Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Innspill til statsbudsjettet 2006

(14.09.05) Forskerforbundets innspill nr. 2 til statsbudsjettet for 2006.

Oppsummering av Forskerforbundets innspill:

  • Stortingets mål om en forskningsinnsats tilsvarende 3% av BNP innen 2010 må innfris. Forskerforbundet krever derfor at det etableres en konkret opptrappingsplan for forskningsbevilgningene for perioden frem til 2010. I tillegg bør det i lys av de mangelfulle bevilgningene til utstyr for 2005 bevilges 700 mill kr til utstyr i statsbudsjettet for 2006.
  • Forskerforbundet mener at en relativt større andel av de statlige forskningsmidlene må avsettes de første årene. Det er derfor nødvendig å øke forskningsbevilgningene med 2 mrd kr i statsbudsjettet for 2006.
  • Forskerforbundet krever at det legges inn en økning i budsjettet på 156 mill kr som tilsvarer kostnaden ved studieplasskuttet som ble gjennomført i budsjettet for 2005. Videre må Utdannings- og forskningsdepartementet snarest utrede behovet for flere stillinger ved institusjonene grunnet økningen i undervisningsrelaterte oppgaver som følge av kvalitetsreformen.
  • Det må opprettes 430 nye stipendiatstillinger og 100 nye postdoktorstillinger.
  • Det innføres en ordning med avskrivning av studielånet ved ferdigstilt doktorgrad tilsvarende kr 50.000,-

 

Forskning

Forskerforbundet støtter Stortingets vedtak om å øke forskningsinnsatsen fra dagens 1,75% til 3% av BNP innen 2010. Målet er ambisiøst og Forskerforbundet krever at det etableres en opptrappingsplan for de statlige investeringene til forskning for å sikre at målet nås.

Forskerforbundet ser det som urealistisk at næringslivet skal kunne finansiere 2/3 av forskningsinnsatsen i Norge i perioden frem til og med 2010 så lenge næringsstrukturen i Norge preges av små og lite FoU-intensive bedrifter. I dag finansierer staten og næringslivet omtrent halvparten av forskningsinnsatsen hver. For å nå målet om 3% mener Forskerforbundet at minst 40% av innsatsen må være offentlig finansiert, noe som krever at anslaget på 5,8 mrd kr i forskningsmeldingen økes til om lag 10 mrd kr.

Forskerforbundet mener videre at en relativt større andel av de statlige midlene for å innfri opptrappingsplanen må avsettes de første årene. Det er derfor nødvendig å øke forskningsinvesteringene over statsbudsjettet for 2006 med 2 mrd kr i tillegg til den økte avkastningen på anslagsvis 0,7 mrd kr som følge av at fondskapitalen i forskningsfondet utvides fra 36 til 50 mrd kr.

Det er også behov for å iverksette insentivordninger dersom næringslivet skal kunne finansiere 60% av forskningsinnsatsen innen 2010. Forskerforbundet vil understreke at dette ikke må gå på bekostning av bevilgningene til grunnforskning.

Det er nødvendig å øke bevilgningene til utstyr og drift i årene som kommer. En undersøkelse gjennomført av Norges forskningsråd viser at det samlede utstyrsbehovet i universitets- og høyskolesektoren frem mot 2010 er omtrent 2,6 mrd kr. I tillegg kommer behov innmeldt for svært kostnadskrevende utstyr tilsvarende 2,9 mrd kr. I lys av de lave bevilgningene til utstyr for 2005 foreslår Forskerforbundet at det bevilges 700 mill kr til utstyr i statsbudsjettet for 2006.

Norge ligger bak både Danmark, Sverige og Finland samt gjennomsnittet både for OECD og EU når det gelder forskningsinvesteringer målt som andel av BNP. Forskerforbundet mener at en naturlig målsetting for Norge på sikt må være å komme på nivå med de øvrige nordiske landene når det gjelder de totale forskningsinvesteringene.

kilde: St meld nr 20 (2004-2005)

Rekruttering

Norsk forskerforbund vil understreke utfordringen som utdannings- og forskningsinstitusjonene i Norge står overfor når det gjelder rekruttering av vitenskapelig personale i tiden som kommer. Målsettingen om å øke forskningsinnsatsen i Norge til 3% av BNP innen 2010, i kombinasjon med den ventede aldersavgang blant vitenskapelige ansatte, gjør at det er viktig å fortsette arbeidet med å opprette nye rekrutteringsstillinger over statsbudsjettet. Samtidig må lønns- og arbeidsbetingelsene for ansatte i sektoren bedres slik at det blir attraktivt for unge talenter å gå inn på en forskerkarriere. En viktig faktor vil være å foreta en markant forbedring av forskningsmulighetene for de ansatte i sektoren, som opplever at den sammenhengende tiden til forskning stadig blir mindre.

Det er etablert en egen opptrappingsplan for nye stipendiatstillinger som Stortinget har sluttet seg til. Denne tilsier at det skal opprettes 350 nye stipendiatstillinger over statsbudsjettet for hvert av årene 2004-2007. Både i 2004 og i 2005 ble det imidlertid opprettet færre stillinger, og det er nå et betydelig etterslep i forhold til planen. Forskerforbundet mener derfor det er behov for 430 nye stipendiatstillinger hvert år frem til og med 2010. Forbundet vil understreke at universitetene må følge opp sitt ansvar når det gjelder å opprette stipendiatstillinger innenfor alle fagområder.

I tillegg er det behov for en egen opptrappingsplan for opprettelse av nye postdoktorstillinger over statsbudsjettet i perioden frem til og med 2010. Forskerforbundet foreslår at det opprettes minst 100 nye stillinger årlig.

Høyere utdanning

Forskerforbundet viser til at institusjonenes erfaringer med kvalitetsreformen så langt tyder på at reformen er underfinansiert, noe også en spørreundersøkelse blant Forskerforbundets tillitsvalgte ved alle høyere utdanningsinstitusjoner høsten 2004 indikerer. I tillegg varslet flere institusjoner samme høst at de var nødt til å kutte i undervisningstiltak iverksatt i forbindelse med kvalitetsreformen. Forbundet mener at omfanget av undervisningsrelaterte arbeidsoppgaver er økt uten at antallet tilsatte har økt tilsvarende. Dette har resultert i mindre tid til forskning innenfor ordinær arbeidstid for de vitenskapelig ansatte og en økning i arbeidsbelastningen for administrativt ansatte. Det er derfor behov for å øke de generelle bevilgningene slik at institusjonene kan opprette flere vitenskapelige og administrative stillinger. Forskerforbundet oppfordrer i den forbindelse Utdannings- og forskningsdepartementet om å utrede stillingsbehovet.

I budsjettet for inneværende år foretok Regjeringen et kutt i antall studieplasser med 4000. Dette innebærer et kutt i institusjonenes basisfinansiering og motvirker intensjonene til den nye finansieringsmodellen til institusjonene innenfor forskning og høyere utdanning der økt produksjon av studiepoeng også skulle gi økonomisk uttelling. Konsekvensene av kuttet i antall studieplasser utgjør i henhold til beregninger fra Universitets- og høgskolerådet 156 mill kr og Forskerforbundet mener budsjettet må gis en tilsvarende økning.

Utdanningsfinansiering

For å sikre rekrutteringen til forskning mener Forskerforbundet det er viktig å ta i bruk insentiver som kan motivere til å gå inn på og fullføre en forskerkarriere. Forskerforbundet gjentar derfor sitt forslag om å innføre en ordning med avskrivning av studielånet ved ferdigstilt doktorgrad tilsvarende kr 50.000,-

Forskerforbundet har merket seg at forslag til statsbudsjett vil inneholde forslag om å bedre studiefinansieringen ved å øke låne- og stipendandelen tilsvarende prisstigningen. Dette er et skritt i riktig retning for å gjøre det mulig å studere på heltid. Forskerforbundet mener det er nødvendig at studiefinansieringen blir indeksregulert hvert år for å sikre nivået på studiestøtten over tid.