Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Endringer i finansieringsordningen for universiteter og høgskoler

(29.04.04) Forskerforbundets innspill til endringer i finansieringsordningen for universiteter og høgskoler.

Utdannings- og forskningsdepartementet
Postboks 8119 Dep
0032 Oslo

Oslo, 29.04.04, SL
Jnr. 505/04

FINANSIERINGSORDNING FOR UNIVERSITETER OG HØGSKOLER

Norsk forskerforbund fremmet i brev av 23.06.03 forslag om endringer i finansieringsordningen for universiteter og høgskoler både når det gjaldt overordnede prinsipper for ordningen og indikatorer for forskningskomponenten. I forslag til statsbudsjett for 2004 varslet regjeringen om at det ville bli igangsatt et arbeid med dokumentasjon av forskningsresultater og utvikling av indikatorer for dette. Forskerforbundet er svært glad for dette og imøteser kommende endringer i finansieringsordningen. Forbundet ser samtidig at det kan være behov for å vurdere også andre elementer i dagens finansieringsordning på nytt. Dette gjelder både overordnede prinsipper for ordningen, indikatorer for de ulike komponentene i ordningen og størrelsen på enkelte av insentivene som er knyttet til modellen.

Forskerforbundet vil i det følgende redegjøre for sitt syn og vil på enkelte områder fremme konkrete endringsforslag.

Oppsummering av Forskerforbundets synspunkt og forslag (uprioritert):

  • Basisbevilgningen må opprettholdes minst på dagens nivå.
  • Tildelingsmodellen for den studentbaserte bevilgningen må opprettholdes.
  • Det foretas en gjennomgang av kostnadskategoriene i den studentbaserte bevilgningen og utdanningenes plassering i disse.
  • Institusjonene får 10.000 kr per utvekslingsstudent for opphold på mer enn 3 måneder.
  • Institusjonene får uttelling for eksamener norske studenter avlegger i løpet av sitt utenlandsopphold.
  • Den insentivbaserte forskningsdelen baseres på samme prinsipp som den resultatbaserte studentbevilgningen med økte rammer ved økt aktivitet.
  • Det utvikles ett felles sett med indikatorer som legges til grunn for beregning av den insentivbaserte forskningsdelen, eventuelt med ulik vekting av de enkelte indikatorene avhengig av institusjonstype.
  • Bruk av vitenskapelige publikasjoner som en av indikatorene for tildeling av den insentivbaserte forskningsdelen må ta hensyn til særpreget til de enkelte fagene og de ulike publiseringstradisjonene, samtidig som det legges opp til så lite arbeidskrevende rutiner som mulig.
  • Forskerforbundet støtter prinsipielt innføring av en formidlingskomponent under forutsetning av at eventuelle indikatorer kan baseres på tilgjengelig informasjon og uten nye rapporteringsrutiner.
  • Institusjonene får et tilskudd på 15.000 kr per inn-/utreisende vitenskapelig ansatt for opphold av mer enn 3 mnd varighet. Det gjøres endringer i regelverket slik at det blir enklere for utenlandske forskere å få oppholds- og arbeidstillatelse i Norge.

 

Basisbevilgingen

Gjennomsnittlig basisbevilgning for de statlige institusjonene utgjør om lag 60% av totalbevilgningen. Basisbevilgningen skal sikre langsiktighet, forutsigbarhet og stabilitet i virksomheten ved de statlige institusjonene. Den skal blant annet dekke drift av bibliotek og samlinger, etablering av nye fag og studietilbud samt opprettholdelse av betydningsfulle fag med få studenter. Etter Forskerforbundets mening må derfor basisbevilgningen opprettholdes minst på dagens nivå.

Resultatbasert studentbevilgning

Den resultatbaserte studentbevilgningen beregnes foreløpig på grunnlag av avlagte studiepoeng og antall utvekslingsstudenter og er den samme for statlige og private institusjoner. Forskerforbundet har ingen innvendinger til dette.

Tildelingsmodell
Forbundet er særlig tilfreds med at økt produksjon av studiepoeng i forhold til et basisår gir tilførsel av "friske" midler. Dette har vært et viktig insitament for institusjonene i deres arbeid med kvalitetsreformen og med å øke gjennomstrømningen av studenter. Forskerforbundet mener derfor det er viktig at ordningen opprettholdes.

Kostnadskategori
Uttelling for avlagte studiepoeng fastsettes i forhold til hvor kostnadskrevende utdanningene er. Utdanningene er inndelt i 6 kategorier, og det er både fra institusjoner og ansatte gitt uttrykk for misnøye med dagens innplassering. Fra og med 2004 er allmennlærerutdanning – musikk flyttet opp en kostnadskategori, men det er ønsker om flere andre kategoriendringer. Forskerforbundet mener det er behov for å vurdere om dagens plassering av utdanninger i kategorier er tilfredsstillende og ber om at departementet i samarbeid med institusjonene og fagmiljøene foretar en grundig gjennomgang av kategoriene og utdanningenes plassering i disse.

Utvekslingsstudenter
For å stimulere til utenlandsopphold for norske studenter og for å få flere utenlandske studenter til Norge får institusjonene kr.5200 per utvekslingsstudent for opphold på mer enn 3 mnd. Beløpet dekker verken kostnadene ved tilrettelegging av utenlandsopphold eller bortfall av studiepoengmidler. Beløpet dekker heller ikke kostnadene ved å tilrettelegge for utenlandske studenter ved norske institusjoner. Særlig stort utslag gjør bortfall av studiepoengmidler fordi institusjonene får slike midler bare for eksamener avlagt i Norge.

Etter de opplysninger Forskerforbundet har, er intensjonen i kvalitetsreformen om en betydelig økning i antall utvekslingsstudenter langt fra oppnådd. Dette gjelder både inn- og utreisende studenter over institusjonenes utvekslingsavtaler eller over europeiske utdanningsprogrammer som Erasmus. For å stimulere til økt internasjonalisering foreslår derfor Forskerforbundet at dagens stimuleringstilskudd til institusjonene økes til 10.000 kr per utvekslingsstudent for opphold på mer enn 3 måneder. I tillegg foreslår forbundet at institusjonene får uttelling for eksamener norske studenter avlegger i løpet av sitt utenlandsopphold.

Forskningskomponenten

Forskningskomponenten består av en insentivbasert og en strategisk del. Etter Forskerforbundets mening bør finansieringsordningen ikke bare bidra til fordeling av bevilgninger mellom institusjonene, den bør også stimulere til økt forskningsinnsats ved institusjonene og høyere kvalitet på forskningen som utføres.

Modell for beregning av den insentivbaserte forskningsdelen
Finansieringsordningen bør som nevnt over stimulere til økt forsknings- og undervisningsinnsats ved institusjonene. Den resultatbaserte studentbevilgningen er basert på tilførsel av "friske" midler slik at økt innsats gir økt uttelling. Den insentivbaserte forskningsdelen beregnes derimot ut fra en omfordelingsmodell (nullsum-spill), dvs indikatorene bidrar bare til å fordele en gitt sum penger mellom institusjonene, og uansett innsats og resultater øker ikke potten til fordeling. Det vil derfor ikke bare være egen forskningsinnsats som avgjør bevilgningens størrelse, like viktig blir nedgang i forskningsinnsatsen ved andre institusjoner. Dette vil etter forbundets mening ikke bidra til økt institusjonssamarbeid. Forskerforbundet foreslår derfor at den insentivbaserte forskningsdelen baseres på samme prinsipp som den resultatbaserte studentbevilgningen med tilførsel av "friske midler" som belønner økt aktivitet og kvalitet.

Indikatorer for den insentivbaserte forskningsdelen
Indikatorene for tildeling av insentivbasert forskningsdel ved de statlige høgskolene er forskjellige fra indikatorene ved universitetene og de statlige vitenskapelige høgskolene. Dette er begrunnet i lavere forskningsaktivitet i høgskolesektoren. Som nevnt i brevet fra juni 2003 erkjenner Forskerforbundet at forskningsaktiviteten er ulik ved de forskjellige institusjonene. Forbundet mente samtidig at det var viktig å ha indikatorer som stimulerer til økende forskningsaktivitet i høgskolene. Når det gjelder de private høgskolene blir forskningsdelen bare gitt til høgskoler med doktorgradsrett og beregnet ut fra et tredje indikatorsett som omfatter blant annet vitenskapelige publikasjoner.

I forslag til statsbudsjett for 2004 varslet departementet om at det ville bli foretatt endringer i indikatorsettet i tråd med Forskerforbundets syn. Forskerforbundet er glad for dette og går inn for at ett felles sett med indikatorer skal legges til grunn for beregning av den insentivbaserte forskningsdelen uansett institusjonstype, eventuelt med ulik vekting av de enkelte indikatorene avhengig av institusjonstype.

Indikator vitenskapelige publikasjoner
Forskerforbundet er tilfreds med at departementet har igangsatt et arbeid for å legge til rette for bruk av vitenskapelige publikasjoner som en av indikatorene for tildeling av den insentivbaserte forskningsdelen. Sekretariatet forutsetter at departementet i dette arbeidet vektlegger særpreget til de enkelte fagene og de ulike publiseringstradisjonene, samtidig som det legges opp til så lite arbeidskrevende rutiner som mulig.

Formidlingskomponent

Departementet har i forslag til statsbudsjett for 2004 varslet om at en komponent for formidling vil bli vurdert innført, og Forskerforbundet har gitt sin prinsipielle støtte til dette. Forbundet forutsetter at eventuelle indikatorer for denne komponenten kan baseres på tilgjengelig informasjon og ikke kreve nye rapporteringsrutiner.

Utveksling av vitenskapelig ansatte

I en rapport om internasjonalisering utarbeidet av en arbeidsgruppe i Utdannings- og forskningsdepartementet i forbindelse med innføring av kvalitetsreformen, var det foreslått flere tiltak for å øke internasjonalisering og internasjonal mobilitet. Et av tiltakene for å stimulere til utveksling av vitenskapelig ansatte var å gi institusjonene et tilskudd på kr.10.000 per ut-/innreisende vitenskapelige ansatt. Forslaget er ikke fulgt opp til nå, men Forskerforbundet mener at et slikt forslag vil være et viktig insitament for utveksling. Forbundet foreslår derfor at institusjonene får et tilskudd på 15.000 kr per inn-/utreisende vitenskapelig ansatt for opphold av mer enn 3 mnd varighet. I tillegg må rammebetingelsene for den enkelte lærer/forsker bedres. Videre foreslår forbundet at det gjøres endringer i regelverket slik at det blir enklere for utenlandske forskere å få oppholds- og arbeidstillatelse i Norge (jfr rapport om Forskningsrådets internasjonale virksomhet 2002-2003).


Med vennlig hilsen
NORSK FORSKERFORBUND

Kolbjørn Hagen
Leder


Sigrid Lem
Ass. generalsekretær


Kopi til:
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
Akademikerne
Universitets- og høgskolerådet