Forskerforbundets kommentarer til Ot.prp. nr. 40 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler og lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell.
Det vises til Ot. prp. nr. 40 med forslag til endringer i lov om universiteter og høgskoler. Forskerforbundet har behandlet lovutkastet og har følgende kommentarer.
Forskerforbundet har tidligere kommentert forslag til endringer i lov om universiteter og høgskoler som det daværende Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet sendte på høring i 2001. Forbundet uttalte den gang at lovutkastet bar preg av å være en foreløpig gjennomgang der enkelte paragrafer fremsto som overordnete og rammepregete, mens andre inneholdt detaljerte bestemmelser som ikke var i samsvar med intensjonene om delegering av ansvar og myndighet til institusjonene. Forbundet hadde også kritiske merknader til flere av paragrafene.
Det foreliggende lovforslaget imøtekommer etter Forskerforbundets mening flere av forbundets kritiske merknader. Flere av de detaljerte bestemmelsene er tatt ut og andre bestemmelser er endret i samsvar med forbundets kommentarer. Forbundet er tilfreds med dette, men finner det fortsatt lite tilfredsstillende å måtte ta stilling til lovendringer i dette forslaget før en samlet gjennomgang av loven og regelverket for private institusjoner og eventuelle særlovsselskaper er foretatt.
Forskerforbundet gir full støtte til at institusjonene organiseres som forvaltningsorganer med utvidete fullmakter. Forbundet er tilfreds med at institusjonene i tråd med forbundets forslag har fått fullmakt til å avgjøre ikke bare intern organisering, men også valg av ledelsesform i form av valgt eller åremålstilsatt ledelse på avdelings- og instituttnivå og organisering av tilsettingsmyndigheten. Styringslinjene på institusjonene er blitt ryddige og direktørens ansvarsområde er utvidet til å omfatte hele institusjonen. Forbundet støtter også opprettelsen av et organ for akkreditering og evaluering.
Fortsatt har imidlertid Forskerforbundet kritiske kommentarer til flere av paragrafene, det gjelder særlig de som omhandler tilsetting og tilsettingsforhold. Forbundet tar særlig sterk avstand fra forslaget om å åpne for åremålstilsetting i inntil 12 år. I en sektor som allerede er preget av lange midlertidige tilsettingsforhold i oppdragsstillinger og i stillinger som stipendiat og post doktor, vil ytterligere 12 års midlertidig tilsetting ha svært negative personalmessige konsekvenser, ikke minst for kompetanseutvikling og i rekrutteringssammenheng. Forskerforbundet mener for øvrig at bestemmelser om midlertidig tilsetting bør hjemles i tjenestemannsloven og ikke i særlover som universitets- og høgskoleloven.
§ 2 - Institusjonenes virksomhet
Pkt. 8
Forskerforbundet er enig i at institusjonene må ha tilfredsstillende interne systemer for kvalitetssikring, men ønsker ikke å lovfeste at studentevaluering av utdanningene skal inngå i systemene for kvalitetssikring. Forbundet mener dette må institusjonenes styrer selv ta stilling til.
§ 4 – Institusjonenes ledelse
Pkt. 4
Forskerforbundet er tilfreds med at institusjonene får større frihet og myndighet til selv å avgjøre interne forhold og støtter forslaget.
Imidlertid medfører forslaget at de ansattes muligheter for medbestemmelse gjennom representasjon i råds- og styringsorganer kan bli svekket. § 4.4 sier riktignok at organiseringen må sikre at studentene og de ansatte blir hørt. Når det gjelder studentene er deres innflytelse godt sikret i lovforslaget. For eksempel sier §19 at studentene skal utgjøre minst 20% og aldri ha mindre enn to av medlemmene i alle kollegiale organer som tildeles beslutningsmyndighet hvis ikke det delegerende organ enstemmig bestemmer noe annet. Tilsvarende formuleringer finnes derimot ikke for institusjonens ansatte, og Forskerforbundet foreslår derfor at det tas inn en formulering som eksplisitt sikrer også disse tilfredsstillende representasjon i eventuelle styrings- og rådsorganer.
§ 10 – Valg av rektor og prorektor
Pkt . 3
Forskerforbundet har ingen innvendinger til at det nasjonale valgreglementet erstattes av de foreslåtte bestemmelsene i dette punktet.
§ 12 – Formål og definisjon (Organ for akkreditering og evaluering)
Forskerforbundet støtter opprettelsen av et organ for akkreditering og evaluering. Forbundet har merket seg at regjeringen i sine kommentarer legger opp til at organet også skal foreta generell godkjenning av utenlandsk utdanning og sikre at norsk godkjenning er i samsvar med nasjonale og internasjonale avtaler og retningslinjer, og støtter dette.
§ 30 – Utlysning av og tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger
Pkt. 1
Forskerforbundet er enig i at institusjonene selv må bestemme organiseringen av tilsettingsmyndigheten.
Pkt. 2
Forskerforbundet går sterkt imot at det gis utvidet adgang til midlertidig tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger ved at det åpnes for tilsetting på åremål for prosjektarbeid i inntil 12 år. Ingen annen sektor har flere midlertidig ansatte enn høyere utdanning og forskning, og det er ingen grunn til å utvide ordningen ytterligere. Alt i dag åpner tjenestemannsloven for fire års midlertidig tilsetting i prosjektstillinger i tillegg til utdanningsstillinger som stipendiat og post doktor. Etter forbundets mening gir disse bestemmelsene tilstrekkelig fleksibilitet mht midlertidighet og oppsigelse ved bortfall av arbeid. Forbundet mener samtidig at bestemmelser om adgang til midlertidig tilsetting bør hjemles i tjenestemannsloven og ikke i særlover som lov om universiteter og høgskoler. Arbeids- og administrasjonsministeren har tatt til orde for en harmonisering mellom privat og offentlig sektor. Det foreliggende forslaget om utvidet adgang til midlertidig tilsetting er et langt skritt i motsatt retning. I privat sektor som er regulert av arbeidsmiljøloven, er fast tilsetting det normale.
Forskerforbundet vil minne om at den forrige regjeringen satte ned et arbeidslivslovutvalg som skal komme med sin utredning i løpet av 2003. Et av temaene er stillingsvern og eventuell samordning av lovverket på feltet. Etter Forskerforbundets mening vil det være naturlig å avvente forslag om endringer i lovgivningen som berører slike spørsmål til utvalget har fullført sitt arbeid.
Utvidet adgang til midlertidig tilsetting på inntil 12 år er svært negativt ut fra et personalpolitisk synspunkt. En kan ikke forvente at midlertidig tilsatte har samme lojalitet og interesse av å arbeide for institusjonen som fast tilsatte. Forslaget vil medføre at nyutdannede ikke velger å satse på forskning som en fremtidig karrierevei. Forslaget vil også gjøre en vanskelig rekrutteringssituasjon enda mer problematisk og kan svekke konkurranseevnen blant annet i forhold til instituttsektoren og privat sektor for øvrig.
Pkt. 4
Forskerforbundet tar sterkt avstand fra forslaget om at krav om sakkyndig komite for andre stillinger enn professorat og førstestilling skal kunne fravikes av tilsettingsorganet i særskilte tilfeller. Kriteriene for tilsetting for eksempel i høgskolelektorstilling forutsetter en vurdering av både vitnemål og attester og av forskningskompetanse og pedagogisk erfaring utover høyere grads eksamen (jfr rundskriv om felles stillingsstruktur (F-14-95)). For å vurdere slike kvalifikasjoner på en tilfredsstillende måte må sakkyndige komiteer benyttes. Sakkyndige vurderinger bidrar til å markere krav til faglig kompetanse og skjerpe tilsettingsvilkårene. Bortfall av sakkyndige komiteer kan medføre at høgskoleutdanningers vitenskapelige og profesjonelle forankring svekkes. Vi minner i den forbindelse om Stortingets eksplisitte vedtak om at undervisningen fortsatt skal være forskningsbasert.
Forslaget betyr således en svekkelse av utdanningene ved høgskolene som er i strid med de intensjoner om likeverdighet i faglig nivå som har vært gjeldende politikk siden behandlingen av St. meld. nr. 40 for mer enn ti år siden. Dette bør fortsette, ikke minst når reformen krever at studentene skal få et bedre tilbud enn tidligere.
§ 30a – Tilsetting av leder for avdeling og grunnenhet
Pkt. 1
Forskerforbundet er tilfreds for forslaget om at institusjonene kan avgjøre om leder for avdeling eller grunnenhet skal velges eller tilsettes på åremål. Forskerforbundet er imidlertid i tvil om forslaget innebærer at institusjonene skal ha enhetlig faglig/administrativ ledelse på avdelings- og grunnenhetsnivå med valgfri tilsettingsform, eller om institusjonene skal kunne velge å beholde dagens ordning med todelt ledelse og valgte organer på avdelings- og grunnenhetsnivå. Lovforslaget er svært knapt på dette punktet og åpner for fortolkninger. Forbundet synes dette er uheldig og anmoder derfor om at forholdet avklares før loven vedtas.
Forskerforbundet har ingen innvendinger til at styret i særlige tilfeller kan gjøre bruk av kallelse.
§ 44b - Utdanningsplan
Forskerforbundet mener at innføring av individuelle utdanningsplaner vil kunne medføre en betydelig belastning for institusjonene og skape et unødvendig byråkrati. Selv om departementet i forskrift kan fastsette visse minimumskrav for planens innhold, skal den enkelte student kunne påvirke utformingen av planen. Hvis det i tillegg blir behov for hyppige endringer av planen, vil en slik plan bli meget krevende å håndtere og vil kreve økte faglige og administrative ressurser. Forskerforbundet er derfor tvilende til forslaget, men ser at forslaget om å inngå utdanningsplaner i løpet av første semester og begrense planene til studenter som er tatt opp til studier av 60 studiepoeng eller mer, kan gjøre belastningen for institusjonene mindre.
Etter forbundets mening vil behovet for slike planer være størst i de allmenne fagene. I en rekke profesjonsutdanninger hvor studentene følger mer eller mindre faste studieløp, til dels med rammeplaner, bør behovet for omfattende avtaler være langt mindre. Det bør derfor vurderes om kravet til utdanningsplan kan fravikes for slike utdanninger.
§ 45 – Grader og yrkesutdanninger. Titler
Forskerforbundet har ingen innvendinger til forslaget til lovtekst, men vil peke på et forhold som ikke direkte er berørt i loven. Det gjelder situasjonen for en rekke utdanninger som er foreslått omgjort til mastergrader og som fra tidligere har lovbeskyttede titler. Det er et sterkt ønske om å videreføre disse titlene, noe forbundet støtter. Forbundet viser i den forbindelse til sin uttalelse om St. meld. nr 11, og ber komiteen medvirke til at lovbeskyttede titler beholdes.
§ 46 – Fag, emner og emnegrupper. Rammeplan. Studieplan
I denne paragrafen innføres en ny type institusjoner som ikke er opplistet i § 1, nemlig ”universiteter før 2002”. Forskerforbundet synes det er uheldig å innføre et skille i loven mellom universiteter avhengig av når de er gitt universitetsstatus.
Forskerforbundet har ingen kommentarer til de andre paragrafene. Forbundet vil imidlertid til slutt peke på det ressursbehovet som kvalitetsreformen og de foreslåtte lovendringene vil medføre. Forbundet minner derfor Stortingskomiteen om de løfter om ekstra ressurser som Stortinget ga under behandlingen av St.meld. nr 27 – Kvalitetsreformen og anmoder komiteen om å bidra til at nødvendige midler stilles til disposisjon i budsjettet for kommende år.
Med vennlig hilsen
NORSK FORSKERFORBUND
Kolbjørn Hagen
Leder
Kari Kjenndalen
Generalsekretær
Gjenpart til:
Utdannings- og forskningsdepartementet
Akademikerne
Universitets- og høgskolerådet
