Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Lov om arbeidstakers oppfinnelser

(06.08.02) Forskerforbundets høringsuttalelse til Ot.prp. nr. 67 (2001-2002) Om endringer i lov om arbeidstakers oppfinnelser.

Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
Stortinget
Karl Johansgate 22
0026 Oslo

Deres ref:
Vår ref: 672/02
Vår dato: 6. august 2002

OT. PRP NR. 67 (2001 - 2002) OM ENDRINGER I LOV OM ARBEIDSTAKERS OPPFINNELSER

Norsk forskerforbund har tidligere avgitt høringsuttalelse til innstillingen fra det såkalte Bernt-utvalget (NOU 2001: ”Fra innsikt til industri” kommersialisering av forskningsresultater ved universitet og høgskoler.) Forskerforbundet var positiv til utvalgets flertall som foreslo at vitenskapelig tilsatte ved universitet og høgskoler, i tråd med det såkalte lærerunntaket i lov om arbeidstakeres oppfinnelser, fortsatt skulle beholde rettighetene til egne oppfinnelser, men at institusjonene måtte få krav på en andel av utbyttet dersom den tilsatte valgte å utnytte oppfinnelsen kommersielt. Vi vedlegger kopi av forbundets brev av 28.06.01 til departementet.

Senere har det såkalte immaterialrettsutvalget (også kalt Ringnes-utvalget), som skulle se på ulike immaterialrettslige spørsmål knyttet til universiteter og høgskoler, avgitt en innstilling om utnyttelsesretten til oppfinnelser. Flertallsinnstillingen er i tråd med Bernt-utvalgets anbefalinger.

I Ot.prp.67 foreslår regjeringen at forskerne pålegges å varsle institusjonene om potensielle patenterbare oppfinnelser, men at forskeren samtidig har en lovfestet rett til å publisere sine forskningsresultater, selv om dette skulle forhindre mulighetene til patentering. Publiseringen må finne sted innen et år etter at institusjonene er varslet om oppfinnelsen. I forhold til denne fristen er det tilstrekkelig at artikkelen er oversendt et tidsskrift eller lignende.

Forskerforbundet støtter fortsatt det syn som flertallet i Berntutvalget gav uttrykk for og hadde klart foretrukket at regjeringen hadde lagt dette til grunn for sitt forslag. Forbundet vil likevel ikke motsette seg at arbeidsgiver skal varsles om oppfinnelser som kan ha kommersiell interesse så lenge forskeren beholder retten til fritt å publisere sine oppdagelser og resultater. Publiseringsretten står for oss som en fundamental og ufravikelig rettighet overordnet kommersielle interesser og hensyn.

Forbundet registrerer ellers at regjeringens lovforslag i Ot. prp. nr. 67 (2001-2002) på flere vesentlige punkter avviker fra innstillingen til Bernt-utvalget. Vi vil i det følgende kommentere forslaget til lovvalg og forslaget til fordeling av gevinsten ved kommersialisering. Dette er punkter der vi har innvendinger til det fremlaget forslaget.

Om forslaget til lovvalg
Regjeringen foreslår å oppheve lærerunntaket i lov om arbeidstakers oppfinnelser (i det følgende kalt oppfinnerloven). I motsetning til Bernt-utvalgets forslag om ny paragraf i universitets - og høgskoleloven, blir reglene om forskernes oppfinnelser foreslått nedfelt i oppfinnerloven, og ikke i lov om universitet og høgskoler.

§4 i oppfinnerloven omtaler
”en arbeidstaker som har forsknings- og eller oppfinnervirksomhet som sine vesentligste arbeidsoppgaver.” og som har ”nådd frem til en oppfinnelse ved utførelsen av disse oppgaver eller ”utgjør en oppfinnelse resultat av en nærmere angitt oppgave som en arbeidstaker blir pålagt i sin tjeneste, kan arbeidsgiveren kreve rette til oppfinnelsen helt eller delvis overført til seg, dersom utnyttelsen faller innenfor bedriftens virkeområde.”

Bestemmelsen tar åpenbart sikte på ansatte i virksomheter som definerer og pålegger konkrete forsknings- eller oppfinneroppgaver de ansatte skal utføre. Dette i motsetning til universitet og høgskoler hvor de ansatte i stor utstrekning selv definerer sine forskningsområder og problemstillinger. Forskningsplikten ved disse institusjonene er knyttet til det å utvikle ny kunnskap og ikke til bestemte resultater.

Det kan også stilles spørsmål ved om ansatte ved de statlige høgskolene har forskningsvirksomhet som ”sine vesentligste arbeidsoppgaver”. Undervisnings- og veiledningsoppgaver utgjør i mange tilfeller en langt større andel av årsverket. Om eksempelvis en ansatt ved avdeling for helsefag ved en høgskole skulle utvikle en ny og patenterbar sprøyte, er det lite trolig at vedkommende kan sies å ha forskningsvirksomhet som sin vesentligste oppgave.

Forskerforbundet er derfor svært kritisk til at bestemmelsene om forskernes rettigheter foreslås regulert i oppfinnerloven og ikke i lov om universitet og høgskoler.

Etter Forskerforbundets oppfatning vil det være mer korrekt at bestemmelsene om oppfinnerrettigheter blir nedfelt i UH-loven siden de er ment å omfatte ansatte i kombinerte undervisnings- og forskerstillinger ved universiteter og høgskoler. En slik lovhjemling vil også gjøre det enklere å vurdere eventuelle fremtidige endringer i sammenheng med aktuelle lovendringer for sektoren.

Om fordelingen av gevinsten
Bernt-utvalgets forslag innebærer en tredeling av gevinsten ved kommersialiseringen; en del til forskeren og to deler til institusjonen (hvorav den ene tredjedelen normalt bør tilføres forskerens fagmiljø).

I regjeringens forslag er det henvist til § 7 i oppfinnerloven som blant annet gir arbeidstakeren
”krav på en rimelig godtgjøring med mindre den rett arbeidsgiveren har overtatt ikke overstiger hva arbeidstakeren med rimelighet kunne forutsettes skulle yte til gjengjeld for den lønn og mulige andre goder som han oppebærer i tjenesten.”

Tvist om godtgjørelsen foreslås brakt inn for en meklingsnemnd. (§§12 og 13). Meklingsnemnda kan ikke kan gi bindende pålegg. Arbeidstakeren må derfor gå veien om søksmål hvis hun/han opplever at arbeidsgiver ikke følger nemndas anbefalinger.

Dersom målet med lovendringen er å inspirere til oppfinnervirksomhet og kommersialisering ved de høyere lærestedene, burde en etter Forskerforbundets oppfatning ikke overlate spørsmålet om fordelingen av gevinsten til arbeidsgiver. Usikkerhet om fordelingen av gevinsten (og om man i det hele tatt får noe økonomisk utbytte) kan føre til at vitenskapelig ansatte som arbeider innenfor fagområder med potensial for produktutvikling og store inntekter, ser seg bedre tjent med å bli sine egne arbeidsgivere eller bruke sin kompetanse som ansatt i private bedrifter med langt bedre lønnsbetingelser. På sikt vil dette kunne svekke lærestedenes faglige nivå og mulighet for å inngå i tettere samarbeid med industri og næringsutvikling, noe som er en forutsetning for å trekke studenter og stipendiater inn i den type utviklingsarbeid.

Forskerforbundet går derfor mot regjeringens forslag som gir arbeidsgiver full råderett over gevinsten. Etter vår oppfatning representerer Bernt-utvalgets forslag om tredeling av gevinsten et langt bedre incitament til å styrke oppfinner- og kommersialiseringsinnsatsen ved universitet og høgskoler. Vi vil anbefale at dette lovfestes.

Forskerforbundet er takknemlig for et møte med komiteen om saken.

Med vennlig hilsen
NORSK FORSKERFORBUND

Kolbjørn Hagen
Leder

Kari Kjenndalen
Generalsekretær