Høring - NOU 2005:15 - Obligatorisk tjenestepensjon

Vi viser til Finansdepartementets høringsbrev av 1 . juli d.å, og har følgende kommentarer til høringsutkastet.

Generelt

Forskerforbundet er positiv til at det innføres obligatorisk tjenestepensjon for alle. Vi ser det som viktig at man har et system som sikrer en fleksibel pensjonsalder, og at man opprettholder sluttlønnsprinsippet. Vi er også positiv til utvalgets standpunkt om at de foretak som allerede har innført ordninger i samsvar med eksisterende lovgivning slipper å endre system, forutsatt at de oppfyller et nærmere angitt minstekrav.

Imidlertid mener vi at det er en svakhet ved lovutkastet at det henviser til eksisterende ordninger, uten at det er vurdert hvorvidt disse er egnet for tvungen ordning. Således savner vi en drøftelse av om det er hensiktmessig å videreføre eksisterende lovverk som utgangspunkt for obligatorisk tjenestepensjon, all den tid nåværende lover om pensjonsordninger er basert på frivillighet fra foretakets side. Vi finner det for eksempel betenkelig at man viderefører skranker for opprettelse av pensjonsordninger avhengig av stillingsbrøk. Etter vårt syn harmoniserer dette dårlig med prinsippet om lovfestet obligatorisk tjenestepensjon for alle (se forøvrig også kommentarer under § 2). Således synes det som om utvalget i mindre grad har vurdert motstrid og harmonisering av lovene.

Etter vår mening ville det skapt et mer tilgjengelig og oversiktlig lovverk om man hadde samordnet og harmonisert bestemmelsene om obligatorisk pensjon, lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon i en lov, ut fra prinsippet om å få til en best mulig tvungen ordning.

Samtidig vil vi påpeke at lovforslaget fremstår som vanskelig språklig tilgjengelig, særlig § 3 og § 4. Klarhet i innhold og form er av avgjørende betydning for å sikre at flest mulig foretak etablerer ordninger som samsvarer med loven, samt å sikre arbeidstakere en forståelse for ordningen.

Forskerforbundet er derfor av den oppfatning at bestemmelsene om obligatorisk pensjon, lov om innskuddspensjon og lov om foretakspensjon på sikt bør innarbeides og samles i en egen lov, med vekt på å gjøre lovverket tilgjengelig for den brede gruppen loven angår.

Nærmere om de enkelte bestemmelser

§ 2 Foretakets plikt til å ha pensjonsordning
Forskerforbundet er kritisk til at man ved innføring av obligatorisk tjenestepensjon velger å opprettholde unntaket for deltidsarbeidende, om enn i noe modifisert form. Fremfor alt er dette uheldig ut fra et likestillingsperspektiv, da kvinner er i flertall når det gjelder deltid. Vi kan heller ikke se at det i høringen fremkommer en begrunnelse for å opprettholde unntaket.

Vi viser til likestillingsloven § 1a: "Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder. "Videre stiller vi spørsmål ved om en slik ordning er i strid med deltidsdirektivet, Rådsdirektiv 97/81/EF om deltidsarbeid.

Forskerforbundets oppfatning er at det ikke må legges noen skranker for opprettelse av tjenestepensjonsordning knyttet til deltid. Dette innebærer en endring av § 2 (2), samt at innskuddspensjonsloven må endres slik at den gir arbeidstakere rett til innskuddspensjon uavhengig av stillingsbrøk.

§ 3 og § 4 minstekrav til pensjonsordning
Forskerforbundet fremhever som tidligere nevnt at de lovfestede minimumskrav fremstår som språklig vanskelig tilgjengelige. Som eksempel kan nevnes § 4 (3) "Har pensjonsplanen en utbetalingstid som er lenger enn lo år, skal verdien for arbeidstakere av at alderspensjonen utbetales i mer enn 10 år eller først opphører ved død, vektlegges ved avgjørelsen av om kompensasjonsgraden i forhold til lønnskal anses minst å tilsvare den økning i kompensasjonsgrad i forhold til kompensasjonsgraden i folketrygden som alderspensjonen i en pensjonsordning med innskuddpensjon i samsvar med minstekravene i § 3 vil innebære."

Dette gjør det problematisk for arbeidsgiver å etterleve minstestandarden, og for arbeidstakere blir det vanskelig å vurdere om han har en lovlig pensjonsordning. Dette får igjen betydning for arbeidstakers mulighet til å vurdere søksmål.

Videre når det gjelder krav om minstestandarden savner vi en nærmere problematisering av faren for at minstestandarden blir en norm, og hvordan en kan motvirke en slik utilsiktet konsekvens.

Et annet spørsmål er om de foretak som har en bedre ordning enn lovens minstestandard ved lovens ikrafttredelse, kan velge å senke standarden ned til minstenorm for de arbeidstakere som ikke har pensjonsordningen nedfelt som en individuell rettighet? Det er også uklart om man må ha samme pensjonsordning for alle arbeidstakere, eller om det er tilstrekkelig at man oppfyller minstestandarden.

Forskerforbundet etterspør en klarere bestemmelse om minstestandarden.

Med vennlig hilsen
Norsk forskerforbund

Ann Turid Opstad
fung. forhandlingssjef

Mariann Helen Olsen
jur. rådgiver