Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Likelønnskommisjonen - Kjønn og lønn (NOU 2008:6)

(29.08.08) Forskerforbundets høringsuttalelse om NOU 2008:6 Kjønn og lønn. Fakta, analyser og virkemidler for likelønn (Likelønnskommisjonen)

Les NOU 2008:6
Les høringsbrev fra BFD

Barne- og likestillingsdepartementet
Postboks 8036 Dep
0030 Oslo

Vår ref: 480/08MHO Vår dato: 28.08.2008

Høring - Likelønnskommisjonens utredning NOU 2008:6 Kjønn og lønn. Fakta, analyser og virkemidler for likelønn.

Forskerforbundet viser til høringsbrev av 27. mars 2008 fra Barne- og Likestillingsdepartementet, om forslag og tiltak for likelønn mellom kvinner og menn.

Forskerforbundet har over 16 000 medlemmer, og er landets største og ledende fag- og interesseorganisasjon for ansatte i forskning, høyere utdanning og kulturminnevern. Forskerforbundet er tilsluttet Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede, som i sin tid var pådriver for at en likelønnskommisjon skulle nedsettes. Vi er svært fornøyd med at dette ble gjort. Særlig er vi fornøyd med at det settes fokus på lønnsforskjellen mellom høyt utdannede i offentlig og privat sektor.

Forskerforbundets generelle synspunkter:
Utredningen bekrefter at kvinner får gjennomgående mindre avkasting av sin utdanning og erfaring enn menn, noe som særlig henger sammen med at kvinner arbeider i offentlig sektor. Med andre ord synes det innlysende at for å få gjort noe med likelønnsproblemet må lønningene for høyt utdannede i offentlig sektor heves. Likelønn koster og regjeringen må ta sin del av regningen ved å bevilge tilstrekkelige midler slik at offentlig sektor sikres et lønnsløft.

Likelønnskommisjonen går inn for tre milliarder kroner ekstra i lønnsløft for kvinnedominerte yrker. Forskerforbundet forutsetter at dette også må komme høyt utdannede kvinner i mannsdominerte yrker til gode. Særlig vil vi fremheve at kvinner i høye vitenskapelige stillinger innen universiteter og høyskoler ikke må bli hengende etter i likelønnskampen fordi de arbeider i mannsdominerte yrker.

Forskerforbundet fremhever at lønnsoppgjør alene ikke er egnet til å løse likelønnsproblematikken i Norge. I tillegg må vi ha andre supplerende tiltak som endrer strukturene.

Utredningen peker på at vi dag mangler gjennomgripende forskning om det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Norge, at vi mangler representative studier av rekrutteringsprosesser og forfremmelsesprosesser i virksomheter, samt at det er lite kunnskap om familiens tilpasning og arbeidsmarkedet. Likelønnskommisjonen skriver under punkt 13.7 siste avsnitt. ”Det er likelønnskommisjonens syn at en intensivering av forskningsinnsatsen på de ovennevnte temaene vil kunne bidra til å utvide vår kunnskap om sammenhengene mellom lønn og kjønn. Slik kunnskap er nødvendig for å kunne identifisere treffsikre tiltak med sikte på å oppnå likelønn.”

Forskerforbundet finner det beklagelig at dette ikke er fulgt opp i likelønnskommisjonens forslag til tiltak. Vi vil derfor foreslå et supplerende tiltak som går ut på at det bevilges forskningsmidler til å styrke forskningen når det gjelder likelønnsproblematikken.

Forskerforbundet slutter seg til de foreslåtte tiltak med følgende kommentarer:

Ad pkt. 15.2.1. Styrking av Likestillings- og diskrimineringsombudet for oppfølging av likestillingslovens plikt til å arbeide for likestilling.
Forskerforbundet vil særlig fremheve forslagets punkt d, om plikt til å utarbeide lønnsstatistikk fordelt på kjønn og stillingsgrupper, og gjøre denne tilgjengelig for de ansatte.

Åpenhet om lønn er en forutsetning for å kunne motarbeide ulikelønn mellom kjønnene. Som det presiseres i utredningen har en arbeidstaker per i dag ikke rett til opplysninger om kollegers lønn, og dette blir fremhevet som et forhold som er med på å gjøre likelønnsbestemmelsen (§5) lite effektiv. Forskerforbundet vil derfor anbefale å styrke likestillingslovens § 5 slik at tillitsvalgte gis utvidet adgang til innsyn i lønnsforhold og avlønning i virksomheten, for på denne måten bedre kunne vurdere om enkeltmedlemmer er avlønnet i strid med likestillingsloven og om forholdet bør bringes inn for Likestilling- og diskrimineringsombudet.

Vi vil også fremheve betydningen av at Ombudet gis sanksjonsmuligheter ved brudd eller manglende oppfølging av aktivitets- og redegjørelsesplikten.

Ad pkt. 15.2.2 Lønnsløft for kvinnedominerte yrker i offentlig sektor
Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn har vært stabile de siste 20-30 årene, og således er det riktig og nødvendig at det offentlige som arbeidsgiver tar ansvar og regningen for et lønnsløft i egen sektor.

Likelønnskommisjonens forslag om et lønnsløft på tre milliarder kroner forutsetter solidaritet og enighet partene imellom. Det er viktig at partene i arbeidslivet utreder og analyserer hvilke grupper som bør tilgodeses for å oppnå størst effekt for å nå målet om å minske lønnsgapet mellom kvinner og menn. En slik analyse bør gjøres i forkant av forhandlingene.

Tiltaket synes i hovedsak å rette seg mot verdsettingsdiskrimineringen. Forskerforbundet er opptatt av at det foreslåtte lønnsløftet også må tilgodese høyt utdannede kvinner i mannsdominerte yrker. Som fremhevet innledningsvis er det viktig å sikre at kvinner i høyere vitenskapelige stillinger innen universiteter og høyskoler ikke blir hengende etter i likelønnskampen fordi de arbeider i mannsdominerte yrker.

Det er viktig at man i etterkant av et slikt lønnsløft også har mekanismer som sikrer at lønnsforskjellene som endres ikke gjenopprettes. Her har partene i arbeidslivet et særlig ansvar for å kontinuerlig ha fokus på å motvirke etterslep til privat sektor. 

Vi påpeker også at lønnsoppgjør alene ikke er egnet til å løse likelønnsproblematikken i Norge, og at det således er det av stor betydning at man iverksetter og har fokus på flere tiltak samtidig for å få best mulig effekt.

Ad pkt. 15.2.3 Kombinerte lavlønns- og kvinnepotter i privat sektor
Forskerforbundet har ingen merknader til dette punktet.

Ad pkt 15.2.4 Likere deling av foreldrepermisjonen
Sammenhengen mellom lønn og barn er et tema som har vært viet stor oppmerksomhet i forskningsmiljøer verden over det siste tiåret. Studiene viser at en relativt stor del av lønnsgapet mellom kvinner og menn kan forklares med barn. Kommisjonen påpeker at det er i småbarnsfasen lønnsforskjellen mellom kvinner og menn øker. Således ser Forskerforbundet nødvendigheten av et tiltak som kan bidra til å motvirke denne utviklingen.

På Island, der de har innført en tredeling av foreldrepermisjonen, er lønnsforskjellene blitt redusert.  I tillegg er det store flertallet av menn, kvinner og arbeidsgivere fornøyde med ordningen.

Forskerforbundet fremhever at det er av stor betydning for likestillingen at fedre fullt ut får selvstendige foreldrepengerettigheter. I dag er fars rettigheter avhengig av mors tilknytning til arbeidsmarkedet eller til studier. Reell likestilling forutsetter at far og mor har like rettigheter både hjemme og på jobben.

Ad pkt. 15. 2. 5 Rettigheter etter endt foreldrepermisjon
Etter Forskerforbundets mening bør dette tillegget gis med samme virkningstidspunkt som andre arbeidstakere får lønnsøkning, og ikke slik at man først får tillegget etter endt permisjon. Dette må i alle fall gjelde der man har lønnet foreldrepermisjon.

Det bør også vurderes om ikke dette bør lovfestes slik at dette også gjelder for ikke tariffdekkede områder.

Ad pkt. 15.2.6 Rekruttering av kvinner til ledende stillinger
Forskerforbundet fremhever rekruttering av kvinner til vitenskapelige toppstillinger og faglige lederstillinger i akademia som en særlig utfordring. Kvinner er jevnt over underrepresentert i vitenskapelige stillinger, og ubalansen blir tydeligere jo høyere opp i stillingshierarkiet. Kun 18 % av professorene i Norge er kvinner, en økning på bare ett prosentpoeng fra 2005. Kvinner utgjorde om lag 39 prosent av det faste vitenskapelige/faglige personalet i UoH-sektoren i 2007,mens andelen kvinner blant forskerpersonalet i instituttsektoren var 36 prosent.

Til tross for at kommisjonen tar opp problemene med rekruttering av kvinner til akademia i eget punkt 14.5.3, har kommisjonen likevel ikke foreslått tiltak for å bedre kjønnsbalansen i akademia. Forskerforbundet ber om at dette tas med som et eget tiltak i et prosjekt iverksatt av regjeringen på lik linje med det foreslåtte tiltak når det gjelder rekruttering til ledende stillinger. 

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Sigrid Lem
generalsekretær

Mariann Helen Olsen
                                                                                                               jur.rådgiver