Pensjonskommisjonen (NOU 2004:1)

NOU 2004:1 Modernisert folketrygd. Bærekraftig pensjon for framtida - høring

Det vises til brev fra Akademikerne om innspill til høringen vedr. Pensjonskommisjonens utredning.

Som en oppsummering vil Norsk forskerforbund fremheve følgende:

• En eventuell innføring av alleårsregel må
  - suppleres med særlige ordninger som kompenserer for lang utdanning
  - inneholde elementer som ivaretar likestilling mellom kvinner og menn
• Bruttopensjonsordningene i offentlig sektor beholdes
• Adgang til tidligpensjonering må forbedres i forhold til det som fremgår av innstillingen
• Uførepensjon må beholde vesentlige deler av sitt risikoelement og ikke vurderes på samme måte som selvvalgt fleksibel pensjonsalder. Press på uførepensjon må håndteres på andre måter enn gjennom svekkelse av ytelsen.
• Innfasingsregler må endres i forhold til det som foreslås i Pensjonskommisjonens innstilling. Disse må ta hensyn til allerede opptjente pensjonsrettigheter på en bedre måte enn i innstillingen.

Premisser

I det følgende vil vi gå lite inn i de pensjonspolitiske utfordringene som danner premiss for kommisjonens arbeid og innstilling. Likevel vil vi bemerke at de vurderinger som er gjort vedrørende fremtidig innsparingsbehov ikke fullt ut virker overbevisende. Prognoser for fremtidig verdiskapning i Norge fremstår som meget nøkterne. Dernest kan det se ut som om de vurderinger som er gjort i forhold til forventet levealder baseres på en for kraftig økning i levealder. Derfor vil vi fremheve behovet for å ha oppdaterte prognoser for antatt utvikling i levealder under det videre arbeid med et fremtidig pensjonssystem. Dette vil være helt avgjørende når graden av innstramming skal endelig fastlegges i nytt system.

Etter fremleggelsen av Pensjonskommisjonens innstilling har det kommet til forhold som vil kunne være av betydning for et fremtidig pensjonssystem. Regjeringen har i brev av 31. mars 2004 til Teknologibedriftenes Landsforening og Byggenæringens Landsforbund signalisert at kommende stortingsmelding vedrørende pensjon vil inneholde forslag om pensjon i arbeidsforhold. Et flertall i Pensjonskommisjonen mener på sin side at det ikke bør innføres supplerende obligatoriske minstekrav om pensjonsordninger i arbeidsforhold for alle yrkesaktive.

Det er et spørsmål om ikke innføring av obligatorisk minstekrav om pensjonsordning i arbeidsforhold vil endre noe av forutsetningen for en vurdering av Pensjonskommisjonens innstilling. I det foreslåtte pensjonssystemet skal det være en tett kobling mellom inntekt, innbetaling og fremtidig pensjon. Dette sikres ved en inntektsavhengig og livsløpsbasert opptjening. Et slikt system skal gi god incentiveffekt i forhold til yrkesdeltakelse og er et helt avgjørende og et gjennomgående poeng i hele arbeidet til Kommisjonen. Hvorvidt et pensjonssystem med obligatoriske tjenestepensjoner støtter opp om en slik linje må vurderes nærmere.

Som en siste innledende bemerkning vil vi presisere at Pensjonskommisjonens innstilling må ses på som én modell for et bærekraftig pensjonssystem for fremtiden. At det kan finnes andre og bedre løsninger og elementer, må ikke overses i det videre arbeid med fremtidens pensjonssystem.

Alleårsregel

Forslaget om endret modell for opptjening baseres på et prinsipp om at det skal være en mye klarere sammenheng mellom inntekt, hva som betales inn i pensjonsordningen i form av premie og hva som kommer til utbetaling i pensjon. Kommisjonen legger til grunn at pensjonssystemet er med på å styre yrkesadferd og pensjonsplanlegging. Likevel legges det inn en ukjent faktor, fremtidig levetid, som et element av stor betydning for fremtidig pensjonsnivå. Den grunnleggende tanken bak de nevnte punktene er særlig at de skal stimulere til yrkesdeltakelse gjennom en større del av livsløpet.

Innvendinger mot et system som det foreslåtte er at livsløpsopptjening vil kunne ramme noen grupper særskilt hardt. For det første vil et system med en årlig opptjening på 1,25% av inntekten kunne slå uheldig ut for personer som arbeider deltid. Selv om det er lagt opp til en kompensasjon for omsorgsarbeid, har kvinner til nå hatt vesentlig hyppigere deltidsstillinger enn menn. Bortfallet av besteårsregel vil ramme disse særlig hardt. Vi er av den oppfatning at det må ses spesielt på hvordan innføring av en alleårsregel vil slå ut i forhold til likestilling mellom kvinner og menn.

Effekten av en alleårsregel vil være dramatisk for langtidsutdannede. Dette er en gruppe som kommer sent i jobb, noe som vil få store negative konsekvenser for pensjonen. En gjennomsnittsberegning over alle år tar også med de år man ikke er i inntektsgivende arbeid. Langtidsutdannede kvinner vil således være en gruppe som rammes ekstra hardt av en alleårsregel.

Norsk forskerforbund stiller seg ikke avvisende til innføring av en alleårsregel. Likevel må det presiseres at en slik endring av reglene for opptjening av pensjon, må suppleres med tilfredsstillende ordninger for langtidsutdannede. Dette kan best ivaretas ved at det gis pensjonsopptjening for studietid. Slik opptjeningstid kan knyttes opp mot år med rett til studiefinansiering fra Statens lånekasse for utdanning. Den årlige opptjening bør være på et nivå som gir reell pensjonsmessig uttelling. Uten en slik godskriving av studietid, vil Norsk forskerforbund være meget skeptisk til en innføring av en alleårsregel.

Fleksibel pensjonsalder

Pensjonskommisjonen har vurdert det slik at behovet for tidligpensjonering i fremtiden vil ivaretas gjennom et system med fleksibel pensjonsalder. Fleksibel pensjonsalder vil være fra fylte 62 år frem til 70 år. Som en konsekvens av et større "personlig eierforhold" til pensjonsytelsene, vil tidlig avgang fra arbeidslivet bli belastet den enkelte pensjonist. Det legges derfor opp til et aktuarisk system, der samlet pensjon, ut fra antatt levetid, er stabil uavhengig av pensjoneringsalder innenfor intervallet 62 til 70 år. Norsk forskerforbund er klar over at de største direkte innsparingene i kommisjonens forslag ligger i forslaget til fleksibel pensjonering. Likevel er vi av den oppfatning at når avkortningen er så streng som i forslaget fra kommisjonen, bør det ses på om det kan finnes alternativ som bedre ivaretar lavtlønnsgruppenes behov for tidligpensjonering.

Uførepensjon

Frem til i dag har uførepensjonsordninger inneholdt et såkalt risikoelement. Dette betyr at fremtidig pensjonsopptjening, som man mister muligheten til ved at uførhet oppstår, likevel godskrives. Dette kalles fremtidig trygdetid og fremtidig pensjonspoeng. Godskriving skjer frem til fylte 67 år. Fordelen med dette er at pensjonsopptjening ikke blir skadelidende, ut over at man ikke får med seg den økte opptjening som et eventuelt økt lønnsnivå ville ha gitt. En fleksibel pensjoneringsadgang vil kunne legge et press på uførepensjon. Det anføres nærmest at en fleksibel pensjonsalder vil medføre at personer heller velger uførepensjon dersom alderspensjon ikke er tilpasset i ytelse. Det må innvendes at selve premisset om at man kan "velge" uførepensjon ikke har tilstrekkelig grunnlag i dagens virkelighet. Sykdomskriteriet for uførepensjon blir stadig strengere og det er liten grunn til å tro at dette vilkåret mykes opp i en situasjon med tiltagende bekymring over antallet uførepensjonister. I stedet for å løse problemet med uførepensjon med svekkede rettigheter, må man forvente en mer aktiv innsats for å redusere tilveksten av uførepensjonister fremover. Her er en fortsatt satsing på et inkluderende arbeidsliv, samt styrking av aetat, trygdeetat og øvrig behandlingsapparat helt avgjørende.

Bruttopensjon

Norsk forskerforbund finner grunn til å presisere at tjenestepensjonene i offentlig sektor ikke må vurderes uten at de ses i en større sammenheng enn pensjonssystemet. Bruttopensjonsordningene må ses på som en viktig del av de samlede arbeidsvilkårene i offentlig sektor. Norsk forskerforbund vil sterkt motsette seg at bruttopensjonsordningene i offentlig sektor avvikles.

Innfasing

Norsk forskerforbund mener det er viktig å se nærmere på innfasingen for de som er født etter 1.1.65. Pensjonskommisjonen foreslår at nytt pensjonssystem trer i kraft fra 2010, og med gradvis innfasing over en femtenårs periode. De som er født i 1965 får sin pensjon fullt ut beregnet etter det nye systemet. Dette betyr at all den pensjonsopptjeningen personer født etter 1.1.1965 har inntil 2010, konverteres over til det nye systemet. Dette er 29 års opptjening. Med tanke på at de som er født i 1965 i 2010 har "fullført" om lag ¾ av det som i dag er full opptjeningstid i folketrygden, oppleves det som et urimelig inngrep i pensjonsopptjeningen for disse. I og med at modernisert folketrygd legger opp til en annen fordelingsprofil enn dagens system, understrekes urimeligheten i den foreslåtte overgangsordningen. Gjør man som Kommisjonen, og legger til grunn at et pensjonssystem påvirker yrkesadferd, må det også gjelde for de som er født etter 1965, og deres adferd frem til nytt system vedtas eller trer i kraft. Det fremstår derfor som sterkt urimelig å innføre nytt system i tråd med Kommisjonens forslag til overgangsregler, og vi foreslår derfor at man vurderer om nytt system i sin helhet først gjøres gjeldende for personer født på et betydelig senere tidspunkt enn 1.1.1965.

Med vennlig hilsen
NORSK FORSKERFORBUND

Kolbjørn Hagen
leder

Lars Petter Eriksen
juridisk rådgiver

Kopi:
Finansdepartementet
Sosialdepartementet