Etterspørsel etter og tilbud av stipendiatstillinger i Norge frem mot 2020

Kommentar til rapporten ”Etterspørsel etter og tilbud av stipendiatstillinger i Norge frem mot 2020”

Forskerforbundet viser til rapporten ”Etterspørsel etter og tilbud av stipendiatstillinger i Norge frem mot 2020” som er utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet og Universitets- og høyskolerådet. Vi vil med dette kort kommentere rapporten.

Forskerforbundet har lenge etterlyst en grundig analyse av det fremtidige behovet for forskere i Norge, sist i høringsinnspillet til Fagerbergutvalgets rapport, og ble derfor glade for at det ble tatt initiativ til å kartlegge situasjonen. Vi beklager imidlertid at kartleggingen ikke er gjennomført som en uavhengig og forskningsbasert utredning av behovet for forskerutdannete i Norge. Spørsmålet er så viktig at det hadde vært på sin plass med en solid kartlegging med færre usikkerhetsmomenter enn den foreliggende rapporten.

Forskerforbundet mener det er for mange usikre faktorer i rapportens behovsanslag for forskerutdannede – både innenfor og utenfor forskningssektorene – til at det er tilrådelig å foreta en vesentlig opptrapping av doktorgradsutdanningen på dette grunnlaget.

Hovedpunkter i Forskerforbundets kommentar til rapporten:

1. Forskerforbundet mener at det må iverksettes tiltak for å forbedre dagens forskerutdanning og øke gjennomføringsgraden samt for å skape flere varige forskningsarbeidsplasser.
2. Stipendiatstillingene må fullfinansieres og et eventuelt økt antall stipendiatstillinger må følges opp med flere faste ansatte førsteamanuenser og professorer for å sikre best mulig oppfølging av doktorgradsstudentene. 
3. Det må etableres et veiledende forholdstall mellom antall stipendiater og fast ansatte i professor- og førstestillinger innenfor fagmiljøene på institusjonene.
4. Det primære formålet med Ph.D.-ordningen skal være forskerkompetanse.

Kommentar til behovsanslagene innenfor FoU-systemet

I rapporten gis det ut fra tall fra Forskerpersonalregisteret og en analyse av aldersavgang og utgående mobilitet en prognose (kap. 2) om et årlig erstatningsbehov på om lag 1000 doktorer innenfor FoU-systemet.

Her er det imidlertid to feilkilder som underminerer prognosen. For det første er Forskerpersonalregisteret basert på individer – og ikke årsverk – og inkluderer alle med ulike stillingsbrøker, også faglige bistillinger. Erstatningsbehovet vil være dermed mindre i hele årsverk.

Dernest er anslagene beregnet ikke bare ved avgang, men også ut fra erstatningsbehov ved utgående mobilitet. Utgående mobilitet utgjør 56% av avgangen og en stor andel av disse er midlertidige tilsatte som ikke lenger finner tilfredsstillende arbeid. Forskerforbundet kan ikke støtte en oppfatning av at det er nødvendig med flere stipendiatstillinger for å dekke avgangen av midlertidige ansatte som forlater sektoren til fordel for faste stillinger andre steder.

Kommentar til behovsanslagene utenfor FoU-systemet

Videre mener Forskerforbundet at det er stor grad av usikkerhet knyttet til arbeidsgruppens beregninger av det fremtidige behovet for forskerutdannede personer i arbeidslivet utenfor FoU-systemet. Rapporten dokumenterer ikke at behovet for forskere i arbeidslivet utenfor FoU-systemet vil øke vesentlig i årene som kommer. FoU-statistikken viser tvert i mot en negativ trend med hensyn til antall FoU-årsverk i næringslivet. Rapporten har i for liten grad analysert behovene i arbeidslivet utenfor FoU-systemet. Forskerforbundet mener derfor at det er er grunn til å være varsom med å trappe opp doktorgradsutdanningen i tråd med rapportens anbefalinger i frykt for at det skal bli overproduksjon av forskerutdannede.

Personer med forskerkompetanse vil være svært verdifull kompetanse for både forvaltningen, organisasjonslivet og andre virksomheter. En doktorgrad innebærer en høy grad av faglig spesialisering, og forskerutdanningen er en svært kostbar og langvarig oppbygging av spesialistkompetanse. Forskerforbundet er opptatt av at formålet med doktorgradsutdanningen fortsatt skal være forskerkompetanse og er opptatt av å bevare forskerutdanningens egenart. Dersom arbeidslivet utenfor FoU-systemet etterspør generalistkompetanse som ikke dekkes av dagens PhD-utdanning så bør dette kompetansebehovet dekkes på annen måte enn ved å tilpasse doktorgradsutdanningen til arbeidslivets behov for ulike typer kompetanse og ferdigheter.

Vedrørende FoU-systemets kapasitet til å utdanne flere forskere

Det er en vesentlig mangel ved rapporten at den ikke drøfter hvilke forutsetninger som må være tilstede for at kapasiteten i forskerutdanningen skal kunne bygges ut på en faglig god måte. Institusjonenes kapasitet til å ta i mot mange flere stipendiater og hvordan gjennomstrømmingen i dagens doktorgradsutdanning kan forbedres, er ikke drøftet. Det har over tid vært en stor økning i doktorgradsproduksjonen som har ført til at forholdstallet mellom antall førsteamanuenser og professorer i relasjon til stipendiater og postdoktorer har sunket betydelig.

Frafallet i doktorgradsutdanningen er fortsatt stort – hver fjerde person under forskerutdanning fullfører aldri doktorgraden. I en vurdering av behovet for å øke volumet på doktorgradsutdanningen burde tiltak for økt fullføringsgrad blitt berørt. Ved enkelte institusjoner, som UiO og NTNU, er det nå flere stipendiater og postdoktorer enn det er veiledere (dvs. førsteamanuenser og professorer). Videre ble det i en stipendiatundersøkelse av Forskerforbundets medlemmer avdekket at 40 % bare fikk sporadisk veiledning og at hver femte stipendiat ikke fikk den veiledningen de trenger. Stipendiatene fikk også i svært begrenset grad informasjon eller veiledning om andre mulige karriereveier fra utdanningsinstitusjonene hvor de er doktorgradsstudenter. [1]

Forskerforbundet legger til grunn at flere faste førsteamanuenser og professorer er en forutsetning for å kunne trappe opp volumet på forskerutdanningen på en faglig god måte, slik at stipendiatene sikres en best mulig oppfølging og at gjennomføringsgrad i doktorgradsutdanningen økes.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Bjarne Hodne
leder 

Sigrid Lem
generalsekretær

(1) NIFU Rapport 38/2009