Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Pensjonsreformen (St.meld. nr. 12, 2004-05)

(15.03.05) Forskerforbundets høringsuttalelse til St.meld. nr. 12 (2004-2005) Pensjonsreform - trygghet for pensjonene.

Finanskomiteen
Stortinget
Karl Johansgt.
0026 Oslo

Oslo, 15.03.2005, mho

St.meld. nr. 12 (2004-2005) Pensjonsreform - trygghet for pensjonene

Norsk Forskerforbund viser til ovennevnte Stortingsmelding om forslag til ny pensjonsreform. Forskerforbundet har følgende kommentarer til Regjeringens forslag.

Grunnsikring
Forskerforbundet mener det fortsatt må være en prioritert statlig oppgave å sikre alle pensjonister en pensjon på et visst minstenivå uavhengig av tidligere arbeidsinntekt.

Livsløpsopptjening
Forskerforbundet fremhever at i dagens samfunn er det mange som tar lang utdanning, og at etter - og videreutdanning i ulike former er blitt et av arbeidslivets krav. Satsning på høyere utdanning er en sentral forutsetning for verdiskapning og velferd.

Det er derfor av avgjørende betydning at regjeringen legger opp til en pensjonsreform som er tilpasset dagens og morgendagens kunnskapssamfunn. Det må tas hensyn til at det er mange som tar lang utdanning ofte til de nærmer seg 30 år. Lang utdanning er en del av yrkesadferden, og slikt sett må utdanning gi grunnlag for pensjon.

Alleårsregel - betinger ordninger som kompenserer for lang utdanning
Effekten av alleårsregel vil være dramatisk for langtidsutdannede. Dette er en gruppe som kommer sent i jobb, noe som vil medføre store negative konsekvenser for pensjonen. En gjennomsnittsberegning over alle år tar også med de år man ikke er i inntektsgivende arbeid. Dette er noe alle som lang utdannelse vil tape på.

Langtidsutdannede kvinner vil være en gruppe som rammes ekstra hardt av en alleårsregel. Dette særlig sett ut fra at kvinner langt hyppigere enn menn kombinerer arbeid og barn ved å inneha deltidsstillinger. For kvinner som prioriterer lang utdannelse vil det derfor bare være gjennom å kombinere studier med barnefødsler at man oppnår fulle pensjonsrettigheter.

Fjerning av besteårsregelen betinger at man supplerer alleårsregelen med ordninger som kompenserer for lang utdanning. Dette kan best ivaretas ved at det gis pensjonsopptjening for studietid. Dette er også løsningen Sverige har valgt ved innføringen av nytt pensjonssystem.

Uten en godskrivning av studietid som grunnlag for pensjon, er Forskerforbundet imot en innføring av alleårsregel.

Bruttopensjonsordningen
Forskerforbundet mener at de offentlige tjenestepensjonsordninger fortsatt skal være bruttoordninger. Forbundet vil sterkt motsette seg at bruttopensjonssystemet endres uten at man har sett ordningen i en større sammenheng enn pensjonssystemet. Bruttopensjonsordingene må sees på som en viktig del av de samlede arbeidsvilkårene i offentlig sektor.

Fleksibel pensjonering
Det er positivt at regjeringen ser behovet for fleksible ordninger som skal ivareta arbeidstakernes ønsker om både å gå av tidlig, og om å stå lenger i arbeid. Forskerforbundet vil imidlertid peke på at forslaget synes å favorisere de med høy livsinntekt. Dette er negativt, særlig sett fra et likestillingsperspektiv, da kvinner tradisjonelt er lønnet lavere enn menn. Etter Forskerforbundets mening bør en se på om det finnes alternativer som bedre ivaretar lavtlønnsgruppenes behov for tidligpensjonering.

Uførepensjon
Forskerforbundet fremhever at sykdomskriteriet for uførepensjon er blitt stadig strengere, og det er liten grunn til å tro at dette vilkåret vil mykes opp i en situasjon med tiltagende bekymring over antall uførepensjonister. I stedet for å løse problemet med uførepensjon med svekkede rettigheter, må man fokusere på en aktiv innsats for å redusere tilveksten av uførepensjonister. Det er derfor helt avgjørende med en fortsatt satsning på et inkluderende arbeidsliv, styrking av aetat, trygdeetat og øvrig behandlingsapparat.

Forskerforbundet tar forbehold om å komme tilbake med ytterligere kommentarer.

Med vennlig hilsen
Norsk forskerforbund

Kolbjørn Hagen
leder

Kari Kjenndalen
generalsekretær

Kopi: Akademikerne