Kvalitetsreformen: internasjonalisering

HØRING - RAPPORT UTARBEIDET AV INTERNASJONALISERINGSPROSJEKTET UNDER KVALITETSREFORMEN

Det vises til høringsbrev datert 25.06.02 vedlagt rapport fra prosjektgruppe vedrørende internasjonaliseringsstrategi for høyere utdanning.

Internasjonalisering ble gitt en bred plass i St.meld. nr 27 – Kvalitetsreformen. Forskerforbundet har i tidligere uttalelser sluttet seg til stortingsmeldingens mål for internasjonalisering av høyere utdanning, og forbundet er glad for at stortingsmeldingen nå er fulgt opp med en rapport med konkrete forslag til departementets internasjonaliseringsstrategi. Forskerforbundet synes rapporten er god og langt på vei i tråd med Forskerforbundets syn på internasjonalisering. Den inneholder blant annet en rekke forslag som forbundet mener vil være viktige for internasjonalisering av norsk høyere utdanning. Forskerforbundet slutter seg derfor til hovedpunktene i rapporten og i vedleggene og anbefaler at departementet følger opp de foreslåtte tiltakene.

Forskerforbundet vil i det følgende kommentere enkelte punkter og forslag i rapporten og i vedleggene.

RAPPORT FRA PROSJEKTGRUPPEN

4. Organisering
I rapporten drøftes blant annet ansvars- og rollefordeling mellom departementet, andre nasjonale organer og institusjonene. De høyere utdanningsinstitusjonene vil være ansvarlige for å iverksette internasjonaliseringen på egen institusjon slik at de nasjonale ambisjonene på området kan nås. Dette krever at institusjonene har utviklet en egen internasjonaliseringsstrategi, og ikke minst, har ressurser til å følge opp strategien og iverksette tiltak.

I rapporten er det foreslått flere økonomiske incitamenter, dette gjelder midler/tilskudd knyttet til studentutveksling og til utveksling av ansatte. De foreslåtte incitamentene er positive, og Forskerforbundet støtter innføringen av disse, men forbundet er tvilende til at de vil være tilstrekkelige til å dekke kostnadene ved utveksling av studenter og ansatte. Videre viser prosjektgruppen i rapporten til at den nye finansieringsordningen med rammebevilgninger gir institusjonene større frihet til å disponere midler etter egen prioritering. Dette forutsetter imidlertid at det er frie midler til disposisjon, noe som langt fra er selvsagt. Forskerforbundet synes det ville være svært beklagelig om internasjonalisering av institusjonene skulle strande på manglende ressurser og ber derfor departementet om å legge inn kostnadene til internasjonaliseringstiltak i de årlige rammebevilgningene.

5. Virkemidler for gjennomføring av departementets internasjonaliseringsstrategi
Forskerforbundet er positiv til de foreslåtte virkemidlene, men vil gå nærmere inn på de enkelte tiltakene i sine kommentarer til vedleggene til rapporten.

VEDLEGG 1 – UTKAST TIL INTERNASJONALISERINGSHÅNDBOK

Forskerforbundet synes at forslaget om å utarbeide en internasjonaliseringshåndbok er et viktig tiltak som kan være til god nytte for institusjonene i deres internasjonaliseringsarbeid. Alle institusjoner er ikke kommet like langt i dette arbeidet, enkelte har bygget opp høy kompetanse over en rekke år mens andre er i startfasen av arbeidet. En slik håndbok vil etter Forskerforbundets mening kunne føre til fortgang i internasjonaliseringsarbeidet, og forbundet gir derfor sin tilslutning til forslaget om utarbeidelse av en internasjonaliseringshåndbok.

Når det gjelder det foreliggende utkastet, har forbundet ingen vesentlige innvendinger. Forbundet har merket seg at under ”Institusjonenes ansvar og utfordringer” er lærermobilitet og forskermobilitet omtalt hver for seg. Forbundet synes dette er lite hensiktsmessig siden stillingene ved universiteter og høgskoler i hovedsak er kombinerte stillinger der ansatte både forsker og underviser og anmoder derfor departementet om å se spesielt på dette punktet.

VEDLEGG 2 – KOORDINERING AV NASJONALE OPPGAVER

I dag arbeider en rekke instanser med profilering av Norge som studie- og forskningsland, kompetanseformidling og veiledning for universitets- og høgskolesektoren og forvaltning av internasjonale programmer på nasjonalt nivå. Det er lite samordning mellom de ulike organene og Forskerforbundet er enig med prosjektgruppen i at det er stort behov for å koordinere dette viktige arbeidet slik at en kan få best mulig utbytte av de begrensete ressursene som i dag er tilgjengelige.

Forskerforbundet er videre enig med prosjektgruppen i at samordning best kan skje ved at det etableres et organ som får som oppgave blant annet å profilere Norge som studie- og forskningsland, drive med kompetanseformidling og veiledning for universitets- og høgskolesektoren og forvalte internasjonale programmer på nasjonalt nivå. Forbundet mener videre at dette best gjøres ved å bygge videre på en av de bestående instansene og samle ansvar, oppgaver og kompetanse der, i stedet for å bygge opp et nytt organ fra grunnen.

I rapporten foreslås det at de nye oppgavene legges til SIU. Forskerforbundet ser at SIU har en kompetanse og et fagmiljø det vil være naturlig å bygge videre på. Samtidig er SIU opprettet av og underlagt Universitets- og høgskolerådet (UH-rådet), og departementet har ingen muligheter for å gå inn å pålegge SIU nye oppgaver. Eventuelle endringer i organisering og oppgaver må derfor skje i full forståelse med UH-rådet, samtidig som SIU må gis ny organisasjonsform og etableres som et frittstående organ. Hvis en kan finne en tilfredsstillende løsning på dette som UH-rådet og SIU selv kan akseptere, støtter Forskerforbundet prosjektgruppens forslag.

Forskerforbundet har også kommentarer til hvilke instanser som er foreslått lagt inn i det nye organet. Når det gjelder SUHF, mener Forskerforbundet at denne modellen vil være velegnet for arbeidet med informasjon og tilretteleggingstiltak også for delstudier og ønsker derfor å videreføre modellen i den nye instansen.

Når det gjelder NAICs virksomhet er forbundet betenkt over å skille informasjonsdelen fra den delen som skal drive med godkjenning i NOKU. Samtidig skal ikke NOKU drive med informasjonsvirksomhet slik at en deling kan være uunngåelig. I så fall må det sikres nær kontakt mellom de to opprinnelige delene av NAIC.

VEDLEGG 3 – FINANSIERING AV NORSKE DELSTUDENTER I UTLANDET

Forskerforbundet gir sin tilslutning til forslaget om at Lånekassen etter søknad fra institusjonene kan godkjenne gebyrsatser under fremforhandlede utvekslingsavtaler med institusjoner i utlandet. Den foreslåtte modellen med tre ulike satser er tilfredsstillende og også størrelsen på satsene synes rimelig.

Forskerforbundet forutsetter at også gradsstudenter kan få støtte etter tilsvarende modell. Det bør imidlertid vurderes om det ikke bør skilles mellom Master- og Bachelor-nivå dersom en fortsatt ønsker å prioritere Master-nivået.

VEDLEGG 4 – SAMARBEID MED SØKERLANDENE TIL EU

Forskerforbundet gir sin tilslutning til forslaget om at departementet oppretter en finansieringsordning for bilateralt samarbeid med søkerlandene til EU som skyggeprogram til Sokrates og Leonardo da Vinci.

VEDLEGG 5 – TILTAK FOR SAMARBEID MED INSTITUSJONER I SØR

Forskerforbundet støtter forslagene til tiltak for samarbeid med institusjoner i Sør. Etter forbundets mening er særlig forslagene om økonomisk støtte til institusjonene i form av 5000 kr per kvotestudent per år øremerket velferdstiltak og 25.000 kr som engangssum per opptatt kvotestudent på master- og doktorgradsnivå viktige. Likeledes haster det å få til raskere og enklere saksbehandling av søknader om oppholdstillatelse for studenter, forskere og lærere fra Sør som tar opphold i Norge under institusjonelle avtaler.

VEDLEGG 6 – NY BUDSJETTMODELL – EFFEKT PÅ INSTITUSJONENES INTERNASJONALE VIRKSOMHET

Forskerforbundet er positiv til at den nye finansieringsmodellen gir institusjonene 5000 kr per utvekslingsstudent, men hadde gjerne sett at beløpet var høyere. Forbundet er klar over at dette beløpet skal være et incitament til økt mobilitet og internasjonalisering og ikke skal dekke de reelle kostnadene knyttet til utvekslingsstudenter. Med tanke på mulig tap av inntekter knyttet til vekttallsproduksjon mener forbundet beløpet likevel burde vært høyere, eventuelt differensiert i forhold til oppholdets varighet. Forbundet vil derfor anmode departementet om å vurdere beløpets størrelse og eventuell differensiering på nytt. Dette kan, i tråd med prosjektgruppens anbefaling, utsettes til en har høstet erfaringer med nåværende ordning.

VEDLEGG 7 – MOBILITET BLANT FAGLIG ANSATTE

Internasjonal kontakt og samarbeid er et viktig grunnlag for bredde og kvalitet i nasjonal forskning og utdanning. Samarbeid mellom norske og utenlandske forskere/ansatte i høyere utdanning er en viktig forutsetning for utveksling av studenter. Forskerforbundet er svært glad for at prosjektgruppen legger stor vekt på internasjonalt samarbeid blant faglig ansatte og støtter forslagene som fremsettes i rapporten. Forbundet gir spesielt støtte til forslaget om å gi institusjonene et tilskudd på 10.000 kr per hode per år når faglig ansatte tar gjesteopphold ved en utenlandsk institusjon eller når norske institusjoner tar imot faglig ansatte fra utlandet, begge deler begrenset til utveksling knyttet til en institusjonsavtale eller et program.

Forskerforbundet er opptatt av å legge til rette for lengre utenlandsopphold for faglig ansatte med familie og etterlyser forslag om finansiering av økte utgifter til reise og opphold for familiemedlemmer.

VEDLEGG 8 – LØNN FOR STREVET – INTERNASJONALISERINGSINNSATS OG MERITTERING

Forskerforbundet synes det er viktig at faglig ansatte som gjør en innsats blant annet for internasjonalisering enten det er innen forskning eller undervisning, blir belønnet for dette. I rapporten er det nevnt flere måter å gjøre dette på, for eksempel ved lønnstillegg, økte driftsmidler, forskningstermin, fritak for undervisningsoppgaver og sensurering. Forskerforbundet støtter disse forslagene og er kjent med at institusjonene alt gjør bruk av disse i større eller mindre grad.

Når det gjelder forfremmelse og opprykk som er nevnt som en måte å belønne innsats innen internasjonalisering på, har forbundet ingen innvendinger til at slik innsats teller ved forfremmelse eller kommer inn som et tilleggsmoment til den vitenskapelige vurderingen ved opprykk til vitenskapelige stillinger. Slik innsats kan imidlertid ikke erstatte vitenskapelig/faglig kompetanse.

Med vennlig hilsen
Norsk forskerforbund

Kari Kjenndalen
Generalsekretær

Sigrid Lem
Ass. generalsekretær

Gjenpart til:
Akademikerne
Universitets- og høgskolerådet