Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Framtidas museum (St.meld. nr 49, 2008-2009)

(29.01.10) Forskerforbundets kommentarer til St.meld. nr. 49 (2008-2009) Framtidas museum.

Les stortingsmeldingen

Familie- og kulturkomiteen
Stortinget
0026 Oslo

Deres ref: Vår ref:13443 Vår dato: 29.01.2010

Kommentar til St.meld.nr. 49 (2008-2009) Framtidas museum

Det vises til St.meld.nr 49 (2008-2009) Framtidas museum som er til behandling i Familie- og kulturkomiteen. Forskerforbundet oversender med dette sine kommentarer til meldingen.

I meldingen gis det en grundig og god gjennomgang av situasjonen i museumssektoren. Det påvises til dels betydelige utfordringer blant annet knyttet til sikring av gjenstandsmateriale, digitalisering av samlingene og i forhold til forskning og kunnskapsutvikling. Forskerforbundet er imidlertid skuffet over del III i meldingen som heter tiltak. På tross av utfordringene som avdekkes i meldingen lanseres ikke noen større tiltak fra regjeringens side. Dette er svakt.

Norske museer er blant de mest besøkte kulturtilbudene i Norge. Samtidig har det vært en omfattende endringsprosess i museums-sektoren de siste årene og antallet enheter er redusert fra 300 til 75. Dette har medført stor slitasje for de ansatte og arbeidet med personal-politikk og lønnspolitikk er kommet svært kort både lokalt, regionalt og nasjonalt i de nye konsoliderte enhetene. Forskerforbundet mener det nå er viktig at de konsoliderte enhetene settes i stand til å ivareta sin rolle som arbeidsgiver.

Avsett tid og ressurser til forsknings- og utviklingsarbeid for de ansatte

Forskning og kunnskapsutvikling er en av de sentrale oppgavene ved norske museer på linje med innsamling, bevaring, dokumentasjon og formidling. Forskning og kunnskapsutvikling er en forutsetning for å kunne drive og videreutvikle de museale oppgavene. I tillegg forutsetter omstillingen som museene har vært gjennom og de økte krav til kulturinstitusjonenes oppgaver i samfunnet mer faglig kompetanse hos de ansatte. Dette kan bare nås gjennom mer forskningstid.

Det nødvendig å øke oppmerksomheten rundt forskning og kunnskaps-produksjon i museene. Ved å legge bedre til rette for tilgang til museenes samlinger og anlegg, legger man samtidig til rette for kunnskapsproduksjon i museene og for eksterne forskere. Forskerforbundet vil peke på to hovedutfordringer knyttet til økt forskning og kunnskapsutvikling ved museene:

  • De ansatte har ikke avsatt tid til å drive forsknings- og utviklingsarbeid 
  • Det er veldig knappe ressurser til å drive forskning i museene

Det er viktig at ABMU får en pott for forskning og kunnskapsutvikling siden Forskningsrådet erfaringsmessig ikke er veien å gå for museene utenfor Kunnskapsdepartementet.

Videre bør de ulike museumsnettverkene/de faglige og tematiske nettverkene utvikles videre og styrkes. Mye av det musealt faglige utviklingsarbeidet skjer innenfor disse nettverkene. Det bør vurderes om disse nettverkene skal få ekstra driftsmidler og kanskje også disponere en pott for forskning og kunnskapsutvikling. Forskerforbundet vil også påpeke at det ikke eksisterer et nettverk for naturhistorie og det bør komme på plass.

Etabler femårsplaner for å imøtekomme dokumenterte investeringsbehov

I årene 1999–2008 ble det foretatt en kartlegging av magasinforhold i norske museer i regi av ABMU, Fylkeskommunene og de enkelte museer. Denne kartleggingen avdekket et stort behov for bedre magasinforhold og utbygging av konserveringstjenester. Halvparten av gjenstandene oppbevares i lokaler som ikke har tilfredsstillende forhold. Skal gjenstandsmaterialet (gjenstander, foto, arkivmateriale) sikres forsvarlig, ligger det et stort investeringsbehov og venter. Det sier seg selv at behovet for nye magasiner eller opprustning av eksisterende magasiner er stort. Det samme gjelder også behovet for bevaringskompetanse der det er et etterslep på nye konserveringsstillinger.

Videre ligger det store utfordringer i å digitalisere samlingene; både når det gjelder utstyr og ikke minst personellmessig. Derfor må digitali-sering av museenes samlinger ses samlet på tvers av sektorgrenser og departementstilhørighet. Dette er et stort og omfattende arbeid som krever tilføring friske penger. Her kan det med fordel trekkes veksler på erfaringen som er høstet gjennom universitetenes mangeårige arbeid med digitalisering og valg av IKT løsninger. En erfaringsutveksling om dette vil kunne bidra til å styrke alle landets museer som felles nasjonal kilde til kunnskap om natur og kultur.

Behovet for en nasjonal plan for bevaring og utvikling av museenes samlinger er stort. Forskerforbundet foreslår at det på bakgrunn av de dokumenterte behovene knyttet til bevaring av gjenstandsmateriale og magasinforholdene samt digitalisering etableres en femårig investeringsplan for å forbedre forholdene. I tillegg bør det vurderes å opprette regionale kompetansesentra innen samlingsforvaltning.

Reduser andelen midlertidig tilsatte

I henhold til oversikten over antall ansatte fra ABM- utvikling var hele 22% av årsverkene i sektoren tilsatt i midlertidig stilling i 2008. Da er de på arbeidsmarkedstiltak, lærlinger, sivilarbeidere og frivillige holdt utenfor. Til sammenlikning er gjennomsnittet i arbeidslivet for øvrig på 9%.

Fast tilsetting er hovedregelen i dagens lovverk og er et sentralt premiss for å kunne ha et trygt og godt arbeidsforhold. Fast tilsetting er å foretrekke av mange årsaker; trygghet i arbeidsforholdet, mulighet til å ta opp lån, mulighet til å planlegge egen økonomi, etc. Det kan også argumenteres for at midlertidig ansettelse gjør det vanskeligere å planlegge forskning over tid og sikre kontinuitet i fagmiljøet.

Forskerforbundet mener dette er alvorlig og ber i første omgang om at det blir etablert en målsetting om at andelen årsverk i midlertidig tilsetting skal reduseres.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Bjarne Hodne
leder  

Sigrid Lem
generalsekretær