Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Unntak fra ny gradsstruktur (St.meld.11, 2001-02)

(11.04.02) Forskerforbundets høringsuttalelse til St.meld. nr. 11 (2001-2002) Kvalitetsreformen. Om vurdering av enkelte unntak fra ny gradsstruktur i høyere utdanning.

Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
Stortinget

Oslo, 11.04.02, SL

ST MELD NR 11 – KVALITETSREFORMEN. OM VURDERING AV ENKELTE UNNTAK FRA NY GRADSSTRUKTUR I HØYERE UTDANNING

Det vises til stortingsmelding nr 11 – Kvalitetsreformen. Om vurdering av enkelte unntak fra ny gradsstruktur i høyere utdanning.
Forskerforbundet har følgende kommentarer til meldingen. Det tas forbehold om hovedstyrets endelige tilslutning i møte 17.04.02.

Generelt
Utdannings- og forskningsdepartementet har hatt som utgangspunkt for sine vurderinger at flest mulig av studiene skal inngå i hovedmodellen med 5 år for høyere grad/mastergrad. Unntak er gjort for kliniske studier som i dag er lenger enn fem år og hvor EU-direktiver om yrkesutøvelse angir internasjonale standarder for utdanningens innhold og lengde. Forskerforbundet har ingen innvendinger til dette og støtter således de forslagene der regjeringen legger ovennevnte føringer til grunn.

3.8 Siviløkonom
Når det gjelder siviløkonomutdanningen har regjeringen valgt å fravike føringene nevnt over. Forslaget innebærer at siviløkonomutdanningen fortsetter å være fireårig og tilpasses ikke den nye gradsstrukturen. I følge meldingen har Norges Handelshøyskole gått inn for å beholde siviløkonomutdanningen på fire år mens BI har gått inn for å tilpasse utdanningen til ny struktur med 3-årig bachelorgrad og 2-årig mastergrad. Hvorvidt Høgskolen i Agder og Høgskolen i Bodø som også utdanner siviløkonomer har uttalt seg om utdanningens lengde, fremgår ikke av meldingen.

Regjeringen har videre vist til St meld 27 som gikk inn for at utdanninger på høyere grad som var kortere enn fem år ikke skulle få forlenget studietid. Stortinget tok imidlertid ikke stilling til dette forslaget under behandlingen av kvalitetsreformen i juni 01 og forslaget kan dermed ikke legge ufravikelige føringer på det endelige vedtaket.

Forskerforbundet konstaterer at regjeringen har valgt å følge anbefalingene fra en av utdanningsinstitusjonene. Valget er etter forbundets mening ikke tilfredsstillende begrunnet. Valget står i motsetning til regjeringens ønske om at flest mulige utdanninger skal følge den nye gradsstrukturen og kan heller ikke sies å fremme kvaliteten på siviløkonomutdanningen. Forskerforbundet går derfor inn for at siviløkonomutdanningen tilpasses den nye gradsstrukturen med 3-årig bachelorgrad og 2-årig mastergrad.

Lovbeskyttede titler
I meldingen er en rekke utdanningers akademiske grad behandlet. Flere av disse utdanningene har tilhørende lovbeskyttede titler som for eksempel siviløkonom og sivilingeniør. Det går ikke klart frem av meldingen om det fortsatt vil være mulig å beholde disse, eventuelt hva som vil skje hvis lovbeskyttelsen faller bort. Dette er innarbeidete titler som er velkjente og anerkjente på arbeidsmarkedet. En rekke arbeidstakere har disse titlene, og disse personene vil være aktive på arbeidsmarkedet i en rekke år fremover. Titlene gir også grunnlag for godkjenning i internasjonale bransjeorganisasjoner. Når det gjelder sivilingeniør, vil tittelen bli opprettholdt i Sverige og Danmark.

Forskerforbundet mener det er gode grunner til å beholde godt innarbeidete lovbeskyttede titler og ber derfor komiteen medvirke til at departementet opprettholder forskriftene som lovbeskytter visse titler basert på utdanningenes nivå og innhold. Dersom det likevel skulle bli aktuelt å gjøre endringer, vil forbundet fraråde at dette gjøres før forholdet mellom lovbeskyttede titler og mastergrader er utredet nærmere.

Med vennlig hilsen
NORSK FORSKERFORBUND

Kolbjørn Hagen
Leder

Kari Kjenndalen
generalsekretær