Ny alderspensjon i folketrygden

HØRING – NY ALDERSPENSJON I FOLKETRYGDEN

Forskerforbundet viser til Unios oversendelse av høring vedrørende ny alderspensjon i folketrygden, med intern høringsfrist 2. april 2008.

Innledningsvis vil Forskerforbundet bemerke at forslaget til ny alderspensjon er detaljert og med mange elementer som sammen gjør det uoversiktlig og vanskelig med hensyn til å forutse konsekvensene av det.

Vi kan heller ikke se at forslaget vil føre til at pensjonssystemet blir enkelt og forutsigbart og gjøre den enkelte i stand til å forstå pensjonsberegningen og dermed også hvilke konsekvenser livs- og karrierevalg vil få for pensjonen.

Opptjening av inntektspensjon

Etter det Forskerforbundet kan se, vil det foreslåtte beregningen av pensjonsopptjeningen innebære en lavere opptjening enn det som framgår av Stortingets pensjonsforlik. Dette skyldes særlig hvordan levealderjusteringen foreslås gjennomført.

Alleårsregel

Dagens regel om 40 års opptjening skal erstattes av en regel om at alle år med opptjening skal telle med. Den øvre aldergrensen for opptjening foreslås heves fra 69 til 75 år.

Innføring av en alleårsregel vil særlig ramme de av våre medlemmer som går over til redusert arbeidstid etter å ha arbeidet full tid. Når alle år skal regnes med, vil studieår uten opptjening og med beskjeden arbeidsinntekt, ramme våre medlemmer sterkt. 

En heving av den øvre aldergrensen for opptjening vil bidra til at hver enkelt kan øke sine pensjonsrettigheter i ny alderspensjon ved å stå lenger i arbeid. Det vil bidra til arbeidslinjen og kunne oppleves som positivt for de som ønsker å fortsette i arbeidslivet også etter fylte 70 år. Forslaget må imidlertid sees i lys av at våre medlemmer kommer sent ut i arbeidslivet på grunn av lang utdannelse og at høyere inntekt enn 7, 1 G ikke vil gi opptjening. Våre medlemmer må med andre ord selv bære kostnadene ved kompetanseoppbyggingen som samfunnet nyter godt av. Vi antar for øvrig at våre medlemmer vil ha beskjedne inntekter i studietiden, slik at den nedre aldersgrensen derfor vil få mindre betydning for opptjening av pensjonsrettigheter.

Forskerforbundet forstår det slik at en heving av aldersgrensen til 75 år også vil innebære at arbeidstakerne vil ha rett til å stå i sin jobb til de er 75 år. Dette må da komme til uttrykk i tilstøtende lovverk, som f. eks arbeidsmiljøloven § 15-7, 4. ledd. I vår sektor vil det bidra til at  aldersbalansen vil kunne bli skjevere, og at det tar lengre tid å komme over i fast stilling for f. eks post doktorer.

Levealderjustering – delingstall og arvegevinst

Forskerforbundet mener at den foreslåtte ordningen med delingstall og arvegevinst bidrar til at pensjonssystemet blir uoversiktlig og uforutsigbart for enkeltpersoner.

Sammenlignet med Stortingsmelding nr. 5 synes det som om forslaget innebærer vesentlige innsparinger som følge av valg av modell for beregning av delingstall og innføring av det nye elementet arvegevinst.  Opptjeningsprosenten reduseres fra 20,47 til 18,1 % som følge av innføringen av arvegevinst. Forskerforbundet stiller seg kritisk til at arvegevinst foreslås innført.

Forskerforbundet mener at det må kompenseres slik at alderspensjonen for den enkelte ikke svekker ytterligere det som var tiltenkt fra Stortingets side.

Dagpenger

Stortinget ga sin tilslutning til at pensjonsopptjeningen for arbeidsledige som mottar dagpenger forbedres slik at den baseres på inntekten man hadde før man ble ledig. Departementet legger ikke opp til en forbedring ved at opptjeningen skal baseres på inntekten man hadde før ledigheten, men anser at forbedringen vil ivaretas ved innføringen av alleårsopptjening.

Forskerforbundet kan ikke se at hensynet til konsistens er særlig sterkt i denne sammenheng, og vi kan heller ikke se at det er redegjort for hvorfor det vil være administrativt krevende å benytte dagpengegrunnlaget som opptjeningsgrunnlag. Etter vårt syn vil alleårsregelen ikke ivareta denne gruppen i større grad enn besteårsregelen i dagens system. 

Forskerforbundet mener at dagpengegrunnlaget bør legges til grunn for pensjonsopptjeningen, i tråd Stortingets mening.

Departementet vil vurdere om delvis arbeidsledige som mottar graderte dagpenger skal få pensjonsopptjening basert både på arbeidsinntekt og dagpengegrunnlag, mens ufrivillige deltidsarbeidende som ikke mottar dagpenger kun får opptjening basert på arbeidsinntekt.

En del av Forskerforbundets medlemmer er deltidstilsatt på time- og hjelpelærerkontrakter og problemstillingen vil kunne være aktuell for denne gruppen. Vi anser det som rimelig at ufrivillig deltidsarbeidende får opptjening både av arbeidsinntekt og dagpengegrunnlaget (alternativt faktisk opptjente dagpenger). Det vil reflektere tidligere inntektsgivende arbeid. Vi kan for øvrig ikke se at en kombinasjon av faktisk opptjente dagpenger og arbeidsinntekt bryter med prinsippet om at kun inntektsgivende arbeid skal gi rett til pensjon i større grad enn for de som kun mottar dagpenger.

Omsorgsopptjening

Det foreslås at det i ny alderspensjon skal godskrives omsorgsopptjening med 4,5 G for hvert år i 6 år. I tillegg skal det godskrives for omsorgsopptjening for år før 1992 med 4 G i inntil 7 år.  Forskjellen er begrunnet med at besteårsregelen vil veie opp for perioder med ulønnet omsorgsarbeid.

Forskerforbundet viser til at de av våre medlemmer som vil omfattes av regelen sannsynligvis ikke vil ha full opptjening, både på grunn av ulønnet omsorgsarbeid og fordi de har lang utdannelse. Vi mener derfor at omsorgsopptjening før 1992  også må godskrives med 4,5 G. 

Studier

Det forslås ikke at studenter skal få pensjonsopptjening under utdanning.  Forskerforbundet har tidligere klart gitt uttrykk for at når besteårsregelen fjernes og livsinntekten legges til grunn for pensjonen må dette kompenseres med å gi pensjonsopptjening  for utdanning.

Studentorganisasjonene foreslo høsten 2006 å gi en student med fullført mastergrad eller bachelorgrad pensjonspoeng tilsvarende 2,5 G for hvert år.  For en mastergradsstudent vil det være 2,5 G over fem år, noe som etter dagens nivå utgjør 835 150 kroner i opptjening. Studenter med fullført bachelorgrad får en pensjonsopptjening tilsvarende 2,5 G i tre år. Dette vil etter dagens nivå gi en opptjening på til sammen 501 090 kroner.

En alternativ modell som vil kunne stimulere til å ta lengre utdanninger, kan være å gi opptjening for utdanninger ut over 3 år. Kompensasjonen kan f.eks. settes til det samme som for omsorgsopptjening, dvs. 4,5 G for hvert år. En master på 2 år vil gi en opptjening på 601 308 kroner på dagens nivå. 

Forskerforbundet mener at det i ny alderspensjon må gis pensjonsopptjening under utdanning. 

Uttak av alderspensjon

Det foreslås fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden fra fylte 62 år og at det skal være anledning til å arbeide ved siden av pensjonen, uten avkortning. Vilkåret for uttak av pensjon før fylte 62 år er at pensjonsbeholdningen er stor nok til at personen kan ta ut full garantipensjon (tilsvarende dagens minstepensjon) ved fylte 67 år.

I dag er det ikke en generell adgang til å ta ut tidligpensjon fra folketrygden. For Forskerforbundets medlemmer vil en slik fleksibel alderspensjon kunne bidra til en mykere overgang fra arbeid til pensjon. For enkelte vil en slik alderspensjon kunne tre i stedet for og være mer fleksibel enn dagens AFP. Dette fordi pensjonsgraden kan endres underveis og at pensjonisten kan ha inntekt ved siden pensjonen uten avkortning. Forskerforbundet gir sin støtte til innføring av en fleksibel alderspensjon fra fylte 62 år.

Tilpasninger av reglene for dagens alderspensjon

Det foreslås at personer fra årskullet 1954 skal være de første som får noe av sin pensjon opptjent i ny alderspensjon. Det innebærer at årskullene 1943-1953 vil ha hele sin pensjon etter dagens regler.  Årskullene fra 1954-1962 vil ha deler av sin pensjon etter dagens regler.

Stortinget har vedtatt at fleksibelt uttak av alderspensjon fra 2010 også skal gjelde for personer med alderspensjon etter dagens regler. Det foreslås at årskullene fra og med 1943 fritt skal kunne kombinere arbeid og pensjon. Årskullene før 1943 skal ikke ha denne muligheten, noe som begrunnes med at disse årskullene i all hovedsak vil ha gått av med pensjon før 2010.

Som i ny alderspensjon skal det kunne tas ut pensjon uten avkortning mot arbeidsinntekt.

Tilpasningene av gjeldende alderspensjon til ny alderspensjon vil kunne få betydning for mange av Forskerforbundets medlemmer. I likhet med ny alderspensjon vil fleksibelt uttak kunne bidra til en mykere overgang fra arbeid til pensjon. For enkelte vil en slik alderspensjon kunne tre i stedet for og være mer fleksibel enn dagens AFP. Forskerforbundet er positive til disse tilpasningene.

Det foreslås at årskullene fra 1944-1947 skal omfattes av levealderjustering og arvegevinst. Disse årskullene vil være eldre enn 62 år i 2010 og vil derfor ikke ha samme muligheten til å tilpasse seg og forebygge innstramningene. Forskerforbundet støtter ikke dette forslaget, men mener at levealderjusteringen tidligst bør innfases for 1948-kullet.

Regulering av pensjonsrettigheter

Reguleringsprinsippene som er vedtatt av Stortinget innebærer at reguleringen ikke lenger skal knyttes til grunnbeløpet i folketrygden.  Det foreslås at pensjoner under utbetaling skal reguleres med lønnsveksten med et fradrag på 0,75 prosentpoeng. 

Med en reallønnsvekst på mer enn 1,5 % vil forslaget innebære at pensjonistene tjener på den foreslåtte reguleringen. Dersom beregninger viser at det er sannsynlig at reallønnsveksten vil holde seg på ca 1,5 %  stiller Forskerforbundet seg positiv til forslaget.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Sigrid Lem
generalsekretær

Hildur N. Nilssen
juridisk rådgiver