Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Om ny lærerutdanning (St.meld.16, 2001-02)

(22.04.02) Forskerforbundets høringsuttalelse til St. meld. nr. 16 (2001-2002) Kvalitetsreformen. Om ny lærerutdannning. Mangfoldig - krevende - relevant.

Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
Stortinget

Oslo, 22.04.02, SL/BTB

ST. MELD. NR. 16 (2001-2002) – KVALITETSREFORMEN. OM NY LÆRERUTDANNING. MANGFOLDIG – KREVENDE – RELEVANT

Det vises til St.meld. nr. 16 (2001-2002) – Om ny lærerutdanning. Forskerforbundet har behandlet meldingen og har følgende kommentarer. Forbundet tar forbehold om ytterligere kommentarer etter det åpne høringsmøtet onsdag 24.04. 

Generelt

Lærerutdanningen er en av samfunnets viktigste yrkesutdanninger. Innholdet og kvaliteten i lærerutdanningen vil være avgjørende for hvordan barnehagen og skoleverket skal fungere i framtiden og for hvilken status læreryrket vil ha i samfunnet. Forskerforbundet har derfor med tilfredshet merket seg at det synes å være stor grad av enighet om styrking av lærerutdanningene. Grunnutdanningen for læreryrket må holde høy faglig kvalitet og må følges opp med systematisk etter- og videreutdanning. Lærerutdanningen må være forskningsbasert ved at undervisningens innhold skal være à jour med aktuell forskning og ha kontakt med forskningen ved at lærerutdannerne selv har erfaring med og er aktive i forskning og utviklingsarbeid.

Forskerforbundet er langt på vei tilfreds med stortingsmeldingen om lærerutdanning og kan gi sin tilslutning til hovedtrekkene i meldingen. Forskerforbundet har forventninger til at de foreslåtte omleggingene i lærerutdanningene kan føre til en nødvendig faglig styrking av utdanningene, selv om forbundet på enkelte punkter gjerne hadde sett forslag om ytterligere styrking og spesialisering. Forbundet håper at de foreslåtte omleggingene vil gjøre det mulig å rekruttere dyktige og motiverte studenter til lærerutdanningene og å gjøre læreryrket attraktivt for høyt kompetente lærere slik at de beholdes i skoleverket.

Kommentarer til enkelte kapitler

Kapittel 4 – Lærerutdanningene i ny gradsstruktur
Forskerforbundet gir sin tilslutning til hovedtrekkene i regjeringens forslag om tilpassing av lærerutdanningene til ny gradsstruktur.
Forbundet gir sin tilslutning til at 3-årig førskole-, yrkesfags- og faglærerutdanning gir bachelor-grad og at allmennlærerutdanning og dagens faglærerutdanning i praktisk-estetiske fag gir 4-årige yrkesutdanninger med mulighet for bachelor-grad etter 3 år. Forbundet støtter også at studenter som tar disiplinbaserte 3-årige bachelorgrader og 5-årige mastergrader kan kvalifisere seg til læreryrket ved å ta 1-årig praktisk-pedagogisk utdanning. Også påbygning til mastergrad på 4-årige allmennlærerutdanninger kan være interessant innen visse fagområder.

Når det gjelder forslaget om et 5-årig studieløp med 3-årig bachelor- og 2-årig mastergrad ved universitetene, der fagstudium og praktisk-pedagogisk utdanning er integrert, vil forbundet peke på at mulighetene for faglig fordypning eller bredde vil være begrenset. Mulighetene for å rekruttere studenter til et integrert løp kan også bli vanskelig siden det innebærer at studentene må velge lærerutdanning alt i første studieår. Forslaget er imidlertid et alternativ til det forbundet ser som hovedmodellen for universitetenes lærerutdanning, nemlig disiplinbaserte bachelor- og mastergrader med tillegg av praktisk-pedagogisk utdanning.

Nærmere kommentarer til de enkelte lærerutdanningene også under de enkelte kapitlene.

Kapittel 5 – Yrkesrettet utdanning med faglig tyngde
Forskerforbundet er enig i at veiledet praksis videreføres på dagens nivå. Kvaliteten på praksisopplæringen bør imidlertid styrkes blant annet ved å stille strengere krav til øvingslærerne og iverksette tiltak for kvalifisering av øvingslærere og veiledere av nyutdannede lærere.

Forbundet er positiv til at lærerutdannernes tilknytning til praksisfeltet styrkes. Det bør etableres et systematisk samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og skolene/skoleeierne, og det overordnede ansvaret for praksisopplæringen bør ligge hos skolene/skoleeierne og ikke hos den enkelte øvingslærer.

Forskerforbundet er positiv til forslaget om å vurdere en forsøksordning der kandidater med høyere utdanning i realfag får avskrevet deler av studielånet dersom de tar arbeid i skolen. En tilsvarende ordning bør imidlertid også innføres for andre kandidater med høyere utdanning i fag med rekrutteringsproblemer for å gjøre det mer attraktivt for langtidsutdannete å søke seg til skolen.

Kapittel 6 – Veiledning av nyutdannede lærere
Nyutdannede lærere har behov for veiledning og oppfølging første året i yrket etter endt utdanning. Slik veiledning kan omfatte individuell veiledning og gruppeveiledning sammen med andre nyutdannede lærere på andre arbeidsplasser. Forbundet er derfor positiv til forslaget om å stimulere lærerutdanningsinstitusjonene til å gi barnehage- og skoleeiere tilbud om samarbeid om veiledning av nyutdannede lærere. Dette forutsetter imidlertid at lærerutdanningsinstitusjonene tilføres tilstrekkelige ressurser for å påta seg en slik utvidet oppgave.

Kapittel 7 – Forskning og utviklingsarbeid
Forskerforbundet mener at lærerutdanningen må være forskningsbasert og er tilfreds med regjeringens vektlegging av behovet for økt FOU-innsats i disse utdanningene. Forbundet støtter regjeringens anbefalinger om at lærerutdanningsinstitusjonene må intensivere sitt arbeid med FoU-strategier og at lærerutdanningene må styrke sin tilknytning til praksisfeltet gjennom mer praksisrettet FoU-arbeid. Det vil i den forbindelse være viktig å videreføre den økte satsingen på forskning i tilknytning til praksisfeltet (KUPP).

Forbundet har imidlertid merket seg at Regjeringen i sitt forslag til endringer i lov om universiteter og høgskoler fremmer forslag om at bruk av sakkyndig komite bare skal være et krav ved tilsetting i førstestillinger og professorater og dermed ikke i høgskolelektorstillinger. Dette vil etter forbundets mening svekke lærerutdanningenes vitenskapelige forankring og vil neppe være den rette måten å styrke FoU-innsatsen i disse utdanningene.

Forskerforbundet støtter også forslaget om å opprette en stillingskategori over førstelektor for ansatte som har høy faglig kompetanse innenfor et bredere felt enn det rent vitenskapelige. Dette kan for eksempel gjelde ansatte i lærerutdanningene som i sin faglige aktivitet har vektlagt pedagogisk utviklingsarbeid som alternativ til tradisjonell forskning.

Kapittel 8 – Styring av lærerutdanningene
Forskerforbundet er tilfreds med at regjeringen legger opp til at rammeplanene skal bli mer overordnede og mindre detaljerte enn i dag. Dette sammen med større valgfrihet i lærerutdanningen gjør at det fortsatt er behov for kompetanseforskrifter for tilsetting i skolen. Slike forskrifter vil være en forsikring for at det tilsettes lærere med faglig fordypning og nivå som er tilpasset de aktuelle klassetrinnene. Det vises også til kommentar til kapittel 10.

Forskerforbundet støtter forslaget om å endre opplæringsloven slik at lærere med realkompetanse kan tilsettes i skolen og at personer med annen bakgrunn enn lærerutdanning og erfaring fra skoleverket kan tilsettes i rektorstillinger på større skoler.

Forbundet har merket seg at utdanningskapasiteten i lærerutdanningene fortsatt vil bli styrt ved å stille aktivitetsmål til lærerutdanningene, og at disse målene vil bli lagt frem i de årlige budsjettforslagene og tildelingsbrevene til institusjonene.

Kapittel 9 - Førskolelærerutdanningen
Forskerforbundet gir sin tilslutning til at førskolelærerutdanningen videreføres som en breddeutdanning med et 3-årig studieløp som kvalifiserer for arbeid i barnehager, og at ett års relevant videreutdanning er nødvendig for å gi førskolelærere kompetanse for undervisning i 1.-4.klasse i grunnskolen.

Kapittel 10 - Allmennlærerutdanningen
Forskerforbundet gir sin tilslutning til at allmennlærerutdanningen fortsatt blir 4-årig.

Forbundet er derimot uenig i at allmennlærerutdanningen bygges opp som et enhetlig studieløp for 1.-10 klasse, med de to første årene i allmennlærerutdanningen felles for alle og de to siste årene valgfrie. Vi mener at allmennlærerutdanningen bør bestå av to utdanningsløp, ett for småskoletrinnet 1.- 4.klasse og ett for mellom- og ungdomstrinnet 5.-10.klasse. Etter forbundets mening vil en slik organisering bedre sikre nødvendig faglig spesialisering av lærerne i forhold til de klassetrinn de skal undervise i. Fortsatt kan studentene beholde muligheten til å velge fag de siste to årene, men med begrenset valgfrihet. Regjeringens forslag stiller for øvrig store krav til utdanningsinstitusjonene med hensyn til veiledning om skolens behov og krav til tilsetting i skolen.

For at ønsket om en styrket lærerutdanning og en bedre faglig skole skal la seg realisere, må kompetanseforskriften videreføres. Lærere på ungdomstrinnet bør ha minst 60 studiepoeng for å undervise i norsk, matematikk og engelsk. I andre fag bør en minst ha 30 studiepoeng. Lærere som har begynnerundervisning i sentrale skolefag i 1.-3.klasse må ha faglig fordypning på 60 studiepoeng i grunnleggende lese-, skrive- og regneopplæring.

Kapittel 11 – Praktisk-pedagogisk utdanning
Forskerforbundet mener at praktisk-pedagogisk utdanning må kunne organiseres både som et heltids og deltids studium og må eventuelt kunne tas etter at læreren er startet i yrket. Praktisk-pedagogisk utdanning må kunne erstattes av realkompetanse, eventuelt i kombinasjon med et kortere kurs.

Som nevnt i kommentaren til kapittel 4, bør hovedmodellen for universitetenes lærerutdanning etter Forskerforbundets mening være fagutdanning i form av disiplinbaserte bachelor-/mastergrad med tillegg av et yrkessertifiserende element i form av praktisk-pedagogisk utdanning. Integrerte studieløp på til sammen fem år kan være supplement.

Kapittel 15 - Kompetanseutvikling
Forskerforbundet vil fremheve nødvendigheten av at lærere får tilbud om etter- og videreutdanning, og ser gjerne at permisjonsregler for dette ses i sammenheng med ordninger knyttet til kompetansereformen. I den forbindelse etterlyser forbundet tilfredsstillende finansieringsordninger for studie-/utdanningspermisjon som er en forutsetning for lærernes deltakelse.

Ressursbehov

Forskerforbundet vil til slutt sterkt beklage at meldingen i liten grad omhandler ressursbehovet som er nødvendig for å gjennomføre de foreslåtte endringene i lærerutdanningene. Blant annet vil vekt på oppfølging av studentenes læringsarbeid gjennom studieavtaler, økt veiledning og gruppe- og seminarundervisning kreve en betydelig satsing som vil kreve ressurser.


Med vennlig hilsen
NORSK FORSKERFORBUND

Kolbjørn Hagen
Leder


Kari Kjenndalen
Generalsekretær

Gjenpart til:
Utdannings- og forskningsdepartementet
Akademikerne
Universitets- og høgskolerådet