Innspill til evalueringen av finansieringsordningen ved universiteter og høyskoler

Innspill til evalueringen av finansieringsordningen ved universiteter og høyskoler

Forskerforbundet viser til evalueringen av finansieringsordningen for universiteter og høyskoler og oversender herved sitt innspill til arbeidet.

Det er behov for et løft i basisbevilgningene

Forskerforbundet mener at et hovedproblem er at universitets- og høyskolesektoren er underfinansiert. Basisbevilgningene er over tid blitt svekket i forhold til institusjonenes totale aktivitetsnivå blant annet som følge av økte oppgaver, av at prosjekter og rekrutteringsstillinger ikke er fullfinansierte og av manglende kompensasjon for lønnsoppgjørene.

Basiskomponentens andel av totalbevilgningen til universitetene har hatt en negativ utvikling. I 2003 utgjorde basisandelen 57,5% av den total bevilgningen til NTNU, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo. I budsjettet for 2009 er andelen 52,8% og basisbevilgningen til Universitetet i Bergen er under 50%.

Basisfinansieringen skal gi mulighet til videre drift selv om en fagretning periodevis skulle oppleve sviktende studenttilstrømming og/eller oppleve perioder med lav popularitet innen fagfeltet. Basisandelen skal også dekke kostnadene til grunnforskning, infrastruktur, videreføring av små fagmiljøer, og opprettholdelse av studietilbud ved sviktende studenttilstrømming, samt kostnader til drift av museer og bibliotek ved institusjonene. En solid basisfinansiering vil sikre en akademisk beredskap ved å opprettholde forskningsbasert undervisning i flere fag.

Forskerforbundet mener derfor det er nødvendig med et løft i basisbevilgningene til universiteter og høyskoler slik at den utgjør en større andel av totalbevilgningen. Alle institusjoner må sikres en basisfinansiering på minst 60 %. Videre må alle øremerkede bevilgninger over statsbudsjettet fullfinansieres slik at de ikke reduserer institusjonenes basisandel. Slik det er nå blir handlingsrommet til institusjonene stadig redusert fordi basisbevilgningen svekkes.

Institusjonene må få full lønns- og pensjonskompensasjon

Nettobudsjetteringen av universitetene og høyskolene har ført til at de ikke har fått full kompensasjon for lønnsoppgjørene. Kompensasjonen skjer i forhold til Finansdepartementets anslag for kommende års lønnsøkning som i praksis har vist seg å være for lave. Over tid svekker dette institusjonenes basisbevilgning. Forskerforbundet påpekte dette allerede i innspill til statsbudsjettet for 2002.

Forskerforbundet mener det er nødvendig å innføre en mekanisme i systemet som automatisk fører til kompensasjon for lønnsoppgjørene enten i samme budsjettår eller året etter. Det kan ikke være slik at et godt lønnsoppgjør skal svekke basisbevilgningen til institusjonene, og ytterligere redusere handlingsrommet.

Negative effekter av de resultatbaserte komponentene må utbedres

De resultatbaserte komponentene i finansieringssystemet fører til at institusjonene blir mindre interessert i samarbeid om studietilbud og forskningsprosjekter på grunn av økt konkurranse om hvilken institusjon studiepoengene og publikasjonspoengene skal tilfalle. Dette kan løses i hvert enkelt tilfelle ved at institusjonene inngår avtaler seg i mellom.

Forskerforbundet mener at det er nødvendig å justere slike utslag av finansieringssystemet for at det ikke skal motvirke samarbeid. Løsninger kan her være å utvikle egne indikatorer for samarbeid inn i de eksisterende komponentene, eller etablere nøkler for fordeling mellom institusjonene etc.

Det opprettes ikke flere nye komponenter i finansieringssystemet

Dagens tre komponenter i finansieringssystemet har fortsatt ikke funnet sin endelige utforming. Forskerforbundet er derfor prinsipielt motstander av at det innføres flere komponenter.

Det er foreslått å innføre en egen formidlingskomponent. Formidling tilhører institusjonenes samfunnsoppdrag og tanken er at innsats på området bør gi uttelling i finansieringssystemet. Forskerforbundet mener det vil være svært krevende å bygge et system som kan ivareta formidlingen på en god måte. Videre vil det bli vanskelig og ressurskrevende å kvalitetssikre data som legges inn i flere av de foreslåtte indikatorene. Forbundet støtter derfor ikke innføringen av en slik komponent.

Institusjonene og de ansatte har tilpasset sin adferd til de resultatbaserte indikatorene i finansieringsmodellen. Forskerforbundet mener at det ikke er behov for ytterligere å øke andelen til de resultatbaserte komponentene. Arbeidet med finansieringsmodellen bør ha fokus på å utbedre de manglene som er blitt påpekt.

Økt forskningsaktivitet må føre til økte bevilgninger, ikke bare omfordeling mellom institusjonene

Den insentivbaserte forskningskomponenten beregnes ut fra en omfordelingsmodell og er et nullsumspill. Uansett innsats og resultater øker ikke potten til fordeling. Dette innebærer at en institusjon kan oppleve å få lavere bevilgning til tross for et forbedret resultat.

Forskerforbundet mener at uttelling på den insentivbaserte forskningstildelingen må kobles til resultatene til den enkelte institusjon. Alle institusjoner som forbedrer resultatet bør få uttelling i form av økt bevilgning. Dette betyr at komponenten bør endres slik at den ikke er et nullsumspill men utløser økt ressursramme dersom alle institusjonene forbedrer resultatet sitt.

Dokumentasjon av vitenskapelig publisering (”tellekantene”)

Systemet for dokumentasjon av vitenskapelig publisering (eller tellekanter) er omstridt blant forskerne, og evalueringer har vist at dette systemet i mange tilfeller har påvirket publikasjonsatferden. Ulike fagtradisjoner er ulike i forhold til i hvilken grad produksjon av artikler, monografier og antologier er korrelert med ”god forskning”. Det er derfor hevdet fra flere fagmiljøer at publikasjonssystemet ikke er tilpasset deres forskningsområde. Det er derfor nødvendig å kvalitetssikre at ulike fagtradisjoner er godt nok ivaretatt.

Flere forskere på universitetene og høgskolene frykter at vektleggingen av publisering i internasjonale tidsskrifter på sikt vil true de ulike fagenes tradisjonelle publisering. Videre er det eksempler på at publikasjoner/artikler og monografier/antologier splittes opp i mindre enheter for å gi større uttelling. Forskerforbundet mener det bør vurderes tiltak for å hindre en slik utvikling.

Vurdere differensiering ut fra institusjonstype

Den resultatbaserte forskningskomponenten gir begrenset uttelling for de statlige høgskolene. Forskerforbundet mener derfor at selv om finansieringssystemet bør være felles for hele UoH-sektoren, så bør det vurderes om kriterier og vekter skal differensieres ut fra institusjonstype. Dette kan for eksempel gjøres ved å bruke ett felles sett med indikatorer, men med ulik vekting av de enkelte indikatorene avhengig av institusjonstype.

Kvalitet

Det som gir uttelling i dagens resultatbaserte finansieringssystem er i hovedsak kvantitative data som ikke uten videre kan sies å være et uttrykk for kvaliteten på forskningen og undervisningen i UoH-sektoren. Forskerforbundet mener finansieringssystemet også må stimulere til høyere kvalitet på forskningen og undervisningen. Derfor bør for eksempel indikatorene i de insentivbaserte komponentene, direkte eller indirekte, måle og belønne innsats og kvalitet.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Bjarne Hodne
leder 

Sigrid Lem
generalsekretær