Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Prosjekt nasjonalt kunstmuseum

(07.06.02) Forskerforbundets høringsuttalelse til "Forslag til overordnet juridisk struktur og organisering" for prosjekt Nasjonalt kunstmuseum.

Prosjekt Nasjonalt kunstmuseum
v/ Interimsstyret
Postboks 8030 Dep
0030 Oslo

Vår ref: 392/02/ba
Vår dato: 07.06.2002

PROSJEKT NASJONALT KUNSTMUSEUM

Norsk forskerforbund viser til ”Forslag til overordnet juridisk struktur og organisering” som er utarbeidet for prosjekt Nasjonalt kunstmuseum. Vi har følgende kommentarer til forslaget.

Det vises til høringsnotatets pkt. 6, oppsummering:

A) Forslag om formulering for visjon og mål for den nye institusjonen:
"Visjonen er å være den viktigste kunstarenaen i Norge og en av de best profilerte i Nord-Europa.
Målet er å heve kunnskapen om og engasjementet for billedkunst, arkitektur, kunsthåndverk og design, utvikle den kritiske sansen, stimulere til ny erkjennelse, skape økt historisk bevissthet og toleranse for mangfold."

Forskerforbundet oppfatter interimstyrets formuleringer som noe knappe, og forutsetter at det i det videre arbeid ved institusjonen utformers mer konkrete mål som tydeliggjør hvordan institusjonen skal utvikles videre.

B) Forslag om at den nye institusjonen etableres som en stiftelse etter det opplegget som er skissert i pkt. 4.

Forskerforbundet vil opplyse om at flertallet av de ansatte i virksomhetene ikke ønsker at institusjonen etableres som en stiftelse. Vi oppfatter interimsstyrets utredning om stiftelsesformen i høringsnotatet som mangelfull på flere punkter. Forskerforbundet savner en komparativ konsekvensutredning som blant annet tar for seg de ansattes rettigheter og betingelser i forhold til tilknytningsformene statlig forvaltningsorgan, forvaltningsorgan med særskilte fullmakter eller stiftelse. Det samme gjelder konsekvenser ved valg av arbeidsgivertilknytning.

Grunnlaget som foreligger om pkt. B gjør det dermed vanskelig å ta stilling til hva som er den best egnede tilknytningsformen av statlig forvaltningsorgan, forvaltningsorgan med særskilte fullmakter og stiftelse. Dersom man ikke skal opprettholde dagens form for tilknytning som er statlig forvaltningsorgan, er forvaltningsorgan med særskilte fullmakter en naturlig løsning. Uansett tilknytningsform er det viktig å få presisert at de ansattes rettigheter og plikter må opprettholdes. Dette gjelder for eksempel medlemskap i Statens pensjonskasse og ansattes rettigheter knyttet til lønns- og arbeidsvilkår som følger av lov- og avtaleverk. Rettigheter som kan utledes av tjenestemannsloven må opprettholdes og videreføres. Lokale særavtaler og vedtak som vedrører de ansattes rett til å drive forsknings- og utviklingsarbeid må videreføres.

Forskerforbundet mener derfor at Nasjonalgalleriet, Riksutstillinger og Museet for samtidskunst også i fremtiden må forbli statlige virksomheter, alternativt forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Hvis dette betyr at de museene som p.t. er stiftelser ikke kan bli en del av den nye institusjonen, kan man alternativt samorganisere de tre institusjonene som ikke er stiftelser.

C) Forslag om at den nye institusjonen skal ha ett styre, og at den skal overta det drifts- og personalansvar som i dag ligger i de nåværende stiftelsene.

Forskerforbundet er enige i at den nye institusjonen skal ha ett styre dersom den blir en stiftelse, og at den skal overta det drifts- og personalansvar som i dag ligger i de nåværende institusjonene. Avdelingsdirektørene bør være fagpersoner. Topplederen bør i tillegg til å være en fagperson også ha økonomisk og administrativ erfaring og lederegenskaper.

Forskerforbundet mener at de ansatte bør være solid representert i styret.

D) Forslag om at etter 1. juli 2003 består nåværende stiftelser med ansvar for bygninger og fonds, samt eiendomsrett til de samlingene som pr. 1. juli 2003 var i stiftelsenes eie.

Forskerforbundet mener de ulike former for ansvar og rettigheter for institusjonene ikke er tilstrekkelig utredet. Det foreligger for lite informasjon om hva dette forslaget innebærer og involverer dermed juridiske implikasjoner som det er vanskelig å ta stilling til.

Det stilles også spørsmål ved hvordan man kan ha ansvar for bygninger uten å ha midler til vedlikehold.

E) Forslag om at institusjonens navn skal være Nasjonalmuseet for kunst.

Forskerforbundet kan ikke uten videre støtte seg til forslaget fra interimsstyret. Ordet ”nasjonal” kan assosieres med en enkelt av institusjonene. Det er kommet opp flere forslag blant de ansatte; KVAD er et forslag fra gruppe B, Statens Museer er et annet forslag inspirert av våre naboland Danmark, Sverige og Finland. Et tredje forslag er MUKADO (MUseet for Kunst, Arkitektur og Design, Oslo). Et fjerde forslag fra Forskerforbundets lokallag er Statens kunstmuseer. Da unngår man sammenblanding med navnene på noen av institusjonene som er innlemmet og markerer samtidig mangfoldet.

F) Forslag om at samlingsansvaret endres for Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst og Henie Onstad kunstsenter, slik det er skissert i pkt 5, s. 9-11.

Forskerforbundet er enig i at samlingsansvaret for Kunstindustrimuseet og Norsk arkitekturmuseum forblir slik det er. Vi har imidlertid innvendinger mot samlingsansvaret for billedkunstsamlingene. At interimstyret ”vil legge til rette for at både historisk kunst, den nyere tids kunst og samtidskunsten skal få best mulig vilkår innenfor den nye institusjonen” støttes av Forskerforbundet.

Forskerforbundet kan likevel ikke si seg enig i interimstyrets forslag slik det er skissert i notatet, blant annet fordi det ikke er klart nok definert hva endret samlingsansvar innebærer. Vage uttrykk som ”spisses og rendyrkes” for å beskrive Museet for samtidskunst som avdeling, samt definisjoner av museets kunstområde som ”det dagsaktuelle og de seneste årenes kunst” betraktes som lite utdypende og oppklarende. Vi kan heller ikke se hva som ligger i at Henie Onstad Kunstsenter rendyrkes som en programmeringsenhet og formidlingsarena.

Forslaget om at Nasjonalgalleriet overtar samlingsansvaret for både nyere og eldre kunst med det betydelige forvaltningsansvar dette vil medføre, vurderer Forskerforbundet som uheldig. Skal Nasjonalgalleriet overta det meste av samlingene, svekkes Museet for samtidskunst for et samlingsansvar der kompetansen allerede er omfattende. Det er viktig å bevare den unike og gode kompetansen Museet for samtidskunst har opparbeidet på alle områder innenfor sine fagfelt, både kunstfaglig, formidlingsmessig og samlingsrelatert. Skal man likevel ha et konkret forslag på dette nivået går Forskerforbundet inn for en todeling av samlingsansvaret der ansvaret for kobberstikk- og håndtegningsamlingen og eldre billedkunst ligger under Nasjonalgalleriet, mens nyere kunst (modernismen) og samtidskunsten ligger under Museet for samtidskunst.

Samlingenes forutsetninger, statutter og integritet må ivaretas. Vi finner det derfor vanskelig å akseptere forslaget slik det er skissert i pkt. 5, s. 9–11. Forskerforbundet er enige i at 1900-tallets kunst bør opprioriteres, men det bør ikke opprettes noen egen ”1900-talls avdeling” ved Nasjonalgalleriet. Arbeidet bør inngå i de ordinære avdelingene, som må styrkes personalmessig. Vi finner det som nevnt ikke riktig at Museet for samtidskunsts (Mfs) samlinger i sin helhet skal overføres til Nasjonalgalleriet, og at Mfs kun skal beskjeftige seg med ”dagsaktuelle”. Da har man to slike arenaer, Mfs og Henie Onstad Kunstsenter, samt et enormt samlingsforvaltnings- og formidlingsansvar lagt på Nasjonalgalleriet.

Når det gjelder institusjonenes arkiver, er det viktig at dette også behandles som samlinger, som skal bevares, registreres og gjøres tilgjengelige. Se eget vedlegg.

G) Forslag om at i fase 1 organiseres Nasjonalmuseet for kunst med disse avdelingene med linjeansvar:
Nasjonalgalleriet
Museet for samtidskunst
Kunstindustrimuseet
Norsk arkitekturmuseum
Riksutstillinger
Henie Onstad kunstsenter.
Fellestjenester.

Forskerforbundet er enig i at linjeansvar organiseres som foreslått av interimstyret. Vi vil likevel få påpeke at det er av stor betydning av det i avdelingene fellestjenester kommer inn en sterk kompetanse innen arkivering. Alle institusjonene har et arkivmateriale som er et viktig forskningsmateriale, både historisk og kontemporært.

H) Forslag om at man i organiseringen av Nasjonalmuseet for kunst baserer seg på prinsippene om linjeansvar og koordineringsansvar, slik de er beskrevet i pkt. 5, s. 11-12.

Slik interimstyret skisserer koordineringsansvar og linjeansvar fremstår det, etter Forskerforbundets oppfatning, som noe uklart. Dermed er det vanskelig å få en forståelse for hvordan dette skal organiseres. Det blir viktig å presisere hvordan koordineringsarbeidet skal fungere og hvilke forventninger som stilles til ansvaret. Et prinsipp for koordineringsfunksjonen må være at det innebærer samarbeid og utviklingsarbeid på tvers av avdelingene innenfor de ulike fagområdene, og at det har form av faglige fora. Vi erkjenner at koordineringsarbeid er en krevende arbeidsform.

Forskerforbundet er i utgangspunktet skeptisk til etableringen av koordineringsfunksjonene og stiller spørsmål ved om det er behov for å tilføre nye ressurser for å få dette koordineringsarbeidet til å virke. Skal koordineringsansvaret oppfattes som annet enn faglige fora, må avdelingene settes i stand til å utøve og delta i koordineringsarbeidet, noe som krever styrking av kapasitet og ressurser. Vi presiserer at det ikke kan avgis bemanningsressurser/arbeidskapasitet til disse oppgavene på bekostning av arbeidet i avdelingene.

I) Forslag om at man i første fase etablerer koordineringsansvar for følgende funksjoner:
Forskning og utviklingsarbeid (FoU)
Dokumentasjons-, foto- og bibliotekoppgaver
Registrering og katalogisering
Magasinering og konservering
Formidlingsoppgaver som skoletjeneste, omvisningsopplegg, aktiviteter, publikasjoner
Større utstillingsprosjekter.

Det vises til pkt. H. Vi savner en presisering av oppgavene i funksjonene, og en grenseoppgang mellom koordineringsansvar, fellesfunksjon og hva som skal utføres ved avdelingene. Det er også viktig at oppretting av fellesfunksjonene ikke medfører ytterligere byråkratisering.

Når det gjelder magasinering, konservering og formidlingsoppgaver kan dette vanskelig koordineres så lenge man ikke er samlokalisert.

Forskerforbundet stiller spørsmål ved om samorganisering fase 1 opprettet allerede 01.01.03 lar seg gjennomføre. Så lenge det organisatoriske, inklusive lokaliteter og samlokalisering ikke synes gjennomtenkt eller avklart, er det vanskelig å se at samorganisering fra 01.01.03 er praktisk mulig.

Med vennlig hilsen
NORSK FORSKERFORBUND

Sigrid Lem
Ass. generalsekretær

Brita Alsos
Juridisk rådgiver

Vedlegg: Uttalelse om arkivmaterialet som finnes ved museene