Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Forskrift om kriterier for ansettelse og opprykk

(20.09.05) Forskerforbundets høringsuttalelse til forslag til forskrift om kriterier for ansettelse og fremgangsmåte og kriterier for opprykk i undervisnings- og forskerstillinger.

Utdannings- og forskningsdepartementet
Postboks 8119 Dep
0032 Oslo

Deres ref: 200501015-JAN Vår ref: 733/05 sl Vår dato: 20.09.2005

HØRING - FORSKRIFT OM KRITERIER FOR ANSETTELSE OG FREMGANGSMÅTE OG KRITERIER FOR OPPRYKK I UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLINGER

Det vises til høringsbrev datert 21.07.2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet med utkast til forskrift om kriterier for ansettelse og fremgangsmåte og kriterier for opprykk i undervisnings- og forskerstillinger. 

Norsk forskerforbund er tilfreds med at bestemmelser knyttet til ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger er foreslått samlet i en forskrift. Forskerforbundet har imidlertid merknader til departementets kommentarer innledningsvis, kriteriene for ansettelse og opprykk samt opprykksreglementene. 

Departementets innledende kommentarer til høringsbrevet

Kunstneriske kriterier for stillingen som undervisningsdosent
Det er ikke foreslått kunstneriske kriterier for undervisningsdosent-stillingen, men det åpnes likevel for at tilsetting i stillingen kan skje på grunnlag av kunstneriske kvalifikasjoner i den utstrekning kriteriene for tilsetting passer. Så lenge denne muligheten er tilstede, kan Forskerforbundet ikke se at det er noen grunn til å utelate kriterier på kunstnerisk grunnlag. Forbundet kan heller ikke se at departementet har gitt noen tilfredsstillende begrunnelse for dette og går derfor inn for at kunstneriske kvalifikasjoner inngår som et av kriteriene for ansettelse i undervisningsdosent-stillingen (evt ny dosent-stilling).

Videreføring av stillingen som høyskoledosent
I rundskriv om Felles stillingsstruktur i 1995 ga Utdannings- og forskningsdepartementet uttrykk for at det bare unntaksvis skulle foretas nytilsetting i høyskoledosent-stillingen. Dette er fulgt opp av institusjonene som ved ledighet har omgjort høyskoledosent-stillinger til professor slik at det bare i meget begrenset grad er foretatt nytilsettinger i stillingen. Per oktober 2004 (DBH) er det således bare registrert 27,8 årsverk i stillingen, noe som taler for at stillingen kan avvikles i tråd med intensjonene i rundskrivet fra 1995. 

Det er likevel etter Forskerforbundets mening behov for en faglig stilling på dette nivået. Undervisningsdosent-stillingen har et bredt kvalifiseringsgrunnlag som gjør stillingen aktuell ikke bare i profesjonsutdanningene, men også i andre utdanninger ved universiteter og høyskoler der f eks tverrfaglig samarbeid og nettverksbygging, samarbeid med nærings- og samfunnsliv og ledelse av forsknings- og utviklingsprosjekter er viktig. Riktignok er det per oktober 2004 bare registrert 1 årsverk i undervisningsdosent-stillingen, men dette mener forbundet for en stor del skyldes manglende opprykksordning (se kommentar under).

I stedet for å avvikle høyskoledosent-stillingen vil Forskerforbundet foreslå å omgjøre høyskoledosent- og undervisningsdosent-stillingen til stilling som dosent, med et bredt kvalifiseringsgrunnlag som tilsvarer kravene til dagens høyskoledosent- og undervisningsdosent-stilling og med opprykksordning fra førstestillingsnivå. Forbundet er kjent med at stilling som dosent finnes på lønnsplanen for Forsvarsdepartementet og er i bruk ved Forsvarets høyskoler. Stillingen er på samme faglige nivå som høyskoledosent- og undervisningsdosent-stillingen, og kan etter forbundets mening ikke vanskeliggjøre omgjøring av disse to stillingene til dosent. 

Opprykksordning for stilling som undervisningsdosent (dosent)
Stillingen som undervisningsdosent ble opprettet i 2003, og Forskerforbundet har hele tiden krevd at det må etableres en ordning med opprykk etter kompetanse fra førstestillingsnivå for at stillingen skal tas i bruk. Siden det bare er registrert 1 årsverk i stillingen, tyder mye på at vår antagelse er riktig. Det er uten tvil behov for stillingen og en rekke ansatte er kvalifisert på dette nivået. Institusjonene unnlater likevel å opprette nye stillinger. Dette er også den eneste faste vitenskapelige stillingen ved universiteter og høyskoler uten opprykksordning, når en ser bort fra høyskoledosent-stillingen. Forbundet går derfor på nytt inn for at det opprettes en ordning med opprykk etter kompetanse fra førstestillingsnivå til dosentnivå, enten det opprettes en ny dosent-stilling eller de nåværende undervisningsdosent- og høyskoledosent-stillingene beholdes. 

Mastergrad som ansettelsesgrunnlag for høyskolelektor/universitetslektor
Siden mastergrad nå erstatter høyere grad, oppstår det et problem  med de erfaringsbaserte mastergradene som normalt ikke skal danne grunnlag for forskerutdanning. Dette er omtalt i høringsbrevet. Forskerforbundet har forståelse for departementets syn og ser at erfaringsbaserte mastergrader kan være relevant faglig bakgrunn for tilsetting som høyskolelektor/universitetslektor i enkelte fagområder. Forbundet vil imidlertid advare mot å senke de faglige kravene for tilsetting i disse stillingene.

Hvis det åpnes for tilsetting i disse stillingene på grunnlag av erfaringsbaserte mastergrader, kan en heller ikke se bort fra at høyskolelektorer/universitetslektorer med erfaringsbasert mastergrad etter hvert vil finne det urimelig at de i motsetning til andre tilsatte i slike stillingene, ikke får anledning til å ta forskerutdanning og at dette kan skape et press for å endre regelverket. Forskerforbundet vil derfor be departementet vurdere på nytt om de erfaringsbaserte mastergradene gir tilstrekkelig faglig grunnlag for tilsetting i disse stillingene eller om det for disse kandidatene skal kreves tilleggsutdanning.

Kommentarer til utkast til forskrift  - kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger  (kap I)

§ 1-3 Kriterier for ansettelse i stilling som undervisningsdosent
Det vises til tidligere kommentarer til stillingen som undervisningsdosent og Forskerforbundets forslag om å slå sammen undervisningsdosent- og høyskoledosentstillingen til en ny stilling, dosent. 

I tillegg til manglende kriterier for tilsetting på kunstnerisk grunnlag har Forskerforbundet merket seg at det er foretatt enkelte endringer i dagens kriterier for tilsetting i stillingen:

I pkt a) er presiseringen ”på høyt nivå” tatt ut og erstattet av ”rettet mot yrkesfeltet”. Forskerforbundet synes den utelatte presiseringen er viktig fordi den understreker hvilket faglig nivå stillingen skal ligge på og foreslår derfor at den beholdes, eventuelt endres til ”på høyt nivå, godt over førstestillingsnivå”.
Koblingen til yrkesfeltet gjennom den foreslåtte formuleringen ”rettet mot yrkesfeltet” kan snevre inn kvalifiseringsgrunnlaget for stillingen særlig siden kriteriet ”Vitenskapelig arbeid” er tatt ut av pkt c). Dette gir signaler om at bare vitenskapelige kvalifikasjoner knyttet til yrkesfeltet teller med ved ansettelse og ikke mer generelle vitenskapelige kvalifikasjoner. Forbundet foreslår derfor at enten fjernes formuleringen ”rettet mot yrkesfeltet” i pkt a) eller så beholdes kriteriet ”Vitenskapelig arbeid” i pkt c). 
Forbundet har videre merket seg at kriteriet ”Utarbeidelse av lærebøker eller andre typer læremidler” i pkt c) er tatt ut. Dersom dette kriteriet dekkes inn av pkt b) har forbundet ingen innvendinger til dette.

§ 1-5 Kriterier for ansettelse i stilling som førsteamanuensis
Forskerforbundet har merket seg at kriteriene for kunstneriske kvalifikasjoner er kortet noe inn i forhold til dagens forskrifter, men har ingen innvendinger til dette.
 
§ 1-6 Kriterier for ansettelse i stilling som førstelektor
Forskerforbundet har merket seg endringene i kunstneriske kriterier og har ingen innvendinger til disse.

§ 1-7  Kriterier for ansettelse i stilling som høyskolelektor/ universitetslektor
I pkt 1a) må mastergrad inn som alternativ til ”høyere grads eksamen”. Det vises for øvrig til Forskerforbundets kommentar til erfaringsbaserte mastergrader som ansettelsesgrunnlag for høyskolelektor/universitetslektor.

§ 1-8  Kriterier for ansettelse i stilling som høyskolelærer
Forskerforbundet har merket seg at det foreslåtte kravet til høyere utdanning er satt til tre-fire år. Dette er i samsvar med kravene ved tilsetting på grunnlag av kunstneriske kvalifikasjoner, men ikke i samsvar med kravene ved tilsetting på faglig/vitenskapelig grunnlag som er fire år. Forbundet anmoder departementet om en avklaring.

Kriterier for ansettelse i stilling som professor, kode 1404
Forskerforbundet etterlyser omtale og kriterier for ansettelse i stilling som professor, kode 1404. Stillingen er riktignok ikke omtalt i rundskrivet fra 1995, men dette skyldes at stillingen ble opprettet i 2000. Forbundet har ikke registrert at det vurderes å avvikle stillingen. Antall årsverk i stillingen er derimot økende og per oktober 2004 er det registrert 26,6 årsverk. En viktig årsak til at det tross alt er få tilsatte i stillingen, er at opprettelse og bruk av stillingen krever godkjenning fra Moderniseringsdepartementet. Dette er en tungvindt og byråkratiserende ordning, og forbundet foreslår derfor at ordningen med godkjenning fra Moderniseringsdepartementet faller bort.

Retningslinjer for ansettelse i stilling som spesialistkandidat, kode 1476
Stillingen ble opprettet i 2002 som en utdanningsstilling innen kliniske fag. Det er imidlertid ikke utarbeidet retningslinjer for tilsetting i stillingen slik at stillingen etter 3 år ennå ikke er tatt i bruk. Forskerforbundet etterlyser derfor slike retningslinjer og ber om at disse utarbeides snarest.

Kommentarer til utkast til forskrift – Fremgangsmåte og kriterier for opprykk i undervisnings- og forskerstillinger

§2-1 Personlig opprykk til professor
Ad 1)

Adgang til opprykk for ”nye” stillinger
I følge forslaget skal opprykksreglementet gjelde opprykk for førsteamanuensis og høyskoledosent til professor. Forskerforbundet mener at opprykksreglementet også må gjelde opprykk fra stillingene førstelektor og undervisningsdosent som begge er stillinger som er opprettet etter at opprykksordningen ble etablert. Selv om disse stillingene i utgangspunktet skal ha et bredere kvalifikasjonsgrunnlag ved ansettelse enn stillingene som førsteamanuensis og høyskoledosent, kan ansatte i disse stillingene utvikle sin vitenskapelige kompetanse og oppnå kvalifikasjoner på professor-nivå. I så fall vil det være høyst urimelig om ikke også disse skulle ha mulighet for å søke opprykk og få uttelling for sin kompetanse i form av stilling som professor. Forbundet foreslår derfor at opprykksreglementet også gjøres gjeldende for førstelektor- og undervisningsdosent-stillingen.
Hvis forbundets forslag om omgjøring til stilling som dosent tas til følge, må opprykksreglementet gjøres gjeldende for denne stillingen. 

Adgang til opprykk for fast ansatte ved kunsthøyskolene
Opprykksordningen for professorer ved kunsthøgskolene og det tidligere Kunstakademiet i Trondheim, nå NTNU, gjelder bare åremålsansatte førsteamanuenser og ikke fast ansatte førsteamanuenser. Dette medfører en meget urimelig forskjellsbehandling av fast ansatte førsteamanuenser ved kunsthøyskolene både i forhold til åremålsansatte ved disse høyskolene og og i forhold til fast ansatte førsteamanuenser ved de andre høyere utdanningsinstitusjonene. Ved behandling av ny lov for universiteter og høyskoler ble det understreket at kunsthøyskolene i større grad skulle likestilles med universitetene og høyskolene når det gjaldt faglige krav og fullmakter bl a i forhold til doktorgrad. Å opprettholde bestemmelser som hindrer en vesentlig del av staben i å få kompetanseopprykk, synes i en slik sammenheng å være helt urimelig. Det er etter Forskerforbundets mening ingen grunn til slik forskjellsbehandling. Forbundet foreslår derfor at ordningen må endres slik at fast ansatte førsteamanuenser ved kunsthøyskolene får samme muligheter for opprykk til professor som andre fast ansatte førsteamanuenser.  Setningen i §2-1, (1) ”Ved kunsthøyskolene og det tidligere kunstakademiet i Trondheim ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet gjelder opprykksordningen bare for åremålstilsatte førsteamanuenser ” må dermed tas ut av forskriften.

Ved innføring av opprykksordningen ved kunsthøyskolene ble det fastsatt overgangsregler for opprykk for fast ansatte førsteamanuenser som var så uklare og så lite kjent at flere ansatte mistet muligheter for opprykk. Forskerforbundet krever at det ryddes opp i dette.
Opprykk ved private institusjoner
Forskerforbundet har merket seg at når det gjelder ansatte førsteamanuenser ved private institusjoner underlagt loven, er det opp til styret ved den enkelte institusjon å avgjøre om ansatte skal kunne søke opprykk. Forbundet mener at så lenge de private institusjonene er underlagt den samme loven, skal også opprykksordningen gjelde uinnskrenket ved disse institusjonene.

§ 2-2 Opprykk til stillinger som førsteamanuensis og førstelektor
Ad pkt 7)

Frist for merknader/kommentarer for ansatte som søker om opprykk er foreslått satt til 10 dager. Etter Forskerforbundets mening er dette en for kort frist og foreslår at fristen settes til 14 dager som også er kommentarfristen i opprykksordningen til professor. 

§ 2-3 Opprykk til stilling som høyskolelektor

Forskerforbundet mener at også ansatte høyskolelærere som søker om opprykk til høyskolelektor, må ha anledning til å komme med merknader til innstillingen. Forbundet foreslår derfor at det tas inn en bestemmelse om merknadsfrist for kommentarer som i de andre ordningene og at denne settes til 14 dager. 

Opprykk til stilling som førstebibliotekar og kriterier for ansettelse i stilingene universitetsbibliotekar og førstebibliotekar

Forskerforbundet etterlyser reglement for opprykk til førstebibliotekar som var ett av tre opprykksreglement (de andre var reglement for opprykk til førsteamanuensis og til førstelektor) i rundskrivet om felles stillingsstruktur fra 1995.

Stillingene som universitetsbibliotekar og førstebibliotekar er etter Forskerforbundets mening vitenskapelige stillinger som det er naturlig å omtale sammen med undervisnings- og forskerstillingene i en ny felles forskrift. Forbundet går derfor inn for at kriterier for ansettelse i universitetsbibliotekar- og førstebibliotekarstilling tas inn i utkastet til forskrift sammen med reglement for opprykk til førstebibliotekar.

Med vennlig hilsen
Norsk forskerforbund

Kolbjørn Hagen
Leder

Kari Kjenndalen
Generalsekretær

Gjenpart til:
Universitets- og høgskolerådet
Nettverk for private høyskoler
Unio
Akademikerne
NSU
StL