samler mye relevant og allerede tilgjengelig informasjon og sammenstiller en del oppdatert statistikk. Også nye undersøkelser og analyser er utført: En survey-undersøkelse til institusjonene som tilbyr forskerutdanning, en survey-undersøkelse til internasjonale doktorgradskommisjonsmedlemmer og intervjuer med «stakeholders» (forvaltningen, nasjonale råd, fagorganisasjoner, institusjonsledelse og medarbeidere i utvalgte PhD-programmer).

Det er ikke gjennomført en spørreundersøkelse av doktorgradsstudentenes erfaring med doktorgradsutdanningen med unntak for intervjuer av representanter for SiN (Stipendiatorganisasjonen i Norge) og enkelte stipendiater i noen få utvalgte program. Videre er det heller ikke foretatt undersøkelse av potensielle arbeidsgiveres oppfatning av kvalitet og relevans av utdanningen. Selv om det finnes relativt ferske undersøkelser som til en viss grad dekker opp for noe av dette, er det etter Forskerforbundets oppfatning en svakhet ved evalueringen.

Evalueringen har heller ikke problematisert frafallet i doktorgradsutdanningen, der hver fjerde kandidat aldri fullfører. Det kan være gode grunner til denne situasjonen og gjennomføringsgraden stiger sakte, men sikkert. Vi kan likevel ikke, med grunnlag i denne evalueringen, utelukke at frafallet skyldes vesentlige mangler ved forskerutdanningen, med selekteringen til den, eller med institusjonenes/veiledernes evne til å ivareta PhD-kandidatene. Forskerforbundet etterlyser derfor en kartlegging av årsakene til frafallet blant doktorgradskandidatene.

Relevans – faglig dimensjonering.
Kvaliteten på en utdanning vil nødvendigvis være avhengig av om de utdannede erverver seg den kompetansen samfunnet ønsker og har behov for. I mandatets tredje punkt etterspørres en analyse av om PhD-utdanningen tilfredsstiller samfunnets behov for forskerkompetanse.

Evaluator nøyer seg med å referere til eldre studier som viser at personer med doktorgrad nesten alle er i arbeid, to av tre arbeider med FoU og at de fleste oppfatter forskerutdanningen som relevant for nåværende arbeid (uten at relevans er problematisert). Evaluatoren utdefinerer ellers dette spørsmålet fra mandatet og viser til rapporten «Etterspørsel etter og tilbud av stipendiatstillinger i Norge frem mot 2020», laget av en arbeidsgruppe fra KD og UHR. Den rapporten har Forskerforbundet kommentert i en separat uttalelse.

Spørsmålet står dermed stadig ubesvart: Tilfredsstiller PhD-utdanningen samfunnets behov for forskerkompetanse?

For forskningssektoren (UH, institutt og helseforetak) er den faglige innretningen og den samlede dimensjoneringen i hovedsak politisk og institusjonelt bestemt i form av bevilgninger, programutlysninger og interne prioriteringer. Det burde derfor være mulig å dimensjonere forskerutdanningen etter de kvalitative og kvantitative behov sektoren selv har. Det synes imidlertid å være en utbredt holdning i UH-sektoren at en doktorand ikke er ferdig utdannet som forsker og må prøves ytterligere som postdoktor og i andre midlertidige stillinger før vedkommende anses kvalifisert til å konkurrere om fast vitenskapelig stilling. Dette er uheldig for rekrutteringen til forskning og høyere utdanning ved at unge talenter, og kanskje i særlig grad unge kvinner, gir opp forskerkarrieren.

Forskerforbundet var kritisk til behovsanslagene for forskerutdannet personale både innenfor og utenfor FoU-systemet i rapporten «Etterspørsel etter og tilbud av stipendiatstillinger i Norge frem mot 2020». Rapporten dokumenterer ikke at behovet for forskere i arbeidslivet utenfor FoU-systemet vil øke vesentlig i årene som kommer. Forskerforbundet mener derfor at det er grunn til å være varsom med å trappe opp doktorgradsutdanningen i tråd med den rapportens anbefalinger.

Personer med forskerkompetanse vil være svært verdifull kompetanse for både forvaltningen, organisasjonslivet og andre virksomheter. En doktorgrad innebærer imidlertid en høy grad av faglig spesialisering, og forskerutdanningen er en svært kostbar og langvarig oppbygging av spesialistkompetanse. Forskerforbundet er opptatt av at formålet med doktorgradsutdanningen fortsatt skal være forskerkompetanse og vil bevare forskerutdanningens egenart. Dersom arbeidslivet utenfor FoU-systemet ikke etterspør forskerkompetanse, men generalistkompetanse, så bør dette kompetansebehovet dekkes på annen måte enn ved å tilpasse forskerutdanningen.

Forskerforbundet etterlyser derfor en forskningsbasert og uavhengig kartlegging av behovet for forskningskompetanse innen ulike fagfelt og sektorer i Norge, og at en skikkelig behovsanalyse dermed kan legges til grunn for en riktig faglig dimensjonering av forskerutdanningen i Norge.

2. Kommentarer til NIFUs anbefalinger

Forskerforbundet stiller seg bak de generelle anbefalingene om å videreføre arbeidet med kvalitetssikring, effektivisering og standardisering.

Forskerforbundet har følgende kommentarer/forslag til de enkelte anbefalingene:

To promote input quality 
– We recommend improving practices in international recruitment at the PhD level, and finding ways of reducing the administrative burden of international recruitment of PhD candidates (Higher education institutions, NOKUT)

• Forskerforbundet ønsker også forenklinger av regler og rutiner for internasjonal forskermobilitet. Vi anbefaler i den forbindelse å opprette et eget offentlig kontor for forskermobilitet, hvor man kunne samle funksjoner knyttet til UDI og NAV, for en mer effektiv saksbehandling og korrekt informasjonsflyt for inn- og utreisende forskere. Forskerforbundet mottar stadig informasjon om tilsynelatende ulikebehandling og feilinformasjon i saker som gjelder oppholdstillatelse, skatt, trygd, pensjon og andre sosiale rettigheter.

– We recommend that steps are taken to investigate the effects of initiatives that promote the recruitment of master’s students and better integration between master’s and PhD levels (Higher education institutions).

• Forskerforbundet ser fordelen med et slikt initiativ for å redusere gjennomføringstiden og trekke talentene tidligst mulig inn i forskning. Dette må imidlertid avveies i forhold til ønsket om konkurranse og mobilitet, og ikke forringe kvaliteten på forskerutdanningen. Forskerforbundet ønsker imidlertid ikke en utvikling i retning av at deler av mastergraden integreres i et doktorgradsløp, og mener at dagens hovedmodell med doktorgradsutdanning innenfor rammen av tilsetting i stilling som stipendiat har vist seg å være en god ordning som må bevares og videreutvikles.

To promote quality of PhD courses 
– To the higher education institutions, the evaluation recommends the use of individual study plans at the PhD level, when the programme units have an operational PhD programme board that can assess each study plan in light of programme requirements. 
– To the Research Council of Norway, the evaluation recommends that the present national research school programme is evaluated, focusing on the added value of research schools not only for the candidates who belong to them, but also focusing on the broader impact of research schools. 
– To the Ministry of Education and Research, the evaluation recommends that a national research training network scheme is implemented to supplement the research schools, and to provide basic funding for national PhD courses and research training networks that can promote further collaboration between higher education institutions in the provision of PhD courses.

• Forskerforbundet er skeptisk til innføring av individuelle studieplaner dersom det innebærer innføring av helt nye krav og pålegg. Dagens forskrift for tilsetting av stipendiater stiller krav om at det skal utarbeides plan for forskerutdanningen med årlig rapportering av fremdrift. Institusjonenes oppfølging av dagens regelverk er svært variabel. Forskerforbundet mener derfor at det er bedre å innskjerpe institusjonenes praksis av gjeldende regelverk enn å innføre nytt.
• Forskerforbundet støtter anbefalingen om å gjennomgå forskerskolene med henblikk på å etablere tydeligere krav til innhold og struktur i dem. Det er en stor utfordring at det ikke finnes strukturerte krav til opplegg og innhold i forskerskolene. Forskerforbundet vil i denne sammenheng understreke at kvaliteten på PhD-kursene i første rekke er avhengig av tilgjengelige faglige ressurser og at de vitenskapelig ansatte har tilstrekkelig tid, utstyr og infrastruktur, og ikke ytterligere koordinerende eller administrative tiltak. 
• Utviklingen de siste årene viser at de ordinære vitenskapelige ansatte ikke bare veileder flere doktorander til disputas, men også uteksaminerer flere studenter og publiserer mer pr person år for år, på toppen av ytterligere krav til formidling og innovasjon. Mens det i 2002 var 3,5 tilsatte i undervisnings- og forskerstilling pr. stipendiat/postdoktor, er den nå redusert til 2. Vi trenger flere faste vitenskapelige ansatte for å holde tritt med økningen i utdanningene og FoU-aktiviteten. Alle tiltak som kan styrke dette, vil få forbundets støtte.

To promote better supervision and support for PhD candidates 
– To the higher education institutions, the evaluation recommends that supervisor training is made a formal requirement for being a main supervisor of a PhD candidate, and that supervisors and prospective supervisors are given training and professional development opportunities.

• Forskerforbundet støtter i utgangspunktet anbefalingen og ser den som viktig for å redusere frafallet. Vi vil likevel påpeke at det er store faglige forskjeller som tilsier at en slik opplæringsdel må være tilpasset veiledersituasjonen og PhD-kandidatenes behov.

– To the higher education institutions, to create good and active learning environments for PhD candidates we recommend that they distribute new PhD positions to allow for concentration of resources in research groups, based on institutional strategies and prioritised research areas.

• Forskerforbundet støtter en tydelig faglig prioritering og oppbyggingen av robuste, gode og inkluderende fagmiljøer. Det vil være helt naturlig at disse miljøene vil være de fremste til å tiltrekke seg stipendiater. Vi er imidlertid skeptiske til en systematisk prioritering av store, tunge miljøer på bekostning av de mindre, men kanskje like viktige. Det er store faglige forskjeller – særlig mellom HumSam og MedNat-fag – hva gjelder behov for infrastruktur, teknisk utstyr og fysisk forskerfellesskap. Dette vil også være gyldig for dem under forskerutdanning. Små miljøer kan være fremragende og vitale – og tilby utmerket veiledning og internasjonale nettverk – selv om samfunnsbehovet eller lokale/sentrale prioriteringer ikke tilsier at det skal utbygges.

– Ensuring access to resources to finance participation in national and international research networks and communities should be a goal for all PhD candidates. Due to this, resources to cover participation in international networks/conferences should be specified for all PhD candidates (Research Council, Ministry of Education and higher education institutions).

• Forskerforbundet slutter seg til anbefalingen.

To promote quality of PhD dissertation and the thesis evaluation system 
– The higher education institutions through the Norwegian Association of Higher Education Institutions should look into the possibilities of changing regulations to allow candidates to take account of committee members’ comments and advice on their thesis, before publication, also in dissertations that formally pass.

• Forskerforbundet slutter seg til anbefalingen. Muligheten for raskt å endre feil og mangler, som framkommer i forbindelse med disputas, i avhandlingen før den publiseres, vil styrke kvaliteten på sluttproduktet.

– A review of the present regulations for the assessment of PhD dissertations should also consider removing the trial lecture in its present form.

• Prøveforelesningen har vist seg som en tradisjonsrik og nyttig akademisk prøvelse og det bør derfor være vektige argumenter for å fjerne den. Argumentasjonen i evalueringen er kun knyttet til effektivisering av disputasen og ikke til kvalitet. Forskerforbundet ser ikke at forskerutdanningen blir bedre ved å fjerne prøveforelesningen og støtter ikke forslaget i sin nåværende form.

To promote organisational efficiency and completion rates 
– It is of vital importance that the academic supervisors acknowledge that they have a responsibility for following up their PhD candidates in such a way that the thesis can be completed on time, as their attitudes to this issue likely has an effect on PhD candidates’ completion. Incentive schemes implemented by higher education institutions might be more effective if they target academic supervisors rather than PhD candidates. 
– To monitor the completion rates of all PhD candidates, the higher education institutions should develop individual-level data on the whole PhD candidate group that is good enough to allow for monitoring and internal evaluation of the initiatives implemented to increase efficiency. The institutions need to develop better indicators on net time-to-degree, including leave of absence data, and in particular need better data on completion rates for the relatively large group of PhD candidates who are not scholarship holders. 
– The Ministry of Education and Research should have a role in ensuring common standards in data registration and standard ways of calculating completion rates and time to degree. 
– Higher education institutions should set out clear requirements for employers of externally employed PhD candidates on their admission and establish better communication between the employers of external PhD candidates, the institutions and the PhD programmes where PhD candidates are enrolled.

• Forskerforbundet vil understreke behovet for å styrke veileders evne til, og ansvar for å bistå kandidatene til å gjennomføre på normert tid etter de kvalitetskrav som stilles. Selv om gjennomføringsgraden stiger, er det stadig 1 av 4 som ikke fullfører doktorgraden innen 8 år og dermed antagelig heller aldri vil komme til å gjøre det. 
• Forskerforbundet ber om at det gjennomføres en skikkelig undersøkelse av frafallet i løpet av forskerutdanningen. Det er vanskelig å bedømme kvalitet og foreslå tiltak uten at vi vet hvorfor bare om lag halvparten av PhD-kandidatene fullfører på tilnærmet normert tid og så mange som 20-25% aldri vil fullføre. Det vil være ekstra viktig å se på de institusjonene og fagområdene hvor frafallet er høyt og gjennomføringstiden lang. 
• For å redusere gjennomføringstiden og øke fullføringsgraden foreslår Forskerforbundet også følgende:
  o Alt korttidsfravær hjemlet i lov og avtaleverk gir automatisk rett til forlengelse, ikke bare det som utgjør minimum to sammenhengende uker.
  o En andel (eks. kr 75.000) av studielånet gjøres om til stipend ved fullføring av doktorgraden.
• Forskerforbundet støtter anbefalingen om bedre oppfølging av eksternt tilsatte stipendiater. Tilsettingsforskriften for stipendiater og postdoktorer er kun hjemlet i UH-loven, noe som medfører ulik praksis. Forskerforbundet ber om at forskriften hjemles på en slik måte at den blir gjeldende for stipendiater tilsatt i andre statlige virksomheter, for helseforetak og private forskningsinstitutt. Dette for å sikre alle doktorgradskandidater samme vilkår og rettigheter uavhengig av hvor de er tilsatt.

To promote relevance 
Higher education institutions should take steps to acquire more knowledge about the careers of their doctoral degree holders, for instance by using PhD graduate surveys; either through cohort surveys or longitudinal graduate surveys. Higher education institutions could also consider using employer surveys or other means to collect information from employers of those with PhD qualifications.

• Forskerforbundet støtter anbefalingen. Oppfølging og karriereplanlegging er viktig for alle ansatte, men særlig for unge mennesker som er i ferd med å spesialisere seg innen områder hvor det kan være relativt liten etterspørsel og særlig ettersom det er et politisk ønske om at flere forskerutdannede skal arbeide i andre sektorer.

– Generic skills training is another area where higher education institutions need to develop better practices. The use of individual study plans focusing on learning objectives, leaving room for different ways to acquire and document competencies, is probably a good way to strengthen the focus on generic skills in PhD programmes. 
– Good integration of PhD candidates into active research communities, support from colleagues, and good supervision practices are important in developing candidates’ generic skills. 
– There are good practices promoted internationally, and the Ministry of Education and Research along with the Norwegian Association of Higher Education Institution should promote learning and good practices in generic skills training at PhD level. 
– Collaboration between the institute sector, health sector and the higher education institutions in the provision of research training is a benefit offered by the flexible Norwegian doctoral training system, and better mechanisms for collaboration between these sectors (but also the division of roles) should be promoted. The Ministry of Education and Research should have a coordinating role here. 
– The Ministry of Education and Research, in collaboration with partners in the private sector, should look into factors that inhibit and promote the recruitment of PhD graduates in the private sector to develop better and more effective tools.

• Forskerforbundet er opptatt av at formålet med doktorgradsutdanningen fortsatt skal være forskerkompetanse og vil bevare forskerutdanningens egenart. Forbundet er derfor betenkt over endringer som kan medføre at det faglige nivået senkes. Forskerutdanningen må dimensjoneres etter samfunnets samlede behov for forskerkompetanse. Dersom arbeidslivet utenfor FoU-systemet etterspør generalistkompetanse som ikke dekkes av dagens forskerutdanning, så bør dette kompetansebehovet sikres på annen måte enn ved å endre forskerutdanningen.
• Forskerforbundet mener det er en god idé med styrket samarbeid mellom instituttsektoren, helsesektoren og universiteter og høyskoler om forskerutdanning. For at dette skal fungere godt er det imidlertid en forutsetning at alle doktorgradskandidater gis like rammevilkår og rettigheter. Dette kan kun sikres ved at dagens forskrift hjemles slik at den får virkning både for statlig og privat sektor.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Bjarne Hodne
leder

Sigrid Lem
generalsekretær