Revidert nasjonalbudsjett 2003

ST PRP NR 65 (2002-2003) TILLEGGSBEVILGNINGER OG OMPRIORITERINGER I STATSBUDSJETTET MEDREGNET FOLKETRYGDEN 2003 (REVIDERT NASJONALBUDSJETT)

Det vises til St prp nr 65 (2002-2003) og forslag til Revidert nasjonalbudsjett (RNB).

Forslaget til RNB inneholder få forslag som vil styrke høyere utdanning og forskning. Forslaget gir ikke universitetene kompensasjon for økningen i lønnsutgifter som følge av fjorårets lønnsoppgjør. For de fire universitetene samlet er dette beregnet til 140 mill kr. I tillegg foreslås det å redusere høgskolenes driftsbudsjetter med 30 mill kr. Dette gir de høyere utdanningsinstitusjonene en meget anstrengt økonomi på et tidspunkt hvor de står foran implementeringen av kvalitetsreformen som vil kreve en betydelig ekstra ressursinnsats.

Det er samtidig både overraskende og meget beklagelig at forskningsbevilgningene til Norges forskningsråd fra flere departement reduseres med til sammen om lag 73 mill kr.

Det er positivt at forskningsfondet foreslås styrket med 800 mill kr og at det foreslås opprettet et Ludvig Holbergs minnefond for utdeling av pris for fremragende forskning innen samfunnsvitenskap og humaniora.

PROGRAMKATEGORI 07.60 – HØYERE UTDANNING

Universitetene er i en vanskelig økonomisk situasjon siden disse institusjonene i statsbudsjettet for 2003 ikke fikk kompensert for økningen i lønnsutgifter som følger av fjorårets lønnsoppgjør. Med utgangspunkt i den kompensasjon som andre statlige og vitenskapelige høgskoler fikk for fjorårets lønnsoppgjør, er den manglende kompensasjonen til universitetene beregnet til 140 mill kr. (jf vedlagte notat).

Samtidig forutsetter regjeringen at alle de høyere utdanningsinstitusjonene skal implementere kvalitetsreformen fra høsten 2003. Reformen vil stille sektoren overfor betydelige utfordringer og omstillinger og legger blant annet opp til en gjennomgripende omlegging av studieopplegg, lengre semestre, innføring av nye undervisnings- og vurderingsformer og tettere oppfølging av studentene, alt tiltak som vil kreve betydelige ressurser over flere år. Situasjonen er spesielt vanskelig siden vedtatt budsjett for 2003 ikke er tilstrekkelig og RNB heller ikke inneholdt forslag om tilleggsbevilgninger til kvalitetsreformen. Den manglende lønnskompensasjonen til universitetene kan medføre at universitetene ikke har ressurser nok til å gjennomføre kvalitetsreformen etter intensjonene.

Også de statlige høgskolenes økonomi og muligheter for å implementere kvalitetsreformen fra høsten 2003 svekkes i RNB på grunn av forslaget om å redusere driftsbevilgningene med 30 mill kr.

PROGRAMKATEGORI 07.70 – FORSKNING

Regjeringen har fortsatt som mål at Norges samlede forskningsinnsats skal opp på OECD-nivå i 2005. Forskerforbundet støtter dette målet og beklager derfor sterkt at forslaget til RNB ikke inneholder forslag som kan bidra til dette. Forskerforbundet er glad for forslaget om å styrke forskningsfondet med 800 mill kr. Dette forslaget har imidlertid ingen effekt på forskningsinnsatsen i 2003 fordi renteinntektene ikke kan disponeres før i 2004. Når det samtidig er foreslått å redusere forskningsbevilgningene til Norges forskningsråd med 53 mill kr over Næringsdepartementets budsjett, 10 mill kr over Samferdselsdepartementets budsjett og 10 mill kr over Landbruksdepartementets budsjett, vil budsjettforslaget føre til et reelt kutt og til at avstanden til gjennomsnittlig OECD-nivå øker ytterligere. Etter de beregninger Norges forskningsråd har gjort med utgangspunkt i det foreliggende forslaget til RNB, må den samlede norske forskningsinnsatsen øke med 8,5 mrd kr i 2004 og 2005, hvorav 4.2 mrd i statlige midler, for å nå dette målet.

Forbundet ser positivt på forslaget om å opprette Ludvig Holbergs minnefond på 200 mill kr for utdeling av pris for fremragende forskning innen samfunnsvitenskap og humaniora. Forbundet mener dette er et viktig signal om støtte til forskning på flere sektorer, men heller ikke dette forslaget vil ha noen effekt på den samlede forskningsinnsatsen i inneværende år.

FAGFORENINGSKONTINGENT

Forskerforbundet gir sin tilslutning til forslaget om å øke fradraget for fagforeningskontingent til 1450 kr i 2003. Forbundet støtter også løftet om å øke fradraget til 1800 kr i budsjettet for 2004.

STATENS PENSJONSKASSE

Forskerforbundet støtter forslaget i RNB om å redusere normalrenten for lån i Statens pensjonskasse 1,5%, men mener at rentenedgangen bør gjøres gjeldende fra 01.01.03 og ikke fra 01.07.03 dersom effekten skal kompensere for rentenedgangen i private banker.

Med vennlig hilsen
NORSK FORSKERFORBUND

Kolbjørn Hagen
Leder

Kari Kjenndalen
Generalsekretær

Gjenpart til:
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
Utdannings- og forskningsdepartementet
Næringsdepartementet
Akademikerne
Universitets- og høgskolerådet
Norges forskningsråd

---

Vedlegg:

NOTAT
02.06.03
TIL: Finanskomiteen
FRA: Forskerforbundet

KOMPENSASJON FOR LØNNS- OG PRISVEKST TIL NETTOBUDSJETTERTE INSTITUSJONER

UNIVERSITETENES BUDSJETT I 2003

Universitetene fikk i budsjettet for 2003 en kompensasjon for forventet lønns- og prisvekst på 3,9 %. Den reelle lønns- og prisveksten i sektoren er langt høyere på grunn av et godt lønnsoppgjør i 2002 for langtidsutdannede. Beregninger gjort i forbindelse med budsjettframlegget tyder på at en kompensasjonssats på nærmere 6 % ville vært riktigere. Dette gjelder effekten av oppgjøret i 2002. Det forhold at staten og hovedsammenslutningene er blitt enige om ikke å gi ytterligere tillegg i år, endrer altså ikke dette bildet. For de fire universitetene samlet gir dette en underbudsjettering på 140 mill for 2003. Ved videreføring av det samme prinsippet vil dette representere et rammekutt for de berørte institusjonene som etter all sannsynlighet ikke vil bli kompensert ved fremtidige budsjett. Erfaringen viser at Finansdepartementets anslag for forventet pris- og lønnsvekst som regel ligger under det som blir den faktiske veksten. Budsjettkuttet fremstår derfor som en generell reduksjon i driftsbudsjettet som blant annet får store konsekvenser for institusjonenes muligheter for å implementere kvalitetsreformen fra høsten 2003. De vitenskapelige og statlige høgskolene som ble nettobudsjetterte på senere tidspunkt, fikk i 2003 fortsatt kompensasjon for reell lønns- og prisvekst, men vil i kommende år få sine budsjetter beregnet på samme måte, og vil da kunne komme i samme vanskelige situasjon som universitetene.

Ved overgang fra bruttobudsjettering til nettobudsjettering av universiteter og høgskoler kompenserer institusjonene for reell lønns- og prisvekst i overgangsåret og det påfølgende året. I det tredje budsjettåret med nettobudsjettering (som for universitetene er 2003) blir institusjonene kompensert for en gjennomsnittlig forventet lønns- og prisvekst. I følge regjeringen er dette i samsvar med praksis for andre typer nettobudsjetterte institusjoner og tilskuddsmottakere der det forutsettes at institusjonene selv styrer sin lønnsutvikling.

Imidlertid er det en vesentlig forskjell mellom universitetene og høgskolene og andre nettobudsjetterte virksomheter. Universitetene og høgskolene er fortsatt en del av det statlige tariffområdet der lønnsoppgjørene foregår mellom staten ved Arbeids- og administrasjonsdepartementet og hovedsammenslutningene. Det er dermed staten og ikke institusjonene selv som styrer institusjonenes lønnsutvikling og slik pålegger institusjonene kostnader som det er rimelig at staten kompenserer for. Andre større nettobudsjetterte institusjoner som for eksempel NRK er "fristilt" og del av et annet forhandlingsområde (NAVO) der forhandlingene foregår lokalt. Det er ikke andre statlige nettobudsjetterte virksomheter som er sammenlignbare med høgskoler og universiteter når det gjelder personalkostnadenes andel av totalbudsjettet. Det virker generelt urimelig å forskjellsbehandle denne sektoren sammenlignet med for eksempel sentralforvaltningen eller andre deler av staten som forsvar, domstoler eller kirken.

En ordning med kompensasjon for forventet lønns- og prisvekst vil i prinsippet kunne føre til underkompensasjon ett år og overkompensasjon ett annet avhengig av den faktiske lønnsutviklingen. Gitt Finansdepartementets praksis er dette lite sannsynlig. Ordningen bidrar uansett til en manglende forutsigbarhet for lærestedene som igjen svekker deres mulighet for langsiktig økonomistyring. Stortinget bør derfor sørge for at statlige virksomheter som får denne type bundne utgifter også får kompensert kostnadene.