Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Tid til forskning etter innføring av kvalitetsreformen

(25.05.07) Notat til Kunnskapsdepartementet fra Forskerforbundets sekretariat: Tid til forskning etter innføring av kvalitetsreformen.

Bakgrunn

Kvalitetsreformen ble innført for universitetene og høyskolene høsten 2003 og Stortinget gjorde nitten romertallsvedtak i sin behandling av saken (Innst. S. nr 337, 2000-2001). Her heter det blant annet i romertallsvedtak nummer 1:

  • ”Prinsippet om forskingsbasert undervisning på universitet og høgskular skal oppretthaldast.”
  • ”Kvalitetsløftet for undervisning skal ikkje gå ut over forskingsinnsatsen ved institusjonane.”
  • ”Institusjonane skal tilførast ekstra løyvingar i 2002 og 2003 av ein slik storleik at gjennomføringa av kvalitetsreforma er realistisk seinast frå og med haustsemesteret 2003.”
    - og romertallsvedtak nummer 18:
  • ”Stortinget ber Regjeringa leggje fram for Stortinget ei uavhengig evaluering av omleggingane innan høgare utdanning.”


Evalueringer av kvalitetsreformen

I tråd med Stortingets vedtak er det gjennomført en følgeevaluering av kvalitetsreformen som ble sluttført med en konferanse våren 2007. Evalueringen ble utført av forskergrupper ved Rokkansenteret og NIFU STEP og består av en sluttrapport samt 10 delrapporter som tar for seg ulike elementer ved reformen. I tillegg er det gjennomført interne evalueringer av kvalitetsreformen ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo.

Evalueringene tar for seg alle elementer ved reformen. Dette notatet vil bare fokusere på det evalueringene sier om tid til forskning etter kvalitetsreformen. Til grunn for dette notatet ligger også Forskerforbundets spørreundersøkelse blant samtlige medlemmer i universitets- og høyskolesektoren med spørsmål knyttet til arbeidsvilkår før og etter reformen.

Følgeevalueringen

Kvalitetsreformen ga en omlegging til ny gradsstruktur og et nytt studietilbud hvor følgeevalueringen viser til at de ansatte har nedlagt et stort arbeid med å utvikle nye studietilbud med mer sammenhengende løp. Dette skjedde samtidig som semesteret ble utvidet. Følgeevalueringen konkluderer med at reformen har medført betydelige endringer i undervisnings- og evalueringsformene. Bruken av mappevurdering har økt sterkt samtidig som de tradisjonelle slutteksamenene i stor grad er beholdt. Studentene blir fulgt opp tettere enn før blant annet i form av obligatoriske innleveringer med tilbakemeldinger fra lærer. Videre har det skjedd en økning av undervisning i seminarer/grupper ved universitetene samtidig som de tradisjonelle forelesningene i særlig grad er redusert.

Når det gjelder tid til forskning peker følgeevalueringen av kvalitetsreformen på at et stort flertall av de ansatte svarer at de bruker mer tid på undervisning. I personalsurveyen var 93% ved universitetene og 75% ved høyskolene sterkt enig/enig i at ”Kvalitetsreformen vil medføre mer bruk av tid på undervisning og mindre tid til forskning”. Evalueringen konkluderer i sluttrapporten med følgende når det gjelder tid til forskning etter kvalitetsreformen:
”Selv om dataene kan peke i noe ulike retninger, finner vi det sannsynlig at i mange fagmiljøer er de ansatte kommet i en økt tidsklemme der det er blitt vanskeligere å finne sammenhengende tid til forskning. Slik vi vurderer det, er disse problemene mest framtredende ved universitetene. Ved de statlige høgskolene har vi data som både tyder på at forskningsvilkårene er minst like gode som før, og at tid brukt til forskning er stabil.”

Evalueringen avslutter omtalen av balansen mellom utdanning og forskning med at det ut fra deres datamateriale er mulig å effektivisere lærernes arbeid med de nye undervisnings- og evalueringsformene, oppgaveskriving og tilbakemelding.

Forskerforbundets spørreundersøkelse

Spørreundersøkelsen ble gjennomført i oktober og november 2005 blant alle forbundets medlemmer i universitets- og høyskolesektoren. 2532 vitenskapelig ansatte og 586 administrativt ansatte svarte på skjemaet. 

  • Blant de vitenskapelig ansatte svarte 64,1% ved universitetene og 60,5% ved de statlige høyskolene ”noe verre/mye verre” på spørsmålet ”Hvordan har innføringen av kvalitetsreformen påvirket mulighetene til å utføre forskning innenfor ordinær arbeidstid?”. 
  • 68,9% av de vitenskapelige ansatte ved universitetene og 75,5% ved de statlige høyskolene sier at det har skjedd en økning i administrative oppgaver 
  • 65,7% av de vitenskapelig ansatte ved universitetene og 62,2% ved de statlige høyskolene sier at det har blitt mindre sammenhengende tid til forskning.

Intern evaluering ved Universitetet i Bergen

Evalueringen peker på at reformen har medført betydelig økning i administrativt arbeid for begge typer ansatte. Det er blitt mindre tid til forskning som følge av lengre semestre og til dels mer arbeidskrevende undervisnings- og evalueringsformer. Inndeling i mange emner og tilpassing av undervisningen til flere studieprogram er en utfordring med hensyn til å sikre sammenhengende tid til forskning. Vitenskapelig ansatt opplever å være skvist av reformen. Å ta tak i tid til forskning trekkes frem som den viktigste problemstillingen å følge opp både for å ivareta de ansatte og for å bevare UiB som forskningsuniversitet. Evalueringen påpeker at det må arbeides med å frigjøre mer sammenhengende tid til forskning og her nevnes undervisningsfrie perioder og flere forskningspermisjoner som mulige tiltak.

Intern evaluering ved Universitetet i Oslo

Evalueringen peker på at det har vært en stor belastning for organisasjonen å omstille seg til reformens krav, og at de økonomiske ressursene har vært mangelfulle. I intervjuene ble det flere ganger understreket at den store økningen i arbeidsbelastning ikke hadde vært mulig uten lærernes fleksibilitet og ekstrainnsats. Her vises det for eksempel til jus hvor det finnes lærere med 400-500 timer til gode, noe som ganget med 5 innebærer at enkelte lærere har et årsverk til gode.

Når det gjelder ressurssituasjonen heter det ”Konklusjonen må være at Kvalitetsreformen på ingen måte er fullfinansiert.” Hovedinntrykket fra evalueringen er at det er blitt mindre tid til forskning, semestrene er blitt lengre, mer tid går med til undervisning og veiledning, arbeidstiden oppfattes som oppdelt og fragmentert og det er vanskeligere å få sammenhengende tid til forsking. Det ble under intervjuene flere ganger nevnt at mye av forskningen foregår i fritiden. Videre er det blitt mer arbeid i sonen mellom det faglige og det administrative for det vitenskapelige personalet.

Rapporten fremmer flere tiltaksforslag i forhold til tid til forskning: 1) Det bør vurderes om det i større grad bør tilbys undervisning i bolker på mastergradsnivå, 2) Det bør vurderes om undervisning på ulike emner i større grad kan deles mellom to/flere lærere for å frigjøre tid til forskning, 3) Noe av semesteret kan eventuelt avsettes til selvstendige oppgaver for studentene, 4) Utvide omfanget av forskningspermisjon – forutsetter økonomisk kompensasjon, 5) Vurdere sekvensiell eller parallell undervisning på bachelornivå.

Evalueringen foreslår følgende tiltak på nasjonalt nivå: 1) UH- sektoren må tilføres flere ressurser for å kunne oppfylle intensjonen om tettere oppfølging av studentene på lavere grad, 2) I UHR- regi bør det igangsettes et arbeid for å avklare muligheten institusjonen har for å tilrettelegge for sammenhengende tid til forskning.

Vurdering

Tilbakemeldingene fra de ansatte peker entydig på at de opplever at det er blitt mindre tid til forskning og at mer av forskningen skjer på fritiden. Utvidelsen av semesteret innebærer i seg selv at det nødvendigvis må bli vanskeligere å finne sammenhengende tid til forskning. De nye undervisningsformene og de nye evalueringsformene er mer arbeidskrevende og innebærer også mer administrativt arbeid for den enkelte lærer. Videre er de gamle undervisnings- og evalueringsformene i stor grad beholdt.

For å kunne innfri Stortingets vedtak om å opprettholde prinsippet om forskningsbasert undervisning og at reformen ikke skal gå utover forskningsinnsatsen ved institusjonene er det avgjørende at den kommende stortingsmeldingen drøfter tiltak i forhold til at de ansatte har fått mindre tid til forskning. Som evalueringene fra Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo viser kan det gjøres lokale tiltak for å skape mer tid til forskning. Dette er imidlertid ikke nok. Det er bred politisk enighet om prinsippet om forskningsbasert undervisning og kombinerte stillinger og dersom de positive elementene ved reformen skal kunne opprettholdes uten at det går utover forskningsinnsatsen, må ressurssituasjonen til institusjonene forbedres.

Tiltak

Sektoren står foran betydelig rekrutteringsutfordringer i form av aldersavgang og opptrappingsbehov som følge av ambisjonene om å øke forskningsinnsatsen. Tid til forskning er sammen lønn, ressurser til utstyr og drift de mest sentrale faktorene ved arbeidsbetingelsene ved en forskerkarriere. Det er derfor avgjørende for den fremtidige rekrutteringen til sektoren at stortingsmeldingen tar signalene om redusert forskningstid på alvor.

Spørsmålet om tid til FoU er blitt aktualisert ved at retningslinjene for fordeling av arbeidstid er delegert til institusjonene. Den kommende stortingsmeldingen må ta stilling til, og drøfte personalets entydige opplevelse av at det er litt mindre tid til FoU. Meldingen må drøfte tiltak som sikrer prinsippet om forskningsbasert undervisning og kombinerte stillinger.

Selv om mange tiltak vil være et lokalt ansvar er det et overordnet politisk ansvar å sørge for rammebetingelser i form av økonomi, stillingsstruktur, lovregulering av akademisk frihet etc som bidrar til å nå målsettingen.

Forskerforbundet støttet innføringen av kvalitetsreformen og mener reformen har ført til viktige forbedringer når det gjelder undervisning og evaluering samt oppfølging av studentene. De ansatte ved universitetene og høyskolene la ned en stor innsats i forbindelse med innføringen av reformen og har lojalt fulgt opp og gjennomført store omlegginger i studieopplegg og evaluering. For å ivareta Stortingets vedtak og videreføre reformen er det derfor nødvendig med flere ansatte ved universitetene og høyskolene. Det eksisterer ikke gode beregninger på hvor mange årsverk som mangler, men Forskerforbundet mener at 10% økning i arbeidsmengde er et nøkternt anslag på behovet for økt arbeidskraft. I første omgang ber derfor Forskerforbundet om at den samlete budsjettrammen til institusjonene økes med om lag 600 mill kroner slik at de kan tilpasse staben til den økte arbeidsbelastningen. Dette tilsvarer omtrent 1000 nye faste stillinger. Disse stillingene er nødvendige for å opprettholde dagens aktivitetsnivå og kommer i tillegg til behovet for flere vitenskapelige stillinger som følge av økt forskningsinnsats.

Undersøkelser viser også at kvinner bruker mer tid på undervisning enn menn. Meldingen bør derfor også drøfte tiltak som sikrer kvinner like mye forskningstid som sine mannlige kolleger.

Forskerforbundet / 25.05.2007