Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Omdanning av AFI til aksjeselskap

(20.05.02) Forskerforbundets høringsuttalelse til St.prp. nr 57 (2001-2002) Omdanning av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) til aksjeselskap og salg av aksjer.

Kommunalkomiteen
Stortinget
Karl Johans gate 22
0026 Oslo

Vår ref:431/02
Vår dato: 20.05.2002

Omdanning av AFI til aksjeselskap og salg av aksjer

Det vises til St.prp. nr 57 (2001-2002) fra Arbeids - og administrasjonsdepartementet av 26. april 2002. I proposisjonen foreslås Arbeidsforskningsinstituttet omgjort fra forvaltningsorgan til aksjeselskap, i første omgang heleid av staten, i løpet av neste år solgt til andre eiere.

Det kan synes som om argumentene fra AADs side om opprettelse aksjeselskap først og fremst er knyttet til muligheten for på relativt kort sikt å fraskrive seg ansvaret for virksomheten ved at aksjene legges ut for salg, til en eller flere nye eiere. Dette innebærer en klar politisk nedprioritering av forskningsfeltet som sådan som vi ikke kan se er begrunnet verken i proposisjonen eller i de aktuelle utfordringene som arbeidsmarkedet står overfor. Vi savner i det hele tatt en omtale av forslaget i et forskningspolitisk perspektiv. De endringer som har skjedd i instituttsektoren de siste ti årene, blant annet med hensyn til finansieringsmodeller, utviklingen av strategiske instituttprogram og nye rutiner i form av kanalisering av midler via forskningsrådet har alle skjedd etter en samlet vurdering av hvilke organisatoriske og økonomiske grep som er hensiktsmessige for å oppnå mest og best mulig forskning innen begrensede rammer. Her synes behandlingen av AFIs fremtid fragmentert og ikke forsøkt satt inn i en mer generell forskningspolitisk sammenheng.

Instituttsektoren utgjør rundt en fjerdedel av norsk FoU-innsats. De signalene regjeringen sender ut nå tyder på at de ønsker å redusere det offentliges ansvar for sentrale deler av denne sektoren uten at konsekvensene av slike reformer har vært oppe til noen samlet debatt. Som komiteen er kjent med, er Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) også blitt pålagt å utrede overgang til aksjeselskap. I sin vurdering til AAD konkluderte instituttets styre tidligere denne måneden med at de ikke anser aksjeselskapsmodellen som egnet for STAMI. Regjeringen har forpliktet seg på å følge opp Stortingets vedtak om økt forskningsinnsats mot gjennomsnittlig OECD-nivå. Det vil dreie seg om en vesentlig økning i form av årsverk og budsjettvekst i forskningssektoren de nærmeste årene. De forslagene vi her ser går i retning redusert forskningsaktivitet og større konkurranse om begrensede midler.

I begrunnelsen for forslaget om overgang til AS er det fra departementets side vist til Mjøs-utvalgets innstilling. Det sies ikke noe om hvilken av innstillingene det refereres til, men i hovedinnstillingen, NOU 2000: 14, er det ikke noe som tilsier at anbefalingene kan benyttes som et argument for omdanning av et forskningsinstitutt til et AS. Utredningen drøfter tilknytningsform for universiteter og høgskoler og konkluderer med at aksjeselskapsformen ikke egner seg. Begrunnelsen var at dette var en tilknytningsform tilpasset kommersiell virksomhet og åpnet opp for privat eierskap som utvalget ikke anså aktuelt. Mjøs-utvalget leverte også en delinnstilling om randsonevirksomhet (NOU 1999:18). Denne dreier seg om oppdragsvirksomhet i form av forskning og undervisning som lærestedene også ville kunne påta seg innen rammen av ordinær virksomhet. I slike tilfeller ser utvalget aksjeselskap som en egnet form fordi den gir universitetet/høgskolen som eier mulighet til styrerepresentasjon og å øve innflytelse på prioriteringer, samt garantere den faglige kvaliteten på tilbudene som gis. Opprettelse av en selvstendig stiftelse gir ikke denne muligheten. Tilsvarende argumenter kan ikke brukes i denne saken der et selvstendig forskningsinstitutt har staten ved et fagdepartement som formell eier. Her er uavhengighet fra sektordepartementet et viktig poeng og kvalitetssikring en oppgave for institusjonen selv gjennom sin faglige ledelse og styre. Nettopp derfor er stiftelse en egnet og mye benyttet organisasjonsform i instituttsektoren. Vi har for eksempel merket oss at stiftelsen NINA/NIKU som driver forskning innen naturforvaltning og kulturminnevern i disse dager splittes, men fortsetter som to stiftelser.

Regjeringen drøfter for tiden evalueringen av Norges forskningsråd. Et av de temaene evalueringen har pekt på er behovet for en nærmere gjennomgang av den samlede norske instituttsektoren og arbeidsdelingen mellom instituttene, næringslivet og universitetene. I det perspektivet synes forslaget om å etablere et AS som i neste omgang skal selges ut, svært forhastet. Hvis dette så fører til at instituttet i neste omgang selges til en konkurrent, kan resultatet av omleggingen bli en helt tilfeldig konstellasjon der man ikke har noen sikkerhet for at de forskningsområder AFI i dag ivaretar, kan bli tatt hånd om i fremtiden.

Et forskningsinstitutts kapital er først og fremst de menneskelige ressursene de disponerer. AFIs stab har gjennom en rekke år bygd opp en spisskompetanse og et nettverk i relevante miljøer som i seg selv vanskelig kan verdsettes. Den usikkerhet som forslaget fra AAD nå skaper kan bidra til å svekke den verdi de ansatte representerer. Utsiktene til mer usikre arbeidsvilkår generelt kan medføre at instituttet får problemer med å rekruttere og beholde en godt kvalifisert stab, samtidig som inntjeningskravene forsterkes. Med tanke på det viktige forskningsfelt AFI representerer er det meget uheldig om Stortinget svekker rammebetingelsene for videre kompetanseoppbygging og langsiktig forskning slik det nå legges opp til fra AADs side.

Med vennlig hilsen
NORSK FORSKERFORBUND

Kari Kjenndalen
generalsekretær

Kopi: Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen