Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Arbeidsavklaringspenger

(03.03.08) Forskerforbundets innspill til Unio - Høring - Ny midlertidig folketrygdytelse - arbeidsavklaringspenger.

Les høringsnotatet fra AID

UNIO
Stortingsgaten 2
0158 OSLO

Deres ref:  Vår ref: 334/08 Vår dato: 03.03.2008

Høring - Ny midlertidig folketrygdytelse - arbeidsavklaringspenger

Forskerforbundet viser til Unios oversendelse av høring vedrørende arbeidsavklaringspenger som ny midlertidig folketrygdytelse, med intern høringsfrist 5. mars.

Forenklet regelverk

Forskerforbundet er positiv til en forenkling i form av å erstatte rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad med en ny ytelse. Det går fram av høringsnotatet at et viktig mål med de foreslåtte endringene er å redusere det administrative arbeidet. På denne måten skal det frigjøres ressurser til aktive tiltak og oppfølgning av mottakerne. Forskerforbundet støtter denne tanken, men vi stiller oss tvilende til at de foreslåtte tiltakene faktisk vil innebære en slik ressursoverføring. Dette fordi det legges opp til en ordning med til dels detaljerte rettigheter og plikter til den enkelte, noe som vil kreve administrasjon. Det er heller ikke er foretatt kostnadsoverslag som viser at ressursoverføring synes å bli en realitet i den nye ordningen.

Formålet med ytelsen

Forskerforbundet mener at hovedformålet med en ny midlertidig folketrygdytelse må være å gi økonomisk trygghet for personer som er ute av arbeidslivet i en begrenset periode. Ytelsen må tre i stedet for tapt arbeidsinntekt. Forskerforbundet er enig i at det er svært viktig å arbeide for at flere skal komme tilbake i arbeid eller arbeidsrettet aktivitet. Dette bør kunne komme til uttrykk i formålsbestemmelsen på samme måte som det gjør i dag for medisinsk og yrkesrettet attføring. 

For Forskerforbundets medlemmer kan vi ikke se at de økonomiske incentivene til heller å velge midlertidig skattlagt trygdeytelse med 66 % dekning av tapt inntekt opp til 6 G, framfor arbeid, har særlig betydning. Derimot vil nedgangen i inntekt kunne ramme hver enkelt økonomisk hardt i en sykdomssituasjon, hvor han/hun har behov for økonomisk trygghet.

Vi mener at mottakerens behov for økonomisk trygghet i en vanskelig livssituasjon blir skjøvet til side og erstattet med en ”arbeidslinje”. Begrepet ”arbeidsavklaringspenger” viser dette tydelig. Etter vårt syn bør den nye ytelsens navn kalles ”rehabiliteringspenger” eller ”ytelse under rehabilitering”. Rehabilitering vil i denne sammenheng gi uttrykk for f. eks medisinsk behandling og/eller aktivitet/oppfølgning for å komme tilbake i arbeid.

Arbeidsevne

Forskerforbundet mener at evnen til å ta ethvert arbeid uansett om det har lavere status og er lavere lønnet ikke alene bør være avgjørende i en arbeidsevnevurdering. I og med at vi mener ytelsen skal ha som hovedformål å gi økonomisk trygghet ved å sikre tapt arbeidsinntekt, bør også inntektsevnen i forhold til tidligere inntektsevne være en del av vurderingen.

Forskerforbundet mener at det ikke bør kreves nedsatt arbeidsevne med minst 50 % for innvilgning av ytelsen. Arbeidsevnen til den enkelte vil kunne utnyttes i større grad, dersom ytelsen kunne innvilges også ved høgere arbeidsevne, f. eks 33,3 % som det ble foreslått i forslaget til ny uførestønad og alderspensjon til uføre.

Det foreslås en karantenetid på 1 år for arbeidsuførhet som følge av samme sykdom og på 6 måneder for arbeidsuførhet som følge av annen sykdom. Etter vårt syn vil dette kunne bidra til at mottakeren av ytelsen vil kunne vegre seg for å prøve å komme ut i arbeid. Dersom mottakeren får et tilbakefall vil det kunne ramme den enkelte svært hardt og resultere i at det må henvises til sosialhjelp fordi personen ikke vil ha rett til sykepenger. Forskerforbundet mener at fortsatt rett til ytelse ved tilbakefall, i større grad vil kunne motivere og bidra til å sikre tilbakeføring til arbeid, enn ved å fjerne ytelsen.

Forskerforbundet mener at mottakere av ytelsen bør få prøve seg i arbeid uten at ytelsen reduseres mot timer i lønnet arbeid. Dette for å motivere og sikre tilbakeføring til arbeid.  Ytelsen bør ikke reduseres før mottakeren har en inntektsøkning på minst 10 %, alternativt et fribeløp. I tråd med det vi har sagt ovenfor bør det i tillegg være mulig å jobbe mer enn 60 % før ytelsen bortfaller.

Det er NAV som skal foreta arbeidsevnevurderingen. Vi vil påpeke at det må være en forutsetning at det bygges opp et system som sikrer en enhetlig praksis ved arbeidsevnevurderinger og at det er fagfolk som foretar vurderingene.

Oppfølgning av mottaker av ytelsen

Det foreslås et sett av regler for oppfølgning med meldeplikt hver 14. dag, aktivitet for å komme i arbeid, sanksjoner ved fravær av planlagt aktivitet og oppfølgningstidspunkter. Etter vårt syn legges det opp til en svært detaljert oppfølgning og forpliktelse for den enkelte.

Forskerforbundet har forståelse for tanken om at tett en individuell oppfølgning vil kunne bidra til økt tilbakeføring til arbeid, men mener at muligheten for den enkelte til gjøre feil som innebærer at ytelsen vil bortfalle for en periode, er stor. Ordningen synes ikke å være enkel å håndtere for de sykeste mottakerne av ytelsen. Vi tenker særlig på ordningen med meldekort som synes lite hensiktsmessig for den gruppen som i dag mottar rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uføretrygd. Administreringen av en slik ordning synes å bli krevende og derfor kostbar.

Klageordninger

Forslaget om å legge lovbestemmelsen som regulerer dette til arbeids- og velferdsforvaltningsloven innebærer en svekkelse av rettsikkerheten i og med at Trygderettens kompetanse ikke omfatter dette lovverket.  Forskerforbundet mener at rettssikkerheten må opprettholdes ved å sikre klageordninger på behovs- og arbeidsevnevurderinger samt aktivitetsplan.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Sigrid Lem
fungerende generalsekretær

Hildur N. Nilssen
juridisk rådgiver