Kommentarer til St.meld. nr. 14 (2008–2009) Internasjonalisering av utdanning

Forskerforbundet takker for muligheten til å møte komiteen.

Vårt hovedinntrykk er at meldingen i liten grad bærer bud om nytenking. Den inneholder til dels gode analyser av situasjonen, men målsettingene for den videre utviklingen er uklare og upresise. Av de få foreslåtte nye tiltak er det lite som kan vekke begeistring.

Flere steder foreslås det at videre utredning vil skje i utvalg som skal rapportere til departementet.  Forskerforbundet mener det er uheldig at sentrale problemstillinger på denne måten unndras politisk debatt.

Forskerforbundet mener det er uheldig at internasjonalisering av høyere utdanning og internasjonalisering av forskning behandles i separate meldinger og dermed ikke blir sett i sammenheng. Langt på vei er det de samme utfordringene, de samme institusjonene og de samme fagfolkene det dreier seg om.

Gjennom Bologna-prosessen har norsk høyere utdanning blitt en del av et europeisk utdanningsområde med en felles struktur når det gjelder grader, kvalitetssikring og gjensidig godkjenning. Felles holdninger til forskerutdanningen har styrket forbindelsen til det europeiske forskningsområdet.  En gjennomgripende internasjonalisering har funnet sted.

Den videre utviklingen preges nå av EUs Lisboa-strategi som sikter mot å gjøre EU til den mest dynamiske og konkurransedyktige kunnskapsbaserte økonomien i verden. Dette bidrar til at konkurranse blir et stadig sterkere element også innen høyere utdanning. Rekruttering av betalende studenter fra land utenfor EU er en inntektskilde for stadig flere europeiske land. Etter fullført utdanning åpnes det i mange land for rekruttering til det nasjonale arbeidsmarkedet. Dette skjer bl.a. i Danmark.

Meldingen gir ikke svar på hvordan Norge skal forholde seg til disse nye globale utfordringene, hvorfor Norge fortsatt vil tilby gratis bachelor- og mastegradsutdanning og lønnet forskerutdanning til et stort antall utenlandske statsborgere. 

Forskerforbundet vil antyde et todelt svar:
1. Norge skal videreføre den samarbeids- og bistandslinje i høyere utdanning som har preget vår internasjonale deltagelse gjennom de siste 20 årene
2. Norge vil ønske utenlandske statsborgere som har fullført sin bachelor-, master- eller doktorgradsutdannelse velkommen på det norske arbeidsmarkedet. Vår utdanningspolitikk må forenes med den innvandringspolitikken som ble trukket opp gjennom behandlingen av St.meld. nr. 18 (2007-2008) om arbeidsinnvandring.

Forskerforbundet forutsetter at kvoteordningen opprettholdes og utvides, slik at studenter fra utviklingsland stimuleres til å returnere til hjemlandet etter fullført utdanning i Norge. 

Forskerforbundet vil engasjere seg aktivt i videreutviklingen av arbeidsmarkedspolitikken innen høyere utdanning og forskning i lys av EUs Charter and Code for Researchers som Forskningsrådet og UHR anbefaler institusjonene å slutte seg til. Arbeidsvilkårene ved norske forskningsinstitusjoner fastsettes gjennom forhandlinger, ikke på grunnlag av eksterne retningslinjer.

Meldingen varsler tiltak knyttet til utvikling av felles studieprogrammer og felles grader. 
Det er på høy tid at slike tiltak blir prioritert. Utviklingen av felles studieprogrammer er ressurskrevende, men åpner for mange muligheter. Felles studieprogrammer gir impulser fra to eller flere institusjoner og land, kvaliteten sikres gjennom de deltagende lands kvalitetssikringssystemer, samarbeid mellom lærerkreftene og utveksling av institusjonenes medarbeidere blir realisert og kan med fordel også knyttes opp mot forskningssamarbeid.
Gode eksempler er gitt i meldingen (Norges Handelshøyskole og Høgskolen i Bodø). Her må departementet følge opp med stimuleringsmidler slik at intensjonene kan realiseres.

Forskerforbundet mener at forslaget om å tildele stipend til utenlandsstudentene ut fra et særnorsk rangeringssystem av utenlandske institusjoner vil være vanskelig å gjennomføre. Det er heller ikke opplagt at en skjønnsmessig forskjellsbehandling av utenlandske institusjoner er forenlig med GATS-avtalen. Forskerforbundet vil dessuten advare mot å gi utvekslingsstudenter høyere stipend enn gradsstudenter ved samme institusjon.

Forskerforbundet har foreslått at dagens tilleggsstipendordning erstattes med en ordning med personlige stipend for de beste studentene ved de beste institusjonene i hele verden, for eksempel etter mønster av Fulbright-programmet, der tildelingsansvaret overlates til en stipendkomité. Målsettingen bør være at skolepengene fullt ut dekkes av stipendet, slik det var den gang tilleggsstipendet ble innført.

For ytterligere informasjon henviser vi til Forskerforbundets innspill til meldingen og notat fra vårt internasjonale utvalg, oversendt Kunnskapsdepartementet 9. juni 2008.